Gå til hovedinnhold

Alvorlige anklager mot Würmstuggu


Würmstuggu-redaksjonen har mottatt nok et brev.

Hvi publiserer I fabrikerede Breve? Denne «Ananias Enoksen» som, på Vegne af sin familie efterlyster Stof om Vildmarksliv og Raad om Hygiene (Würmstuggu 27. September) eksisterer ganske enkelt ikke. Det ved jeg med en stor Grad af Sikkerhed, for jeg har levet alle mine Aar i Lillesand, og jeg kan med Haanden paa Hjertet forsikre eder om at jeg aldrig har mødt nogen med dette Navn. Jeg maa indrømme at jeg har svært for at tage denne «Blogg» paa Alvor naar jeg leser slikt som dette.

Med ærbødig Hilsen
Ronny Larsen
Lillesand


Det er sandelig ikke saa rent lidet frækt af Dem at beskylde os for å fabrikere de Indlæg vi publiserer. Vi er en Publikation med Integritet, og vi forlanger at Læserne tror på det vi skriver. Maaske Brevskriveren blot vilde være anonym og fandt op et navn? Det har De maaske ikke tænkt paa? Vi ber Dem venligst vise os Respekt. Har De forresten hørt det sidste Pladealbumet til DragonForce? Extreme Power Metal udkom just igaar, og selv om det indeholder flere Kompositioner af tiptop Kvalitet, er det i det store og hele et svagere Album end de foregaaende udgivelsene fra dette Orchesteret. Dette er i øvrigt det første Albumet der pianist Vadim ikke medvirker. «Highway to Oblivion», «Troopers of the Stars» og «Razorblade Metdown» er alle udmærkede Power Metal-Sange med Hurtighed, Melodi og imponerende Gitarsoli, slik Publikum efterhånden er blevet vandt med fra denne London-baserede Sekstetten. Og der hersker ingen Tvivl om at den haarde og hurtige saakaldte «Cover-Versionen» af «My Heart Will Go On» faar Mundvigene til at trække sig ud i et Smil. Men der er desværre ogsaa endel Kompositioner paa dette albumet der holder lavt Tempo, eller har uinteressante Melodier. Alt i alt maa jeg jeg sige, at jeg er en Smule skuffet. Men det kan jo skyldes at jeg den sidste Tiden har hørt meget paa deres bedste Album, Ultra Beatdown. Men undertegnede kan ikke andet end beundre et Shred-orienteret Rockband der uden Blygsel bruger Titler som «Cosmic Power of the Infinite Shred Machine» paa sine Sange. Würmstuggu-Redaktionen ser i alle Tilfælle frem til næste Gang DragonForce gæster Oslo. 

Med venlig Hilsen
Würmstuggu-Redaksjonen


Bilder: Anders Zorn/Dragonforce

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...