Gå til hovedinnhold

Spisestuggu: Brødskive med ost



«Brødskive med ost» er en klassiker i norsk mattradisjon. Dette er en rett som egner seg ypperlig til frokost, lunsj eller hvis man bare trenger et raskt måltid. Noen spiser det til og med til middag. Selv liker jeg å ha med brødskiver med ost i matpakken. Og det beste av alt er at denne retten er mye enklere å tilberede enn mange tror. Det eneste som kreves, er litt erfaring og godt håndlag.


Du trenger

Brød

Ost

Smør eller margarin om ønskelig


Fremgangsmåte:

Velg et brød du liker. Selv om et brød med høy grovhetsgrad optimaliserer helsegevinsten, spiller det egentlig ingen rolle om dine preferanser baserer seg på smak eller sunnhet. Skjær en skive av brødet med en egnet kniv. Pass på at skiven blir så rett som mulig. Tykkelsen bestemmer du selv. Selv foretrekker jeg tynne eller middels tykke brødskiver. Legg brødskiven på en ren asjett. Denne vil beskytte brødskiven mot eventuelle bakterier som måtte befinne seg på kjøkkenbenken eller bordet. 


Smør et tynt lag med smør eller margarin på brødskiven. Til dette kan du bruke en smørkniv eller en annen kniv uten skarp egg. Smør/margarin kan selvfølgelig sløyfes om du ønsker en sunnere brødskive eller ikke synes dette gir en smak du liker. Finn frem en ostehøvel, og skjær så mange osteskiver du synes du trenger. Husk at en skarp ostehøvel gjerne gir større osteskiver enn en sløv en. Prøv å unngå at osten blir deformert av ujevn skjæring. Ideelt sett bør osten dekke så mye av skiven at selve brødet blir usynlig om man beskuer brødskiven ovenfra i rett vinkel. Om du ønsker en litt mer «edgy» brødskive, kan du legge på et stykke paprika eller en agurkskive. 


Nå er maten ferdig og klar til å spises, eller pakkes inn for senere konsumpsjon. Vel bekomme!


Kommentarer

  1. Ganske usympatisk å lage seg matpakke! Om du ønsker å være folkelig burde du spise ute i stedet. Matpakker er kun for de fattige, og dette er et hån mot dem som sliter mest i samfunnet!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for tankevekkende innspill. Kjør debatt!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib