Würmstuggu

Idag, 2. november, fyller Steve Ditko 86 år. Würmstuggu gratulerer den idiosynkratiske og gåtefulle tegneserieskaperen med dagen. Her er et bilde fra en av hans beste Mr. A-historier.

I disse dager er det 57 år siden Janos Kadar overtok som generalsekretær for det ungarske kommunistpartiet, noe som innebar en posisjon som de facto statsleder. Utnevnelsen skjedde i forbindelse med den Sovjetiske invasjonen som tok knekken på den ungarske revolusjonen ledet av Imre Nagy , og Kadars mandat var å bringe den kommunistiske normaliteten tilbake til landet. I motsetning til Nagy hadde ikke Kadar noen illusjoner om at sosialismen lot seg kombinere med en demokratisk rettsstat. Men paradoksalt nok fant det under hans lederperiode sted en utvikling i liberal retning i Ungarn, med økonomiske reformer og en viss oppmykning i regimets holdninger med hensyn til ytrings- og bevegelsesfrihet. Selv om landet fortsatte å være et repressivt diktatur, ble Ungarn gjerne kalt "den muntreste brakken i den sosialistiske leir". For de som har lyst til å vite mer om Kadar, kan det være en idé å lese Roger Goughs Kadar-biografi A Good Comrade (2006).

Det hevdes ofte fra islamkritisk hold at problemet med islam er at religionen aldri har gjennomgått en reformasjon . Dette vitner om mangelfull forståelse av den kristne reformasjonen. Den handlet aldri om å modernisere og liberalisere kristendommen. Det handlet snarere om det motsatte.  Blant de kristne reformatorene hersket det en oppfatning om at Romerkirken hadde tatt til seg for mye ikkekristelig tankegods. Den hadde tatt opp i seg førkristelige forestillinger fra antikk filosofi, særlig gjennom den skolastiske tradisjonen, og den hadde latt seg påvirke av den politiske utviklingen i Europa i senantikken og middelalderen og konsekrert dette tankegodset ved sakte, men sikkert å innlemme det i Kirkens lære. Ifølge reformatorene hadde Kirken rett og slett blitt for moderne og gitt avkall på den sanne kristne lære. Derfor var det viktig å reformere Kirken for å bringe den tilbake til den opprinnelige kristendommen slik den ble preket og praktisert i sin tidlige historie....

Tom Rob Smith: Child 44 (2008) Ein framifrå kriminalroman der handlinga er lagt til Moskva i 1950-åra. Ein seriemordar herjar i eit land der styresmaktene hevdar at kriminalitet ikkje eksisterer. MGB-agent Leo Demidov etterforskar saka og finn spor som går attende til hungersnauden i 1930-åra. Romanen er godt skrive og spanande frå byrjing til slutt. Smith får også fram det politiske og ideologiske klimaet som herska i Sovjetunionen på denne tida på ein fin måte, og han beskriv med truverde korleis politiske føringar frå leiinga vanskeleggjer etterforskninga. Child 44 er ein glimrande thriller som kombinerer spaning og god historieforteljing med historisk og politisk innsikt. Kurt Vonnegut: Slaughterhouse-Five (1969) Vonneguts meisterlege roman om bombinga av Dresden under den andre verdskrigen er ein av dei verkelege klassikarane innan den amerikanske etterkrigslitteraturen. Boka handlar om Billy Pilgrim, ein mann som er "unstuck in time" etter å ha blitt b...

Jacob Heilbrunn: They knew they were right - The Rise of the Neocons (2009) Interessant og informativ bok om neokonservatismens fremvekst i amerikansk politikk, fra dens røtter i det venstreorienterte jødiske tidsskriftet Commentary , via ørkenvandringen i det demokratiske partiet på 1960- og 70-tallet til dens plass ved maktens bord i Reagan -administrasjonen og dens foreløbige - og forhåpentligvis endelige - maktpolitiske høydepunkt under George Bush Jr.s presidentperiode. De neokonservative har aldri vært noen massebevegelse, det har snarere vært et eliteprosjekt bestående av en gruppe intellektuelle med en særlig interesse for utenrikspolitikk og klassisk filosofi. Heilbrunn skriver inngående om neokonservatismens grunnleggere Irving Kristol og Norman Podhoretz og deres politiske utvikling på veien fra den marxistiske venstresiden til den politiske høyresiden i det republikanske partiet. Det blir også viet plass til filosofen Leo Strauss ' innflytelse på den neokonservativ...

Ilan Pappé:  The Ethnic Cleansing of Palestine (2006) Den israelske historikeren Ilan Pappés bok om den etniske renskningen i det palestinske mandatområdet som ledsaget opprettelsen av staten Israel i 1948, er ikke bare veldokumentert og grundig, den er også et viktig korrektiv til den ideologisk motiverte historieskrivningen som har dominert ved de israelske universitetene siden 1948. Pappé utpeker David Ben Gurion som arkitekten og Haganah og Irgun som hans redskaper i en kampanje som tok sikte på å skape en jødisk stat mest mulig fri for arabiske innbyggere. Geoff Klock: How To Read Superhero Comics And Why (2003) Pretensiøs litteraturteoretisk drøvtygging av tegneserier av sterkt vekslende kvalitet om menn i farvesprakende kostymer som løser verdensproblemene ved hjelp av vold. Czeslaw Milosz: Det trellbundne sinn (norsk utg 1981, opprinnelig utgitt 1953) At totalitære ideologier har en sterk tiltrekningskraft på intellektuelle er intet nytt og er fortsat...

Et berg av knokler ligger skjult i jord så sort og dyp som djevelens endetarm. Og her og der kan ennå finnes spor av udåden. En sommerlig og varm septemberdag i tre og tredve kom  et lag av unge menn til denne egn med spader, våpen og doktrinen som i tidens fylde skulle bli som stein i sultne mager. Kornet tok de med til lagre som ble voktet dag og natt av væpnede soldater. De som ble igjen avled i stillhet. Glemt, forlatt av fremskrittet, en pris betalt for seier i kampen om Historiens videre veier.

David Hine og Shaky Kane: Bulletproof Coffin (2010-11) Bulletproof Coffin: Disinterred (2012) Dette må vere nokre av dei beste teikneseriane som har kome ut dei seinaste åra. Handlinga dreier seg om nokre fiktive teikneseriar frå femtitalet som hovudpersonen kjem over medan han tømmer eit dødsbu. Dette viser seg å få ein særs merkeleg innverknad på livet hans. Det spesielle med desse fiktive teikneseriane er at dei er skrive og teikna av David Hine og Shaky Kane , dei same serieskaparane som står bak sjølve Bulletproof Coffin . Dette er ein postmoderne superheltserie full av intertekstuelle referansar og ein god dose metafiksjon, og handlinga går heile tida ut og inn av fleire ulike røyndomsplan. Seriane er smart skrive og godt teikna og burde appellere til alle som likar kvalitetsteikneseriar, men det er nok ein fordel å ha ein viss kjennskap til eldre amerikanske teikneseriar. Rick Veitch: The One - The Last Word In Superheroics (1985-86) Bratpack (1990) The Maximortal ...

Orlando Figes: The Whisperers - Private Life In Stalin's Russia (2007) Hundretusener ble myrdet av de kommunistiske myndighetene under Den store terroren i Sovjetunionen 1937-38. Mest kjent er Zinovjev, Kamenev, Bukharin, Rykov og de andre lederskikkelsene som ble dømt til døden i de store Moskva-prosessene, men de aller fleste av ofrene for terroren var vanlige borgere. Det er disse denne boken handler om. Orlando Figes følger et knippe familier som på et eller annet vis fikk føle Terroren på kroppen. Han har gransket brev, dagbøker og annet skriftlig materiale og foretatt intervjuer med pårørende og slektninger. Boken er kronologisk bygget opp, og vi møter hovedpersonene i de ulike fasene av Sovjetunionens historie frem til Stalins død. En glimrende bok. Philip Short: Pol Pot - The History of a Nightmare (2004)  Saloth Sar var skolelæreren som ble øverste leder i det mest intenst brutale kommunistregimet verden noensinne har sett. Under dekknavnet Pol Pot var han led...

Frank Dikötter Mao's Great Famine: The History of China's Most Devastating Catastrophe, 1958–62 Bloomsbury, 2010 Menneskeskapte sultkatastrofer var gjennom hele det 20. århundret et av kommunismens fremste varemerker. Motivert av ønsket om å omforme samfunnet etter marxist-leninistiske linjer igangsatte  de kommunistiske regimene politiske tiltak som gang etter gang resulterte i hugersnød. Vi så sette i Sovjetunionen i 1921 og 1932-1933 (det såkalte Holodomor ), vi så det i Kambodsja på 1970-tallet, i Etiopia på 1980-tallet og i Nord-Korea på 1990-tallet. Men den politisk initierte hungersnøden som kostet klart flest menneskeliv, var den som fulgte av "Det store spranget" i Kina i 1958-62. Etter modell fra Stalins kollektiviserings-og industrialiseringsprosjekt i forbindelse med den første femårsplanen, ønsket Mao og det kinesiske kommunistpartiet å omforme det agrare Kina til en moderne sosialistisk industrinasjon på rekordtid. Dette innebar kollektiv...

Han løfter hendene som for å takke sin skaper, renser halsen og ser ned på bunken med papirer, knytter neven og myser. Så begynner han å snakke. Om mønstrene som ingen våger se av frykt for å forgå i angst og beven, om spor av fordums destruktive makter i fremskrittstroens mørke retorikk og i den hule prestelige tale. Hans ord er klare, rene. Han forakter de slavebundnes blinde dogmatikk og slavebinderne med horn og hale. En mektig ild skal vi begjærlig tenne. Skal folket vekkes, må Europa brenne.

Mye kan sies om de nye bestemmelsene om religionsfaget i grunnskolen. At faget får et nytt navn - KRLE - er språklig kosmetikk og ren symbolpolitikk på samme måte som den forrige navneendringen i 2008.  Begge navneendringene er blitt drevet frem av krefter forblindet av en tankegang som mildt sagt har et avslappet forhold til virkelighetens verden. Med utgangspunkt i et ønske om å kristne staten har sterke krefter i Kristelig Folkeparti ønsket å beholde statskirkeordningen, på samme måte som Arbeiderpartiet har ønsket det samme, men da utfra et ønske om å statliggjøre kirken. Å legge en K til RLE er like tom symbolikk som navneendringen fra KRL til RLE, som ble drevet frem av bl. a "livssynsorganisasjonen" Human-Etisk Forbund .  Både statskirke-KrF'ere og antikirkelige ateister ser seg blinde på formaliteter og tror disse formalitetene kan brukes som brekkstang for å for å tvinge sitt sneversyn på befolkningen. Selvsagt har man måttet sløse bort en betyde...

Jim Starlins kosmiske Marvel-serier fra 70-årene, først og fremst Captain Marvel og Warlock , representerte et friskt pust, både for Marvel, som på mange måter gikk på kreativ tomgang etter at Jack Kirby hadde forlatt forlaget i 1970, og for superheltgenren i sin alminnelighet. Starlin kombinerte popfreudianisme, psykedelia og kosmisk metafysikk med et visuelt rammeverk bygget på Steve Ditko og Jack Kirbys ikonografi og Jim Sterankos innovative fortellerteknikker, og ga det hele et personlig uttrykk preget av hans erfaringer som Vietnam-veteran og bruker av bevissthetsutvidende droger. Han tilførte gamle superhelter nye karaktertrekk, nye krefter og ny konseptuell utforming. Den militaristiske Captain Marvel fikk "kosmisk bevissthet", hvilket blant annet innebar at han gikk fra å være "kriger" til å bli "beskytter", hvilket i tråd med tidsånden også innebar at han gikk opp en divisjon som superhelt med hensyn til superkrefter (hva er vel superhelt...

Idag er det 70 år siden redningsaksjonen som reddet de fleste danske jøder fra den nazistene, ble igangsatt. Ca. 7800 jøder ble transportert med båt fra det okkuperte Danmark til det nøytrale Sverige i løpet av oktober 1943. Artwork: Gerry Talaoc Denne hendelsen danner bakteppet for Unknown Soldier -historien "8000 to One" av David Michelinie og Gerry Talaoc . Historien ble utgitt i 1974 i Star Spangled War Stories nr. 183 og er et av høydepunktene i Michelinie og Talaocs kriminelt oversette og undervurderte run på serien. Disse historiene er faktisk noe av det beste som er utgitt av krigstegneserier fra DC, og mange av dem er langt mer nyanserte og flertydige enn Kanigher og Kuberts ofte bejublede Sgt. Rock-historier. Cover: Joe Kubert

Niall Ferguson: Civilization - The West and the Rest (2012) Interessant bok om hvordan Vesten i løpet av de siste 500 år klarte å bli den dominerende sivilisasjon i verden. Ferguson tar utgangspunkt i seks aspekter, eller "funksjonelle komplekser", ved de vesteuropeiske samfunn som i kombinasjon skulle vise seg å bli x-faktoren bak Vestens eventyrlige suksess. Han kaller disse "the six killer apps" 1. Konkurranse (politisk, økonomisk, militært) 2. Videnskap (akademisk og militær) 3. Eiendomsrett og den betydning dette fikk for utviklingen av stabile representative politiske institusjoner) 4. Medisin 5. Forbrukersamfunnet 6. Arbeidsetikken (spesielt knyttet til protestantisk kristendom, jf. Max Weber) Boken er godt skrevet og argumentene er overbevisende. Strukturen er ryddig og lettfattelig, samtidig som Ferguson ikke skyr unna å gå i dybden der det trengs. Selv om tonen tidvis er polemisk og har et visst preg av pessimisme på vegne av det euro...

En falmet guddom skimter bak et slør av tåkedis et landskap fullt av grøde. Han husker ennå hvordan det var før de brysomme soldatene fra sør med sverd i hånd la landsbyene øde. Erobrerne var sterke menn i kjødet, men óg i ånden. Med seg bar de bud om orden, makt og elver farvet røde av blod fra fiender som heller døde enn å gi avkall på sin falne gud. Så ble det skrinne jordsmonn her i nord besvangret av soldater, bønder, ord fra Syden. Nye guder inntar tronen. Nå ryddes plass for Sivilisasjonen. Illustrasjon: Jack Kirby

Niall Ferguson er en av de historikerne jeg leser med størst interesse. Den sprenglærde skottens bøker vitner om et vidt interessefelt, en formidabel formidlingsevne og en uredd holdning til å innta upopulære standpunkter. Han har en inngående kjennskap til økonomiske og intellektuelle tendenser som har formet historien, og måten han skildrer ideologisk tankegods på, er original og ofte med en klar relevans for dagens samfunn og mulige videre utviklingslinjer. Ferguson legger ikke skjul på sin konservative grunnholdning, og har derfor blitt lagt for et visst hat av enkelte på venstresiden, men det er ingen tvil om at hans historiske innsikter er verdifulle uansett hvilken politisk verdensanskuelse man innehar. Empire  -  How Britain Made the Modern World (2003) Det britiske imperiet hadde både sine negative og positive sider. De negative sidene er de som vanligvis vies mest oppmerksomhet i moderne historiske fremstillinger. I denne boken tar Ferguson til orde for at ...

Det er et selsomt instrument som hviler i bojarens hender. Melodien lyder kjent, men jeg kan ikke si jeg kjenner ordene. Det er et ungt og kraftfullt versemål som tenner gnisten i et gammelt, tungt og markspist hjerte. Sjelen brenner ved de ord som synges her, og melodiens fylde renner seig som honning, søt som bær, og etterlater tomhet når den ender.

Språk er makt. Ikke bare er språket et mektig våpen i hendene på de som vet å bruke det riktig og effektivt, språket har også makt over hvordan vi tenker og hvilke oppfatninger vi danner oss av verden rundt oss. På samme måte som samfunnet forandrer seg, forandrer språket seg. Dette kan skje på en organisk måte, der den alminnelige språkbruken gjennomgår en forandring som reflekterer de endrede holdninger i samfunnet, eller på en mer proaktiv måte gjennom politiske vedtak. Her har Språkrådet spilt en overmåte viktig rolle. Likevel må det medgis at språket er en seig materie. Spesielt skriftspråket har ofte vært en hemsko for progressive strømninger i samtiden. Heldigvis har vi i Norge vært velsignet med en opplyst øvrighet som har vært klar over den politiske sprengkraften som finnes i det talte og skrevne ord, og som derfor har latt den offentlige språkbruk preges av fremskrittets ideer. I Norge snakker vi ikke lenger om lærerinner , sykepleiersker og koldjomfruer , o...

Så du skyggen under treet der de unge piker danser som i transe denne aften? Se, de stanser og musikken stilner. Flere må ha sett den. Her på sletten under fjellet sløves sansene om kvelden. Bare bitre kråkehyl og åtsellukt kan vagt fornemmes. Noen drar hit for å glemme, noen for å gjenoppvekke fortiden, og noen for å miste alt de har av ære. Hør, en mektig stemme skjærer gjennom stillheten, forkynner: Så du skyggen under treet... Illustrasjon: Jack Kirby

I mange fattige og/eller ufrie land utgjør de store ungdomskullene en potensiell trussel for den politiske stabiliteten. Det er ingen tilfeldighet at borgerkrigsherjede land ofte har en befolkningspyramide som ser omtrent slik ut:   Det er særlig de unge som trekkes mot islamisme og andre radikale ideologier, og i land der radikale bevegelser klarer å gripe makten er det i stor grad blant de unge de rekrutterer tilhengere og medløpere.  De demokratiske, kapitalistiske landene i Vesten har den fordelen at ungdommen utgjør en mindre andel av den totale befolkningen. Her ser gjerne befolkningspyramiden slik ut:  I tillegg har den kapitalistiske økonomien og det medfølgende frie kulturlivet i disse landene utviklet musikkgenrer som punkrock, hardcore og heavy metal, genrer som i særlig grad apellerer til ungdom, og der det tekstlige innholdet for en stor del dreier seg rundt opprør mot sosiale konvensjoner, symbolsk vold og politisk status quo. Punkrocken k...