Gå til hovedinnhold

Mao's Great Famine



Frank Dikötter

Mao's Great Famine: The History of China's Most Devastating Catastrophe, 1958–62

Bloomsbury, 2010


Menneskeskapte sultkatastrofer var gjennom hele det 20. århundret et av kommunismens fremste varemerker. Motivert av ønsket om å omforme samfunnet etter marxist-leninistiske linjer igangsatte  de kommunistiske regimene politiske tiltak som gang etter gang resulterte i hugersnød. Vi så sette i Sovjetunionen i 1921 og 1932-1933 (det såkalte Holodomor), vi så det i Kambodsja på 1970-tallet, i Etiopia på 1980-tallet og i Nord-Korea på 1990-tallet.


Men den politisk initierte hungersnøden som kostet klart flest menneskeliv, var den som fulgte av "Det store spranget" i Kina i 1958-62. Etter modell fra Stalins kollektiviserings-og industrialiseringsprosjekt i forbindelse med den første femårsplanen, ønsket Mao og det kinesiske kommunistpartiet å omforme det agrare Kina til en moderne sosialistisk industrinasjon på rekordtid. Dette innebar kollektivisering av landbruket (og innføring av en rekke eksperimentelle jordbruksmetoder for å effektivisere produksjonen) og en storstilt satsning på industrialisering, spesielt stålproduksjon (blant annet ved hjelp av såkalte bakgårdssmelteovner). Resultatet ble en katastrofe med enorme menneskelige omkostninger. Minimum 45 millioner mennesker døde av sult eller av statsinitiert vold i løpet av disse årene.


Den Hong Kong-baserte historikeren Frank Dikötter har skrevet en rystende bok om et vanvittig kapittel i vår nære historie. Han beskriver hvordan en totalitær og virkelighetsfjern ideologi kan få et regime til å fjerne næringsgrunnlaget til befolkningen og hvordan den samme ideologien kan legge til rette for politiske mekanismer som vanskeliggjør muligheten til å gripe inn når det begynner å gå opp for lederne hva det er som faktisk skjer. For selv om hungersnøden i første rekke rammet bøndene og regimet forsøkte å skjerme bybefolkningen, var nok Mao i mindre grad enn Stalin opptatt av straffe bøndene ved å sulte dem i hjel, som tilfellet hadde vært i Sovjet 1932-33. Med utgangspunkt i hittil ukjent kildemateriale har Dikötter oppgradert dødstallene ganske betraktelig i forhold til tidligere historiske studier, og han gir et levende bilde av forholdene i landet.


Boken kan trygt anbefales.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

Spisestuggu: Brødskive med ost

«Brødskive med ost» er en klassiker i norsk mattradisjon. Dette er en rett som egner seg ypperlig til frokost, lunsj eller hvis man bare trenger et raskt måltid. Noen spiser det til og med til middag. Selv liker jeg å ha med brødskiver med ost i matpakken. Og det beste av alt er at denne retten er mye enklere å tilberede enn mange tror. Det eneste som kreves, er litt erfaring og godt håndlag. Du trenger Brød Ost Smør eller margarin om ønskelig Fremgangsmåte: Velg et brød du liker. Selv om et brød med høy grovhetsgrad optimaliserer helsegevinsten, spiller det egentlig ingen rolle om dine preferanser baserer seg på smak eller sunnhet. Skjær en skive av brødet med en egnet kniv. Pass på at skiven blir så rett som mulig. Tykkelsen bestemmer du selv. Selv foretrekker jeg tynne eller middels tykke brødskiver. Legg brødskiven på en ren asjett. Denne vil beskytte brødskiven mot eventuelle bakterier som måtte befinne seg på kjøkkenbenken eller bordet.  Smør et tynt lag med smør eller margar...