Gå til hovedinnhold

Mao's Great Famine



Frank Dikötter

Mao's Great Famine: The History of China's Most Devastating Catastrophe, 1958–62

Bloomsbury, 2010


Menneskeskapte sultkatastrofer var gjennom hele det 20. århundret et av kommunismens fremste varemerker. Motivert av ønsket om å omforme samfunnet etter marxist-leninistiske linjer igangsatte  de kommunistiske regimene politiske tiltak som gang etter gang resulterte i hugersnød. Vi så sette i Sovjetunionen i 1921 og 1932-1933 (det såkalte Holodomor), vi så det i Kambodsja på 1970-tallet, i Etiopia på 1980-tallet og i Nord-Korea på 1990-tallet.


Men den politisk initierte hungersnøden som kostet klart flest menneskeliv, var den som fulgte av "Det store spranget" i Kina i 1958-62. Etter modell fra Stalins kollektiviserings-og industrialiseringsprosjekt i forbindelse med den første femårsplanen, ønsket Mao og det kinesiske kommunistpartiet å omforme det agrare Kina til en moderne sosialistisk industrinasjon på rekordtid. Dette innebar kollektivisering av landbruket (og innføring av en rekke eksperimentelle jordbruksmetoder for å effektivisere produksjonen) og en storstilt satsning på industrialisering, spesielt stålproduksjon (blant annet ved hjelp av såkalte bakgårdssmelteovner). Resultatet ble en katastrofe med enorme menneskelige omkostninger. Minimum 45 millioner mennesker døde av sult eller av statsinitiert vold i løpet av disse årene.


Den Hong Kong-baserte historikeren Frank Dikötter har skrevet en rystende bok om et vanvittig kapittel i vår nære historie. Han beskriver hvordan en totalitær og virkelighetsfjern ideologi kan få et regime til å fjerne næringsgrunnlaget til befolkningen og hvordan den samme ideologien kan legge til rette for politiske mekanismer som vanskeliggjør muligheten til å gripe inn når det begynner å gå opp for lederne hva det er som faktisk skjer. For selv om hungersnøden i første rekke rammet bøndene og regimet forsøkte å skjerme bybefolkningen, var nok Mao i mindre grad enn Stalin opptatt av straffe bøndene ved å sulte dem i hjel, som tilfellet hadde vært i Sovjet 1932-33. Med utgangspunkt i hittil ukjent kildemateriale har Dikötter oppgradert dødstallene ganske betraktelig i forhold til tidligere historiske studier, og han gir et levende bilde av forholdene i landet.


Boken kan trygt anbefales.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H