Gå til hovedinnhold

Mao's Great Famine


Frank Dikötter: Mao's Great Famine (2010)
Menneskeskapte sultkatastrofer var gjennom hele det 20. århundret et av kommunismens varemerker. Motivert av ønsket om å omforme samfunnet etter marxist-leninistiske linjer igangsatte  de kommunistiske regimene politiske tiltak som gang etter gang resulterte i hugersnød. Vi så sette i Sovjetunionen i 1921 og 1932-1933 (det såkalte Holodomor), vi så det i Kambodsja på 1970-tallet, i Etiopia på 1980-tallet og i Nord-Korea på 1990-tallet.

Men den politisk initierte hungersnøden som kostet klart flest menneskeliv, var den som fulgte av "Det store spranget" i Kina i 1958-62. Etter modell fra Stalins kollektiviserings-og industrialiseringsprosjekt i forbindelse med den første femårsplanen, ønsket Mao og det kinesiske kommuistpartiet å omforme det agrare Kina til en moderne sosialistisk industrinasjon på rekordtid. Dette innebar kollektivisering av landbruket (og innføring av en rekke eksperimentelle jordbruksmetoder for å effektivisere produksjonen) og en storstilt satsning på industrialisering, spesielt stålproduksjon (blant annet ved hjelp av såkalte balgårdssmelteovner). Resultatet ble en katastrofe med enorme menneskelige omkostninger. Minimum 45 millioner mennesker døde av sult eller av statsinitiert vold i løpet av disse årene.

Den Hong Kong-baserte historikeren Frank Dikötter har skrevet en rystende bok om et vanvittig kapittel i vår nære historie. Han beskriver hvordan en totalitær og virkelighetsfjern ideologi kan få et regime til å fjerne næringsgrunnlaget til befolkningen og hvordan den samme ideologien kan legge til rette for politiske mekanismer som vanskeliggjør muligheten til å gripe inn når det begynner å gå opp for lederne hva det er som faktisk skjer. For selv om hungersnøden i første rekke rammet bøndene og regimet forsøkte å skjerme bybefolkningen, var nok Mao i mindre grad enn Stalin opptatt av straffe bøndene ved å sulte dem i hjel, som tilfellet hadde vært i Sovjet 1932-33. Med utgangspunkt i hittil ukjent kildemateriale har Dikötter oppgradert dødstallene ganske betraktelig i forhold til tidligere historiske studier, og han gir et levende bilde av forholdene i landet.

Boken kan trygt anbefales.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et