sin skaper, renser halsen og ser ned
på bunken med papirer, knytter neven
og myser. Så begynner han å snakke.
Om mønstrene som ingen våger se
av frykt for å forgå i angst og beven,
om spor av fordums destruktive makter
i fremskrittstroens mørke retorikk
og i den hule prestelige tale.
Hans ord er klare, rene. Han forakter
de slavebundnes blinde dogmatikk
og slavebinderne med horn og hale.
En mektig ild skal vi begjærlig tenne.
Skal folket vekkes, må Europa brenne.
Kommentarer
Legg inn en kommentar