Gå til hovedinnhold

Nokre gode superheltteikneseriar

David Hine og Shaky Kane:
Bulletproof Coffin (2010-11)

Bulletproof Coffin: Disinterred (2012)

Dette må vere nokre av dei beste teikneseriane som har kome ut dei seinaste åra. Handlinga dreier seg om nokre fiktive teikneseriar frå femtitalet som hovudpersonen kjem over medan han tømmer eit dødsbu. Dette viser seg å få ein særs merkeleg innverknad på livet hans. Det spesielle med desse fiktive teikneseriane er at dei er skrive og teikna av David Hine og Shaky Kane, dei same serieskaparane som står bak sjølve Bulletproof Coffin. Dette er ein postmoderne superheltserie full av intertekstuelle referansar og ein god dose metafiksjon, og handlinga går heile tida ut og inn av fleire ulike røyndomsplan. Seriane er smart skrive og godt teikna og burde appellere til alle som likar kvalitetsteikneseriar, men det er nok ein fordel å ha ein viss kjennskap til eldre amerikanske teikneseriar.

Rick Veitch:

The One - The Last Word In Superheroics (1985-86)
Bratpack (1990)
The Maximortal
 (1992-93)



Rick Veitch er ein av dei mest allsidige serieskaparene som jobbar i dag. Han har arbeidd innanfor dei fleste sjangrar, men er kanhende mest kjend for sine horror-, sci-fi- og superheltseriar, som vanlegvis har ein god dose svart humor i botn. The One, Bratpack og The Maximortal er serier der han freistar å dekonstruere superheltsjangeren, litt på same måte som Alan Moore gjorde med t. d. Watchmen og Miracleman. Samstundes nyttar han sjangeren til å kommentere populærkulturelle fenomen og politiske tendensar. The One vart utgjeve på midten av 1980-tallet og handlar om statskontrollerte superheltar i ein kaldkrigskontekst, iblanda litt nyandeleg psykedelia. Serien bèr preg av det spente tilhøvet mellom dei to supermaktene i denne perioden. Bratpack er ein beksvart satire som tek for seg og problematiserer kid sidekick-fenomenet innan superheltsjangeren og inneheld eit blikk på baksida av valdsromantikken som pregar desse teikneseriane. The Maximortal er ein fiksjonalisert satirisk framstilling av liva til Jerry Siegel og Joe Shuster, skaparane av Superman og korleis dei blei rævkjørt av DC Comics. Serien fortel også kva Manhattan-prosjektet eigentleg gjekk ut på.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et