Gå til hovedinnhold

Den etterlyste reformasjonen


Det hevdes ofte fra islamkritisk hold at problemet med islam er at religionen aldri har gjennomgått en reformasjon. Dette vitner om mangelfull forståelse av den kristne reformasjonen. Den handlet aldri om å modernisere og liberalisere kristendommen. Det handlet snarere om det motsatte. 

Blant de kristne reformatorene hersket det en oppfatning om at Romerkirken hadde tatt til seg for mye ikkekristelig tankegods. Den hadde tatt opp i seg førkristelige forestillinger fra antikk filosofi, særlig Platon og Aristoteles, og den hadde latt seg påvirke av den politiske utviklingen i Europa i senantikken og middelalderen og konsekrert dette tankegodset ved sakte, men sikkert å innlemme det i Kirkens lære. Ifølge reformatorene hadde Kirken rett og slett blitt for moderne og gitt avkall på den sanne kristne lære. Derfor var det viktig å reformere Kirken for å bringe den tilbake til den opprinnelige kristendommen slik den ble preket og praktisert i sin tidlige historie. 

Det var dette ønsket om fornyelse basert på gamle sannheter som drev reformatorene Luther, Huus, Calvin, Zwingli og andre. Resultatet var en alvorstung, streng og nidkjær kristendom som slett ikke var noe liberalt alternativ til Den katolske kirke. Faktisk var reformasjonen en av de direkte årsakene til religionskrigene som herjet i Europa på 15- og 1600-tallet. Videre ser vi at det idag er de reformerte kirkene som teologisk står lengst fra katolisismen, som står for den strengeste, mest livsfiendtlige og fundamentalistiske kristendommen.

Innenfor islam har vi mange ganger sett bevegelser som har forsøkt å bringe islam tilbake til sine angivelige røtter. Politisk islam, eller islamisme, er bare den nyeste varianten, og denne representerer på mange måter et brudd med det historiske islam. Islamismens representanter og ser med den samme skepsis på det de oppfatter som religionens degenerering gjennom synkretisme og de mange kompromisser med sekulære krefter som inngår i den historiske utviklingen, som de kristne reformatorene så på utviklingen i Den katolske kirke. Derfor insisterer de på religionens primat ikke bare på den kulturelle, men også på den politiske og juridiske arena. 

Det er lett å se parallelene mellom Calvins klerikale diktatur i Geneve 1541-49, anabaptistenes eksesser i Münster 1534-35 og dagens islamistiske republikk i Iran. Alle tre er politiske manifestasjoner av reformasjoner innen sine respektive religioner. Nå har riktignok ikke alle religiøse reformbevegelser, hverken kristne eller islamske, politiske ambisjoner, men det kan være verdt å huske på at reformasjon ikke er ensbetydende med liberalitet og at det heller ikke alltid er kompatibelt med sekularisme.

Kommentarer

  1. Veldig interessant. Du har godt poeng, spesielt når du skriver ''Den handlet aldri om å modernisere og liberalisere kristendommen. Det handlet snarere om det motsatte.''

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

Spisestuggu: Brødskive med ost

«Brødskive med ost» er en klassiker i norsk mattradisjon. Dette er en rett som egner seg ypperlig til frokost, lunsj eller hvis man bare trenger et raskt måltid. Noen spiser det til og med til middag. Selv liker jeg å ha med brødskiver med ost i matpakken. Og det beste av alt er at denne retten er mye enklere å tilberede enn mange tror. Det eneste som kreves, er litt erfaring og godt håndlag. Du trenger Brød Ost Smør eller margarin om ønskelig Fremgangsmåte: Velg et brød du liker. Selv om et brød med høy grovhetsgrad optimaliserer helsegevinsten, spiller det egentlig ingen rolle om dine preferanser baserer seg på smak eller sunnhet. Skjær en skive av brødet med en egnet kniv. Pass på at skiven blir så rett som mulig. Tykkelsen bestemmer du selv. Selv foretrekker jeg tynne eller middels tykke brødskiver. Legg brødskiven på en ren asjett. Denne vil beskytte brødskiven mot eventuelle bakterier som måtte befinne seg på kjøkkenbenken eller bordet.  Smør et tynt lag med smør eller margar...