I disse dager er det 57 år siden Janos Kadar overtok som generalsekretær for det ungarske kommunistpartiet, noe som innebar en posisjon som de facto statsleder. Utnevnelsen skjedde i forbindelse med den Sovjetiske invasjonen som tok knekken på den ungarske revolusjonen ledet av Imre Nagy, og Kadars mandat var å bringe den kommunistiske normaliteten tilbake til landet. I motsetning til Nagy hadde ikke Kadar noen illusjoner om at sosialismen lot seg kombinere med en demokratisk rettsstat. Men paradoksalt nok fant det under hans lederperiode sted en utvikling i liberal retning i Ungarn, med økonomiske reformer og en viss oppmykning i regimets holdninger med hensyn til ytrings- og bevegelsesfrihet. Selv om landet fortsatte å være et repressivt diktatur, ble Ungarn gjerne kalt "den muntreste brakken i den sosialistiske leir".
En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...
Kommentarer
Legg inn en kommentar