Gå til hovedinnhold

Fire kjappe bokomtaler

Ilan Pappé: The Ethnic Cleansing of Palestine (2006)
Den israelske historikeren Ilan Pappés bok om den etniske renskningen i det palestinske mandatområdet som ledsaget opprettelsen av staten Israel i 1948, er ikke bare veldokumentert og grundig, den er også et viktig korrektiv til den ideologisk motiverte historieskrivningen som har dominert ved de israelske universitetene siden 1948. Pappé utpeker David Ben Gurion som arkitekten og Haganah og Irgun som hans redskaper i en kampanje som tok sikte på å skape en jødisk stat mest mulig fri for arabiske innbyggere.

Geoff Klock: How To Read Superhero Comics And Why (2003)
Pretensiøs litteraturteoretisk drøvtygging av tegneserier av sterkt vekslende kvalitet om menn i farvesprakende kostymer som løser verdensproblemene ved hjelp av vold.

Czeslaw Milosz: Det trellbundne sinn (norsk utg 1981, opprinnelig utgitt 1953)
At totalitære ideologier har en sterk tiltrekningskraft på intellektuelle er intet nytt og er fortsatt et fenomen vi til stadighet blir påminnet om. Denne boken gir en uhyre interessant analyse av kommunismens fristelse for intellektuelle i etterkrigstidens Polen. Milosz beskriver de psykologiske mekanismene som leder til at presumptivt oppegående mennesker gir etter for - og omfavner - et system som i sitt vesen er en negasjon av det klima av åndelig frihet som den intellektuelles virke forutsetter.

Øystein Sørensen: Den store sammensvergelsen - Historien om det hemmelige selskapet Illuminatus og dets mange ugjerninger (2007)
Interessant og meget lesverdig bok av historieprofessor Øystein Sørensen om konspirasjonsteoretisk tenkning med særlig vekt på Illuminatus, både den historiske organisasjonen som ble grunnlagt av Adam Weisshaupt i 1776 og den fiktive konstruksjonen som gjenfinnes i konspirasjonsteorier, skjønnlittetatur og populærkultur. Sørensen holder en saklig, edruelig språkføring, noe som står i en viss kontrast til det aparte tankegodset han gjør rede for.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H