Jacob Heilbrunn: They knew they were right - The Rise of the Neocons (2009)
James Mann: The Rebellion of Ronald Reagan - A History of the End of the Cold War (2009)
Ronald Reagan var en mann av de store paradokser. Gjennom hele 1970-tallet var han motstander av avspenningspolitikken som ble initiert av Nixon og Kissinger med utgangspunkt i den realistiske utenrikspolitiske doktrinen, men klarte likevel å oppnå reell avspenning. Han var antikommunist på sin hals, men klarte likevel, som den første amerikanske president, å få et tilnærmet vennskapelig forhold til en sovjetleder. Og han var atomvåpenmotstander, men likevel en "hauk" som bygget opp USAs nukleære arsenal mer enn noen annen etterkrigspresident, og likevel klarte å avverge faren for atomkrig mellom supermaktene. Journalisten James Manns bok om Reagans betydning for avslutningen av den kalde krigen er ikke noe banebrytende verk, med nye oppsiktsvekkende opplysninger om mannen som var villig til å risikere atomkrig (eller i hvert fall gi inntrykk av det) for å sikre amerikansk hegemoni (og dermed best mulig vilkår for fred og frihet) i verden, men absolutt enn lesverdig og interessant bok.
Interessant og informativ bok om neokonservatismens fremvekst i amerikansk politikk, fra dens røtter i det venstreorienterte jødiske tidsskriftet Commentary, via ørkenvandringen i det demokratiske partiet på 1960- og 70-tallet til dens plass ved maktens bord i Reagan-administrasjonen og dens foreløbige - og forhåpentligvis endelige - maktpolitiske høydepunkt under George Bush Jr.s presidentperiode. De neokonservative har aldri vært noen massebevegelse, det har snarere vært et eliteprosjekt bestående av en gruppe intellektuelle med en særlig interesse for utenrikspolitikk og klassisk filosofi. Heilbrunn skriver inngående om neokonservatismens grunnleggere Irving Kristol og Norman Podhoretz og deres politiske utvikling på veien fra den marxistiske venstresiden til den politiske høyresiden i det republikanske partiet. Det blir også viet plass til filosofen Leo Strauss' innflytelse på den neokonservative ideologien og leseren blir også kjent med nyere politikere og ideologer, som Paul Wolfowitz, Richard Perle og William Kristol. Boken er vel verdt å lese for alle som interesserer seg for amerikansk politikk.
Gerard Jones: Men of Tomorrow - Geeks, Gangsters and the Birth of the Comic Book (2004)
Gerard Jones er nok fortsatt mest kjent som tegneserieforfatter, særlig av superheltserier for Marvel og DC. De siste årene har han imidlertid konsentrert seg om sakprosa og har flere bokutgivelser om amerikansk populærkultur bak seg. I Men of Tomorrow tar han for seg den amerikanske tegneseriebransjen i 1930- og 40-årene, perioden som gjerne kalles superheltserienes gullalder. Mye er blitt skrevet om serieskapernes rolle i den kreative eksplosjonen som fant sted i New Yorks tegnestudioer og serieforlag rundt annen verdenskrig, og heller ikke her skorter det på artige (og en del ikke fullt så artige) anekdoter om folk som Jerry Siegel, Joe Shuster , Jack Kirby, Bob Kane og Bill Finger, i tillegg til mer utførlige vurderinger av deres betydning for utviklingen av det særegne formspråket som kjennetegner amerikanske spenningsserier. En av de tingene som gjør denne boken så interessant, er at Jones ikke bare konsentrerer seg om det kreative aspektet, men også beskriver bransjen fra et forretningsmessig perspektiv. Spesielt oppstarten av DC Comics og Timely Comics (senere kjent som Marvel) vitner om en forlagsbransje der halvpornografi, kreativ bokføring og organisert kriminalitet gikk opp i en høyere enhet og la grunnlaget for en forretningsmodell og et kompleks av estetiske og litterære verdier som fortsatt preger dagens tegneseriebransje i USA. Abefales på det varmeste.
James Mann: The Rebellion of Ronald Reagan - A History of the End of the Cold War (2009)
Ronald Reagan var en mann av de store paradokser. Gjennom hele 1970-tallet var han motstander av avspenningspolitikken som ble initiert av Nixon og Kissinger med utgangspunkt i den realistiske utenrikspolitiske doktrinen, men klarte likevel å oppnå reell avspenning. Han var antikommunist på sin hals, men klarte likevel, som den første amerikanske president, å få et tilnærmet vennskapelig forhold til en sovjetleder. Og han var atomvåpenmotstander, men likevel en "hauk" som bygget opp USAs nukleære arsenal mer enn noen annen etterkrigspresident, og likevel klarte å avverge faren for atomkrig mellom supermaktene. Journalisten James Manns bok om Reagans betydning for avslutningen av den kalde krigen er ikke noe banebrytende verk, med nye oppsiktsvekkende opplysninger om mannen som var villig til å risikere atomkrig (eller i hvert fall gi inntrykk av det) for å sikre amerikansk hegemoni (og dermed best mulig vilkår for fred og frihet) i verden, men absolutt enn lesverdig og interessant bok.
Kommentarer
Legg inn en kommentar