Gå til hovedinnhold

Noen bøker om amerikansk utenrikspolitikk og tegneserier

Jacob Heilbrunn: They knew they were right - The Rise of the Neocons (2009)
Interessant og informativ bok om neokonservatismens fremvekst i amerikansk politikk, fra dens røtter i det venstreorienterte jødiske tidsskriftet Commentary, via ørkenvandringen i det demokratiske partiet på 1960- og 70-tallet til dens plass ved maktens bord i Reagan-administrasjonen og dens foreløbige - og forhåpentligvis endelige - maktpolitiske høydepunkt under George Bush Jr.s presidentperiode. De neokonservative har aldri vært noen massebevegelse, det har snarere vært et eliteprosjekt bestående av en gruppe intellektuelle med en særlig interesse for utenrikspolitikk og klassisk filosofi. Heilbrunn skriver inngående om neokonservatismens grunnleggere Irving Kristol og Norman Podhoretz og deres politiske utvikling på veien fra den marxistiske venstresiden til den politiske høyresiden i det republikanske partiet. Det blir også viet plass til filosofen Leo Strauss' innflytelse på den neokonservative ideologien og leseren blir også kjent med nyere politikere og ideologer, som Paul Wolfowitz, Richard Perle og William Kristol. Boken er vel verdt å lese for alle som interesserer seg for amerikansk politikk.

Gerard Jones: Men of Tomorrow - Geeks, Gangsters and the Birth of the Comic Book (2004)
Gerard Jones er nok fortsatt mest kjent som tegneserieforfatter, særlig av superheltserier for Marvel og DC. De siste årene har han imidlertid konsentrert seg om sakprosa og har flere bokutgivelser om amerikansk populærkultur bak seg. I Men of Tomorrow tar han for seg den amerikanske tegneseriebransjen i 1930- og 40-årene, perioden som gjerne kalles superheltserienes gullalder. Mye er blitt skrevet om serieskapernes rolle i den kreative eksplosjonen som fant sted i New Yorks tegnestudioer og serieforlag rundt annen verdenskrig, og heller ikke her skorter det på artige (og en del ikke fullt så artige) anekdoter om folk som Jerry Siegel, Joe Shuster , Jack Kirby, Bob Kane og Bill Finger, i tillegg til mer utførlige vurderinger av deres betydning for utviklingen av det særegne formspråket som kjennetegner amerikanske spenningsserier. En av de tingene som gjør denne boken så interessant, er at Jones ikke bare konsentrerer seg om det kreative aspektet, men også beskriver bransjen fra et forretningsmessig perspektiv. Spesielt oppstarten av DC Comics og Timely Comics (senere kjent som Marvel) vitner om en forlagsbransje der halvpornografi, kreativ bokføring og organisert kriminalitet gikk opp i en høyere enhet og la grunnlaget for en forretningsmodell og et kompleks av estetiske og litterære verdier som fortsatt preger dagens tegneseriebransje i USA. Abefales på det varmeste.


James Mann: The Rebellion of Ronald Reagan - A History of the End of the Cold War (2009)
Ronald Reagan var en mann av de store paradokser. Gjennom hele 1970-tallet var han motstander av avspenningspolitikken som ble initiert av Nixon og Kissinger med utgangspunkt i den realistiske utenrikspolitiske doktrinen, men klarte likevel å oppnå reell avspenning. Han var antikommunist på sin hals, men klarte likevel, som den første amerikanske president, å få et tilnærmet vennskapelig forhold til en sovjetleder. Og han var atomvåpenmotstander, men likevel en "hauk" som bygget opp USAs nukleære arsenal mer enn noen annen etterkrigspresident, og likevel klarte å avverge faren for atomkrig mellom supermaktene. Journalisten James Manns bok om Reagans betydning for avslutningen av den kalde krigen er ikke noe banebrytende verk, med nye oppsiktsvekkende opplysninger om mannen som var villig til å risikere atomkrig (eller i hvert fall gi inntrykk av det) for å sikre amerikansk hegemoni (og dermed best mulig vilkår for fred og frihet) i verden, men absolutt enn lesverdig og interessant bok.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

Du vil ikke gjette hva redaktøren har lest

  Det har, kanskje ikke så veldig overraskende, gått endel i western her i det siste. Jeg selvfølgelig lest det siste Tex Willer , altså nummer 681, som inneholder tredje episode av historien som ble innledet i nr. 679. I tillegg har jeg lest et par Morgan Kane -bøker. Her skal jeg skrive litt om hvordan disse verkene stemmer overens med de kvaliteter jeg mener et genretypisk heltenarrativ med handling fra Den nye verden i annen halvdel av 1800-tallet bør inneha. I Tex Willer nr, 681 befinner våre venner seg fortsatt i Guatemala, der det er politisk kaos etter president Barrios’ død, og en bande, eller snarere en dødskult, bestående av indianere som går under navnet «La negra muerte» (som også er tittelen på denne episoden) sprer frykt i landet. Banden holder til i noen gamle maya-ruiner (Tikal, etter hva jeg kan se), hvor de blant annet bedriver menneskeofringer. Det blir selvsagt endel action i disse eksotiske omgivelsene, samtidig gjør gamle-Kit og unge-Kit seg kjent med en amerika