Gå til hovedinnhold

Noen bøker om amerikansk utenrikspolitikk og tegneserier


Jacob Heilbrunn: They knew they were right - The Rise of the Neocons (2009)
Interessant og informativ bok om neokonservatismens fremvekst i amerikansk politikk, fra dens røtter i det venstreorienterte jødiske tidsskriftet Commentary, via ørkenvandringen i det demokratiske partiet på 1960- og 70-tallet til dens plass ved maktens bord i Reagan-administrasjonen og dens foreløbige - og forhåpentligvis endelige - maktpolitiske høydepunkt under George Bush Jr.s presidentperiode. De neokonservative har aldri vært noen massebevegelse, det har snarere vært et eliteprosjekt bestående av en gruppe intellektuelle med en særlig interesse for utenrikspolitikk og klassisk filosofi. Heilbrunn skriver inngående om neokonservatismens grunnleggere Irving Kristol og Norman Podhoretz og deres politiske utvikling på veien fra den marxistiske venstresiden til den politiske høyresiden i det republikanske partiet. Det blir også viet plass til filosofen Leo Strauss' innflytelse på den neokonservative ideologien og leseren blir også kjent med nyere politikere og ideologer, som Paul Wolfowitz, Richard Perle og William Kristol. Boken er vel verdt å lese for alle som interesserer seg for amerikansk politikk.



Gerard Jones: Men of Tomorrow - Geeks, Gangsters and the Birth of the Comic Book (2004)
Gerard Jones er nok fortsatt mest kjent som tegneserieforfatter, særlig av superheltserier for Marvel og DC. De siste årene har han imidlertid konsentrert seg om sakprosa og har flere bokutgivelser om amerikansk populærkultur bak seg. I Men of Tomorrow tar han for seg den amerikanske tegneseriebransjen i 1930- og 40-årene, perioden som gjerne kalles superheltserienes gullalder. Mye er blitt skrevet om serieskapernes rolle i den kreative eksplosjonen som fant sted i New Yorks tegnestudioer og serieforlag rundt annen verdenskrig, og heller ikke her skorter det på artige (og en del ikke fullt så artige) anekdoter om folk som Jerry Siegel, Joe Shuster , Jack Kirby, Bob Kane og Bill Finger, i tillegg til mer utførlige vurderinger av deres betydning for utviklingen av det særegne formspråket som kjennetegner amerikanske spenningsserier. En av de tingene som gjør denne boken så interessant, er at Jones ikke bare konsentrerer seg om det kreative aspektet, men også beskriver bransjen fra et forretningsmessig perspektiv. Spesielt oppstarten av DC Comics og Timely Comics (senere kjent som Marvel) vitner om en forlagsbransje der halvpornografi, kreativ bokføring og organisert kriminalitet gikk opp i en høyere enhet og la grunnlaget for en forretningsmodell og et kompleks av estetiske og litterære verdier som fortsatt preger dagens tegneseriebransje i USA. Abefales på det varmeste.



James Mann: The Rebellion of Ronald Reagan - A History of the End of the Cold War (2009)
Ronald Reagan var en mann av de store paradokser. Gjennom hele 1970-tallet var han motstander av avspenningspolitikken som ble initiert av Nixon og Kissinger med utgangspunkt i den realistiske utenrikspolitiske doktrinen, men klarte likevel å oppnå reell avspenning. Han var antikommunist på sin hals, men klarte likevel, som den første amerikanske president, å få et tilnærmet vennskapelig forhold til en sovjetleder. Og han var atomvåpenmotstander, men likevel en "hauk" som bygget opp USAs nukleære arsenal mer enn noen annen etterkrigspresident, og likevel klarte å avverge faren for atomkrig mellom supermaktene. Journalisten James Manns bok om Reagans betydning for avslutningen av den kalde krigen er ikke noe banebrytende verk, med nye oppsiktsvekkende opplysninger om mannen som var villig til å risikere atomkrig (eller i hvert fall gi inntrykk av det) for å sikre amerikansk hegemoni (og dermed best mulig vilkår for fred og frihet) i verden, men absolutt enn lesverdig og interessant bok.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H