Gå til hovedinnhold

Niall Ferguson om imperialisme

Niall Ferguson er en av de historikerne jeg leser med størst interesse. Den sprenglærde skottens bøker vitner om et vidt interessefelt, en formidabel formidlingsevne og en uredd holdning til å innta upopulære standpunkter. Han har en inngående kjennskap til økonomiske og intellektuelle tendenser som har formet historien, og måten han skildrer ideologisk tankegods på er original og ofte med en klar relevans for dagens samfunn og mulige videre utviklingslinjer. Ferguson legger ikke skjul på sin konservative grunnholdning, og har derfor blitt lagt for et visst hat av enkelte på venstresiden, men det er ingen tvil om at hans historiske innsikter er verdifulle uansett hvilken politisk verdensanskuelse man innehar.


Empire - How Britain Made the Modern World (2003)
Det britiske imperiet hadde både sine negative og positive sider. De negative sidene er de som vanligvis vies mest oppmerksomhet i moderne historiske fremstillinger. I denne boken tar Ferguson til orde for at denne oppfatningen bør revurderes. 

Han legger ikke skjul på de militaristiske, sjåvinistiske og rasistiske beveggrunnene for den britiske imperiemaktens underleggelse av fremmed territorium og de negative konsekvensene imperialismen fikk for de innfødte i koloniene i Afrika og Asia, men hans tese er at de positive konsekvensene likevel veier opp for de negative. 

Ferguson viser blant annet til at imperiet etterhvert sluttet å være en netto inntektskilde for den britiske statskassen, det ble snarere ble et rent tapsprosjekt, noe som også gjorde det lettere å gi slipp på koloniene i etterkrigstiden. Den økonomiske nedgangen og det demokratiske underskuddet som har preget disse landene siden selvstendigheten, er også faktorer Ferguson mener taler for at avkoloniseringen kan ha vært forhastet.

ColossusThe Rise and Fall of the American Empire (2004)
I første halvdel av det 20. århundre var USA en markant kritiker av den europeiske imperialismen. Riktignok varierte graden av den antiimperialiatiske retorikken avhengig av hvem som satt med regjeringsmakten, men demokratispredning og ideen om folkenes selvbstemmelsesrett har vært viktige elementer i den amerikanske selvforståelsen, særlig siden Første verdenskrig. 

Likevel har amerikansk utenrikspoltikk vært preget av ønsket om en viss grad av kontroll med territorier utenfor Washingtons jurisdiksjon. Innen den idealistiske tradisjonen først og fremst i form av eksempelets makt og kulturell og økonomisk påvirkning (soft power). I den realistiske tradisjonen har man i mindre grad lagt skjul på ambisjonen om politisk kontroll, gjerne etablert med militære virkemidler, så lenge dette er fordelaktig for USA.

De to dominerende retningene innen amerikansk utenrikspolitisk tenkning har begge mye til felles med ideologien bak den britiske og franske imperialismen. Felles er at de ser på seg selv som siviliseringsprosjekter (jf. "the white man's burden") og samtidig som systemer som skal sikre økonomisk og militær makt. 

I følge Ferguson er USA idag i praksis et imperium som ikke vil vedkjenne seg å være det. Dette motvillige imperiet er imidlertid ikke villig til å ta på seg de økonomiske og militære forpliktelser som det å opprettholde et imperium innebærer. Dette fører til halvhjertede militære operasjoner og liten vilje til å bruke tid og ressurser på administrativ og institusjonell gjenoppbygging av land der man har intervenert militært. Ferguson retter sterk kritikk mot den amerikanske tilstedeværelsen i Irak og Afghanistan, der man etter å ha erklært militær seier, kjører på sparebluss under selve okkupasjonen. Han mener kort sagt at det er på tide å innse at imperialisme ikke nødvendigvis er et onde, men at det forplikter, at USA må begynne å oppføre seg som det imperiet det vitterlig er.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et