Gå til hovedinnhold

Niall Ferguson om imperialisme

Niall Ferguson er en av de historikerne jeg leser med størst interesse. Den sprenglærde skottens bøker vitner om et vidt interessefelt, en formidabel formidlingsevne og en uredd holdning til å innta upopulære standpunkter. Han har en inngående kjennskap til økonomiske og intellektuelle tendenser som har formet historien, og måten han skildrer ideologisk tankegods på er original og ofte med en klar relevans for dagens samfunn og mulige videre utviklingslinjer. Ferguson legger ikke skjul på sin konservative grunnholdning, og har derfor blitt lagt for et visst hat av enkelte på venstresiden, men det er ingen tvil om at hans historiske innsikter er verdifulle uansett hvilken politisk verdensanskuelse man innehar.


Empire - How Britain Made the Modern World (2003)
Det britiske imperiet hadde både sine negative og positive sider. De negative sidene er de som vanligvis vies mest oppmerksomhet i moderne historiske fremstillinger. I denne boken tar Ferguson til orde for at denne oppfatningen bør revurderes. 

Han legger ikke skjul på de militaristiske, sjåvinistiske og rasistiske beveggrunnene for den britiske imperiemaktens underleggelse av fremmed territorium og de negative konsekvensene imperialismen fikk for de innfødte i koloniene i Afrika og Asia, men hans tese er at de positive konsekvensene likevel veier opp for de negative. 

Ferguson viser blant annet til at imperiet etterhvert sluttet å være en netto inntektskilde for den britiske statskassen, det ble snarere ble et rent tapsprosjekt, noe som også gjorde det lettere å gi slipp på koloniene i etterkrigstiden. Den økonomiske nedgangen og det demokratiske underskuddet som har preget disse landene siden selvstendigheten, er også faktorer Ferguson mener taler for at avkoloniseringen kan ha vært forhastet.

ColossusThe Rise and Fall of the American Empire (2004)
I første halvdel av det 20. århundre var USA en markant kritiker av den europeiske imperialismen. Riktignok varierte graden av den antiimperialiatiske retorikken avhengig av hvem som satt med regjeringsmakten, men demokratispredning og ideen om folkenes selvbstemmelsesrett har vært viktige elementer i den amerikanske selvforståelsen, særlig siden Første verdenskrig. 

Likevel har amerikansk utenrikspoltikk vært preget av ønsket om en viss grad av kontroll med territorier utenfor Washingtons jurisdiksjon. Innen den idealistiske tradisjonen først og fremst i form av eksempelets makt og kulturell og økonomisk påvirkning (soft power). I den realistiske tradisjonen har man i mindre grad lagt skjul på ambisjonen om politisk kontroll, gjerne etablert med militære virkemidler, så lenge dette er fordelaktig for USA.

De to dominerende retningene innen amerikansk utenrikspolitisk tenkning har begge mye til felles med ideologien bak den britiske og franske imperialismen. Felles er at de ser på seg selv som siviliseringsprosjekter (jf. "the white man's burden") og samtidig som systemer som skal sikre økonomisk og militær makt. 

I følge Ferguson er USA idag i praksis et imperium som ikke vil vedkjenne seg å være det. Dette motvillige imperiet er imidlertid ikke villig til å ta på seg de økonomiske og militære forpliktelser som det å opprettholde et imperium innebærer. Dette fører til halvhjertede militære operasjoner og liten vilje til å bruke tid og ressurser på administrativ og institusjonell gjenoppbygging av land der man har intervenert militært. Ferguson retter sterk kritikk mot den amerikanske tilstedeværelsen i Irak og Afghanistan, der man etter å ha erklært militær seier, kjører på sparebluss under selve okkupasjonen. Han mener kort sagt at det er på tide å innse at imperialisme ikke nødvendigvis er et onde, men at det forplikter, at USA må begynne å oppføre seg som det imperiet det vitterlig er.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer og levde et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne dan

Fra Würmstuggus postkasse: Om språket, historien og Instagram-antirasismen

  Vi har mottatt et brev fra en av våre lesere: Kjære Würmstuggu Jeg er en pensioneret Skolemand der undres: Hvad er Eders Syn paa den moderne antirasistiske Bevægelse slik den har manifestert sig i den offentlige Debat de senere Aar? Er I paa Parti med Fremtiden, eller tilhører I det socio-økonomiske Bundfald der kaldes «hvite, privilegerte Gubber»? De der bad Mig skrive dette Brev, opplyste Mig om at I tidvis publiserer meget avancered Stof der vanskeligt laar sig processere af unge Sind samt Sindene til eldre Borgere der plages af noget der visstnok kaldes «intellektuell Ladskab». Kan De venligst give Mig et svar paa dette? Med venlig hilsen «Pensioneret Skolemand» Redaktør Dalberg svarer: Jamal Sheik fikk mye oppmerksomhet for et års tid siden da han via sin Instagram-konto « rasisme_i_norge » kritiserte TV Norges fjernsynsserie « Nissene over skog og hei » for å ha med en «rasistisk» figur, Espen Eckbo s «Ernst Øystein», og sågar klarte å få strømmetjenesten D-Play til å av