Würmstuggu

Vi har mottatt et brev fra Foreningen Ullern Ukraina Komité. Vi publiserer brevet i uavkortet form. Kjære Würmstuggu Er Würmstuggu i lomma på russerne? Vi spør, for vi synes det er påfallende mye stoff om Russland og russere på denne «bloggen». Ikke bare har dere spalten « Kunststuggu » der dere nesten utelukkende skriver om russiske kunstnere, dere anmelder også jevnlig russiske forfattere, nå sist Tsjekhov og Pusjkin . Vi ser også at  dere har publisert flere tildels suspekte artikler av en mystisk skribent med det russiskklingende navnet Fjodor Larsson . Hvem er han egentlig? Dere skriver også uforholdsvis mye om russisk historie. Hvor naturlig er det i et land med en så rik og ikke minst heroisk historie som Norge? Den pågående krigen i Ukraina har dere omtalt flere ganger, men vi kan ikke se at dere har brukt ordene «uprovosert angrepskrig» en eneste gang, og heller ikke - fra omvendt perspektiv - «Ukrainas forsvarskrig». Betyr det at dere støtter Putins arbeid for å dele...

  Vi er bønnene som Gud ber Jon Ståle Ritland Bonnier, 2025 Leserne vil muligens interessere seg for hva jeg mener om den nye diktsamlingen til Jon Ståle Ritland. Boken har tittelen Vi er bønnene som Gud ber , er den syvende diktsamlingen fra Ritlands hånd. Som tittelen antyder, er dette en svært pretensiøs bok. De noen og førti diktene er i hovedsak forsøk på å demonstrere sammenhengen mellom det vitenskapelige og det metafysiske. Så originalt! Så dypsindig! Det blir mye om maneter, mikroorganismer, arvestoff, vegetasjon og selvsagt Gud. Ritlands Gud er en svært abstrakt størrelse hvis funksjon er å skape «undring» og «overraskende tankesprang» hos leseren. Ritland skriver prosanær lyrikk uten skilletegn og store bokstaver (unntatt i egennavn). Noen ganger har han «overraskende» linjeskift, og rett som det er slår han til med bokstavrim. Diktene er konvensjonelle i form og dessuten ikke særlig originale i innhold. Man kan si at naturvitenskapslyrikken blir litt snever i bill...

  BOKOMTALE AV ESPEN DALBERG Neste morgen ved Wounded Knee Vidar Sundstøl Tiden, 2026 Like sikkert som at januar byr på minusgrader, byr den også på en ny roman av Vidar Sundstøl. Helt siden 2019 har Sundstøl kommet med en ny, kort roman hvert eneste år. Også denne vinteren er Sundstøl ute med en ny perle av en roman, og denne gangen er det massakren ved Wounded Knee som danner utgangspunktet for romanen. I likhet med romanen Jeg sank fra 2021 bruker Sundstøl et kjent bilde som motiv i denne romanen. I 2021 var det Halvdan Egedius’ bilde «Seidemennene på Skratteskjær» fra Snorre som var romanens rotasjonssentrum. Denne gangen er det det kjente fotografiet av den døde indianerhøvdingen Si Tanka som historien dreier seg rundt. Den ytre handlingen foregår over tre dager i løpet av et år, med en etterstilt prolog på slutten. Fortelleren har oppsøkt en tidligere flamme. Begge har forlatt sine ektefeller og lever ut sin gamle kjærlighet tretti år senere. En religiøs opplevelse i...

  Tenk deg at Würmstuggu «mottar» et brev fra en science fiction-forening et eller annet sted i Trøndelag, eller kanskje langs Rogalandskysten. I «brevet» blir det ad omveier spurt om redaktøren har lest noen gode science fiction-bøker i det siste. I sitt «svar» forteller redaktøren at han akkurat har lest Diamond Dogs , en kortroman av Alastair Reynolds, publisert i et dobbeltbind med kortromanen Turquoise Days , som han fortsatt har tilgode å lese, før han legger til at «dette er den første science fiction-romanen (og ja, i Norge er det naturlig å kalle en fortelling på 160 sider en roman, uten noe modifiserende prefiks) jeg har lest på en god stund». Han skriver videre at Diamond Dogs (som visstnok har «svært lite å gjøre med David Bowies poplåt») er en spenningsfortelling med klare allegoriske overtoner. Handlingen er «100 prosent utenomjordisk» og lagt til en fjern fremtid, i universet Reynolds introduserte i Revelation Space . Et team bestående av seks personer med hvert si...

  BOKANMELDELSE AV ESPEN DALBERG Sorgen i St. Peter Ording Ingvar Ambjørnsen Cappelen Damm, 2025 Ingvar Ambjørnsen døde i fjor sommer. Før han døde, rakk han å skrive en siste bok, novellesamlingen Sorgen i St. Peter Ording . Den lille boken på bare 116 sider består av syv noveller som alle er preget av forfall og en eller annen form for ensomhet.  I flere av novellene er hovedpersonen en vandringsmann som beveger seg i skogen eller i storbyjungelen. Han vandrer fritt og alene, er skeptisk til kontakt med andre, men ender likevel opp i sosiale situasjoner. Ofte tilknyttet forlatte hus eller hytter. Den aller beste av disse novellene er bokas siste. Fortelleren reiser med tog fra storbyen til østersjøkysten. Ambjørnsen skildrer et forblåst og stille landskap med toglinjer som skjærer gjennom. Det er lett å se for seg at Ambjørnsen skildrer sitt eget indre landskap mot slutten av livet. Flere av novellene framstår som lett kryptiske og veksler mellom nåtid og fortid, og ...

  Så kler vi av meg June Kittelsen Flamme Forlag, 2025 I kveld har jeg brukt noe av min tid på å lese debutant June Kittelsens diktsamling Så kler vi av meg . Det lyriske subjektet er en ung kvinne som sliter mentalt etter å ha hatt en traumatisk seksuell opplevelse 14 år gammel. Tekstene, i hovedsak ganske korte dikt, handler om omstendighetene rundt og konsekvensene av det dikter-jeget oppfatter som et seksuelt overgrep. Vi får vite at forholdet er blitt politianmeldt - uten hell, for i prologen blir leseren presentert for utdrag fra statsadvokatens henleggelsesbeslutning. I tillegg får vi et vitnesbyrd fra den anmeldte, 18 år gamle gutten.  Resten av boken er et mentalt portrett av et sensitivt sinn som sliter med å forholde seg til andre og seg selv etter den traumatiske ungdomsopplevelsen. Hun føler seg ubeskyttet, sårbar, naken, og fremmedgjort fra sin egen kropp. Som hun sier: «dialogen med mitt eget underliv / er avbrutt». Hun skyr menneskelig nærhet og vil være ...

  På klare netter ser vi opp Lars Olai Lillehagen Tiden, 2025 Bokens omslag kunngjør tittelen (På klare netter ser vi opp) og forfatterens navn (Lars Olai Lillehagen), genre (dikt) samt forlaget (Tiden) med hvite bokstaver på en ubestemmelig monokrom bakgrunn som jeg vil si er en slags mørk fiolett, men som like gjerne kan være svart eller mørkegrått (for mine øyne er ikke de beste til å oppfatte nyanser når farven er mørk nok) kun ornamentert med tre tynne, hvite streker som sammen utgjør et mønster som kan minne om en stilisert fremstilling av bølger. Baksiden inneholder et sitat fra boken (side 41): «Vi kan bare forestille oss hvordan / trærne oppfører seg på bunnen av et mykt tjern.» (Det er imidlertid modifisert sitat, for inne i boken er denne setningen gjengitt over to linjer, ikke én, og som alle vet er linjeskiftene i dikt av aller største viktighet.) Som et slags motto for samlingen siterer Lillehagen et dikt av Robert Lax, som i forfatterens egen gjendiktning består ...

  BOKANMELDELSE AV ESPEN DALBERG Ikke mennesker jeg kan regne med Kyrre Andreassen Gyldendal, 2024 Onde tunger vil nok hevde at Wurmstuggu er en elitepublikasjon. «Katekismus for det oplyste Borgerskab» står det ofte i reklamematerialet som dukker opp i sosiale medier når nettestedet skal promoteres. Derfor er det en ære å la borgerskapet få innblikk i hvordan plebeierne lever livene sine. I romanen Ikke mennesker jeg kan regne med tar Kyrre Andreassen oss med til hjertet av bygde-Norge. Her møter vi Linda, som nettopp er blitt forlatt av ektemannen gjennom tjue år, Svein, til fordel for bygdas tøyte, Veronica Hansen. Gjennom tankereferater blir vi kjent med den bedratte fortelleren og en rekke andre personer i bygda, et sted nord for Kongsberg. Vi får høre om vennskap i barnehagen, ungdomsforelskelser, dødsfall, depresjoner og vigilantevirksomhet, og det hele flettes sammen til en sammenhengende historie via fragmenter som porsjoneres ut med stor presisjon. I denne roma...

  Repovuosi/Reveår M. Seppola Simonsen Flamme Forlag, 2025 Ettersom jeg har anmeldt de to første diktsamlingene til M. Seppola Simonsen, Hjerteskog/Sydänmettä og Den tredje , syntes jeg det var rett og rimelig å ta en nærmere kikk på hennes nye diktsamling Reposuovi/Reveår da jeg da kom over den i hyllen for ny lyrikk ved mitt lokale bibliotek i går. Nå har jeg lest ferdig boken, og jeg har begynt å vurdere om jeg skal gå til det skritt å skrive en anmeldelse av boken. Men jeg er usikker, for jeg har begrenset med tid i mitt hektiske forstadsliv, og Würmstuggu har dempet sitt fokus på ny norsk lyrikk den siste tiden. Dessuten gjorde ikke boken spesielt sterkt inntrykk på meg.  For Simonsen har skrevet en svært konvensjonell diktsamling, både med hensyn til form og tematikk. Hun skriver korte linjer uten versaler og skilletegn, og hun benytter hverken rim eller fast rytme i tekstene. Det er i grunnen fragmentert prosa, trygt plassert i den modernistiske etterkrigstradisjonen. ...

  Ester anklager Haman. (Gustave Doré) Esters bok Würmstuggus lesere vil neppe bli overrasket over å bli servert enda en bibelanmeldelse. I går leste jeg Esters bok. I den protestantiske Bibelen kommer den etter Esra og Nehemja , som jeg allerede har anmeldt. Lesningen foregikk digitalt, på Bibelselskapets nettbibel. Nettbibelen tilbyr intet mindre enn syv oversettelser, deriblant fire på det alminnelige, norske riksmål. Under min lesning vekslet jeg mellom alle fire, mest for variasjonens skyld. Som Esra og Nehemja foregår handlingen i Esters bok i persisk tid. Boken er en kortfattet, men innholdsrik og svært blodig fortelling fra hoffet i Susa, hovedstaden i det persiske rike, i det femte århundret før Kristus. Her møter vi den jødiske ungpiken Ester, som vinner en skjønnhetskonkurranse og får gifte seg med kong Ahasverus, som har kastet sin dronning på dør. Det er litt usikkert hvem Ahasverus er, for navnet brukes om flere persiske konger med ulike navn, men de fleste ...

  Nehemja ser på ruinene av Jerusalems murer. (Gustave Doré) Nehemjas bok De fikk kanskje med Dem min anmeldelse av Esras bok ? Da har De muligens interesse av å lese  en anmeldelse av oppfølgeren Nehemjas bok , som inntil 1500-tallet ble regnet som en del av Esra . Der Esra tar for seg israelfolkets hjemvendelse fra Babylon til Judea og gjenreisningen av tempelet i Jerusalem, handler Nehemja i hovedsak om gjenoppbyggingen av Jerusalems bymurer. Boken er for det meste skrevet i førsteperson fra Nehemjas perspektiv. I narrativets begynnelse er Nehemja munnskjenk for kong Artaxerxes, som styrte det persiske riket fra 464 til 424 f.Kr., altså ca. 100 år etter Kyros den store, som lot israelittene vende tilbake fra eksilet i Babylon og dermed var den som instigerte begivenhetene i Esras bok. Nehemja får vite at jødene i Jerusalem lever i «stor nød og vanære», for bymuren er revet ned og portene er brent ned. Han får en ubendelig trang til å reise til Jerusalem for å hjelpe...

  Tempelet gjenoppbygges. (Gustave Doré) Esras bok Det følgende er en anmeldelse av den bibelske boken Esra , eller Esras bok , om du vil. Egentlig utgjør Esra og Nehemja ett verk, men det har vært tradisjon i flere hundre år å dele det i to. Boken skildrer hendelser som utspiller seg på 500- og 400-tallet før Kristi fødsel, altså mens Israels land var en del av Perserriket. Ifølge tradisjonen skal det være Esra selv som har skrevet boken, (selvfølgelig med hjelp av Herren), men mye tyder på at det i virkeligheten er flere enn én som har ført pennen og at skriftet ble til på 300-tallet f.Kr. Esras bok er skrevet på hebraisk, med noen seksjoner på arameisk, men ettersom jeg ikke mestrer disse språkene har jeg valgt å lese teksten på norsk, nærmere bestemt 1978/85-oversettelsen.  Handlingen i Esras bok begynner rundt midten av 500-tallet f. Kr. Perserkongen Kyros har erobret Det nybabylonske riket og innlemmet det i det mektige Perserriket. I 40 år har en stor andel av is...

  For noen dager siden leste jeg - og anmeldte -  Stein Rivertons kriminalroman Jernvognen fra 1909. Boken ga en viss mersmak, så jeg fant enda en roman om detektiven Asbjørn Krag på Nasjonalbibliotekets hjemmeside. Negeren med de hvite hender ble opprinnelig utgitt i 1914, men den utgaven jeg har lest, er fra 1970. Dessverre er språket blitt modernisert i denne utgaven. Hadde jeg lagt merke til at originalutgaven var tilgjengelig digitalt, ville jeg selvsagt valgt å lese den. Men sånn ble det nå engang ikke. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter. Selv om helten er den samme, og handlingen kretser rundt det samme: menneskets falne natur, og tilbøyelighet til å løse problemer på voldelig vis, er bøkene ganske forskjellige. Joda, begge to er «whodunnits» der ideen er at leseren sammen med romanens heltefigur skal gjette eller resonnere seg frem til hvem drapsmannen er...

  På de hellige tre kongers dag skuer vi tilbake på monarkenes Julestuggu. Hva passer vel bedre på en sådan dag? Hvilken dag passer vel bedre for en sådan affære? Slik kan vi forlenge Julestuggus julestemning. Det gode borgerskap er blitt opplyst om femogtyve monarker gjennom femogtyve århundrer. Det gode borgerskap er ikke blitt spart for vederstyggeligheten garpegenitiv. Fysj og fy! Ei heller er det gode borgerskap blitt spart for vederstyggeligheten «fvt» (istedenfor f.Kr.). Fy og skam! Men det gode borgerskap er blitt spart for vederstyggeligheten hverken eller uten h. Hurra! Herværende skribent har selv på Twitter vært vertskap for en sitatkalender, en adventskalender i firogtyve luker om den amerikanske revolusjonen. Det forløpne år har sett et kvart årtusen siden revolusjonskrigens utbrudd. Det nettopp påbegynte år vil se et kvart årtusen siden den ensidige erklæringen. De uopplyste, som man selvsagt ikke finner blant Würmstuggus lesere i sin alminnelighet, og Julestug...

  Da jeg stod opp idag og inspiserte kalenderen jeg har hengende på kjøkkenet, slo det meg at sannelig, just på denne dag, for henholdsvis 66 og 61 år siden, altså 4. januar 1960 og 4. januar 1965, mistet verden to av det 20. århundrets mest inflytelsesrike forfattere - Albert Camus og T.S. Eliot.  Begge to ble født og vokste opp på fremmede kontinenter, henholdsvis Afrika og Nord-Amerika, men flyttet i voksen alder til Europa, for Eliots del like før utbruddet av første verdenskrig, og i Camus’ tilfelle rett før annen verdenskrig; begge to syslet med filosofi ved siden av forfattergjerningen; begge to ble tildelt den ettertraktede Nobelprisen i litteratur; og - viktigst av alt - begge to er blitt anmeldt på Würmstuggu.  Sommeren 2021 anmeldte vi nemlig Camus’ roman Fallet , og våren 2024 publiserte vi en artikkelserie vi ga den klikkvennlige tittelen «Naken med Camus» , der vi tok for oss hver  av novellene i Eksil og kongerike . Av Eliot har vi bare anmeldt...

Fienden er slu - vær årvåken! Mediekritikkspalta skrives av Würmstuggus anonyme, Follo-baserte medarbeider «Mediekritiker’n».  Det har blåst en kald vind gjennom romjula. Juleferien starta med en svulstig salve reaksjonær retorikk fra Asle Toje  på kronikkplass i Aftenposten . Toje spekulerte i om Trump-administrasjonen ikke egentlig har rett i at Europa står overfor sivilisatorisk kollaps. Han mener at det norske «skjebnefellesskapet» er trua av (blant anna) «veksthusdyrkingen av selvopptatte minoriteter» og «eliter som synes å ha glemt hvem de representerer», og at økonomien går ad undas, uten å belegge noen av de svulstige frasene med fakta.  Toje virker påfallende lite bekymra for de reelle og akutte ytre truslene nasjonen vår står overfor. «Spørsmålet er ikke hva som truer oss utenfra», hevder han i forbifarta, mens Putin truer i øst og Trump truer i vest. Virkelig? Hvordan kan dette ikke være spørsmålet? Europa jobber på spreng for å ruste opp mot R...