Gå til hovedinnhold

Enda et brev!


Denne dagen i midten av november er det et heller ufyselig vær her i utkanten av kongeriket Norges strålende metropol Oslo, eller «tigerstaden», som vittige tunger tidvis kaller den. Mediebildet er som vanlig preget av fotballspilleres uttalelser om dette og hint, kjendiser og halvkjendisers gjøren og laden og, fremfor alt, prinsessens «kjæreste» og hans bok om manipulering av ånder, som likevel vil utkomme på et norsk forlag denne høsten, etter at det forlaget som opprinnelig skulle utgi boken, bestemte seg for ikke å utgi den likevel for et par uker siden. Dessuten fortsetter Kristelig Folkepartis formann sin tapre kamp mot samtidens snikende stråmenn, denne gang i form av ettbarnspolitikk. Jeg tenker at snart kommer oppslagene om fotballspillerne til å suppleres av skiløpere som uttaler seg, reagerer på andres uttalelser og skriver seg inn i historiebøkene dag ut og dag inn helt frem til vinterens snø kun er et blekt minne i sportsjournalistenes flyktige bevissthet.... Slik kunne denne teksten begynt, men det gjør den ikke, for Würmstuggu har mottatt nok et brev. Brevet skal vi kun parafrasere her. Det er skrevet av en kvinne fra Nord-Norge som etterlyser stoff om produksjon og bearbeiding av tekstil. Hun sier at dette er noe mange ønsker å lese om, men som de fleste «blogger» tier om. Har vi her med et tabu å gjøre? Tekstiler er noe de fleste av oss har et intimt forhold til, så hvorfor forbigås dette temaet i stillhet? 

Würmstuggu svarer:

Vi tror det handler mest om at det kapitalistiske system har sørget for at ferdig bearbeidede tekstilprodukter lett kan skaffes ved hjelp av pengetransaksjoner. Det finnes et utall forretninger som tilbyr slike produkter i de fleste byer og tettsteder. Vi påtar oss derfor intet ansvar for at metoder for tilvirkning av slikt gjøres tilgjengelig på denne nettpublikasjonen. Vi anbefaler imidlertid den svenske musikkgruppen Edge of Sanitys death metal-album Purgatory Afterglow fra 1994.

Med vennlig hilsen
Würmstuggu-redaksjonen.




Illustrasjon: Fjodor Bronnikov

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib