Herunder vil jeg redegjøre for mitt inntrykk av to bøker som, hver på sin måte, handler om moral. Tegneserien om Tex Willer utforsker den praktiske moral i ei tid med relativt svak juridisk beskyttelse av mennesker og eiendom, i alle fall sammenligna med i dag, og Friedrich Nietzsche prøver å finne opphavet til de verdiene som utgjorde grunnlaget for den dominerende moralen i Europa på slutten av 1800-tallet, og som for så vidt framleis gjør det.
Nå har jeg lest den siste utgava av Tex Willer, altså nummer 660. «Stilt til veggs» er andre halvdel av fortellinga som starta med «Ken Bowens andre liv» i forrige nummer. Forfatter er Pasquale Ruju, og tegner er Gianluca Acciarino. Würmstuggus faste lesere vil huske at jeg likte første episode godt, og jeg kan forsikre dere om at jeg oå ingen måte blei skuffa over denne avsluttende episoden. Her begynner det med at den forhenværende revolvermannen, men nå lovlydige Ken Bowen oppdager at kjæresten og adoptivsønnen har blitt kidnappa av en røverbande han tidligere har hatt noen gnisninger med. Dermed blir han tvingi til å bistå i ranet av en pengetransport han sjøl har sikkerhetsansvaret for. Denne historia har nok av overraskende vendinger, brutale øyeblikk og mørke hemmeligheter, og Tex og Kit håndhever som vanlig loven med både kløkt, krutt og knyttnever. Avslutninga er både tilfredsstillende og ikke så reint lite rørende. Og akkurat som i forrige nummer er tegningene både elegante og behagelige å se på, la meg nok en gang berømme tusjinga, men først og fremst forteller de historia på en god måte. Jeg synes dette var ei riktig så god fortelling der det nok en gang er bifigurene som får skinne. Check it out!
Moralens genealogi av Friedrich Nietzsche kom ut i 1887, altså omtrent på samme tid som handlinga i Tex Willer utspiller seg. Den handler om åssen samfunnets moralske verdier har oppstått, og hvorfor veike og falske verdier som nestekjærlighet, tålmodighet, omsorg etc, har overtatt for de gamle aristokratiske verdier til de «blonde udyr» som erobra og herska i Europa i førkristen tid, og som i noen grad lever videre i visse samfunnslag, men da under sterkt press. Svaret på hvorfor vi har fått en slik omvurdering av moralen fra «herremoral» til «slavemoral» handler blant annet om jødisk-kristne mindreverdighetskomplekser, presteskapets resentiment, raseblanding og en feilaktig forståelse av fenomener som skyld og samvittighet. Boka er tidvis underholdende, den presenterer spennende teorier på en fengende måte, og han har noen interessante ideer om de psykologiske mekanismene bak det vi i dag gjerne omtaler som «virtue signaling» eller «godhetsposering», men alt i alt er den lite overbevisende, i hvert fall for meg, som tross alt foretrekker «slavemoralen», i hvert fall så lenge jeg lever i et sivilisert samfunn. Men det kan jo være fordi jeg er et svakt menneske som har blitt hjernevaska av de utspekulerte prestene. Og selv om Nietzsche påstår at han kritiserer nihilisme, er det vanskelig å se noe annet enn at det er nettopp det han forfekter. Nietzsches prosa blir av og til litt for anmasende og høystemt for min smak. Han legger for dagen en pasjonert indignasjon som kommer litt i vegen for ideene han presenterer. Oversettinga i denne utgava fra 1969 er ved Arild Haaland.
Og du, ikke glem å vaske kroppen din jevnlig, helst med såpe. Det er bra for helsa di, og det er bra for dine omgivelser.
Tex Willer nr. 660
«Stilt til veggs» av Pasquale Ruju og Gianluca Acciarino
Egmont, 2019
Moralens genealogi av Friedrich Nietzsche
Oversatt av Arild Haaland
Gyldendal, 1969
Illustrasjon: Mikhail Nesterov
Kommentarer
Legg inn en kommentar