30 år siden Berlinmurens fall

Politibyråmedlem Günter Schabowski erklærer at nye utreiseregler skal gjelde «ab sofort, unversüglich».

Det er blitt 9. november igjen. Denne datoen er symboltung i nyere tysk historie. I 1938 representerte den noe nytt. Krystallnatten innledet en intensivering av nasjonalsosialistenes antijødiske politikk. Denne politikken kom som kjent til å kulminere med massedrap på jødene under annen verdenskrig. 

51 år senere, i 1989 fikk datoen en ikke mindre signifikant symbolikk, men da som en avslutning, da Berlinmuren ble åpnet, og østberlinerne fikk muligheten til å vise sine myndigheter hva de egentlig mente om den sosialismen de hadde vært tvunget til å leve under i over 40 år. Endelig kunne de med en enkel spasertur til Vest-Berlin bekrefte for hele verden sosialismens svakhet og nasjonalismens styrke som samlende kraft. For dette var ikke bare slutten på den tyske sosialismen, men også starten på det gjenforente Tyskland. Et skrøpelig, vaklende imperium med Moskva som sentrum stod for fall. Ikke mange måneder etter hadde de fleste av de russiske lydrikene i Europa avholdt demokratiske valg og innført økonomiske reformer.

Nå må det nevnes at åpningen av Berlinmuren egentlig ikke var mer enn en krusning på toppen av en tsunami som allerede hadde bygget opp mye kraft siden midten av 1980-tallet. Mikhail Gorbatsjov hadde innført reformer som undergravde det totalitære systemet som hadde blitt bygget opp gjennom brorparten av det siste århundret i Russland, og informasjonsteknologien hadde gjort det umulig å holde innbyggerne i folkerepublikkene i mørket hva angikk forholdene i de kapitalistiske og demokratiske landene. I tillegg hadde Amerika en leder som ikke var redd for å vise muskler mot «det onde imperiet». Det er lett å glemme at Polen allerede hadde avholdt et demokratisk valg flere måneder før Berlinmurens fall, og at det var i det relativt liberale Ungarn grunnlaget for krisen i DDR ble lagt sommeren 1989. Demokratiseringen av Europa begynte altså ikke i Øst-Tyskland.

Sosialismens endelikt i Europa innledet ikke en ny tidsalder med frihet, demokrati og velstand for alle. Men det var heller ikke å forvente. Utopier er sosialismens domene. Det har vært flere omganger med krig, uro, økonomisk kaos og nok av tvilsomme politikere som har oppnådd maktposisjoner. 

Men i det store og hele fortoner livet seg bedre og friere for de fleste innbyggerne i landene i Sentral- og Øst-Europa idag enn på 1980-tallet. Det er en grunn til at ingen har gjeninnført det gamle systemet. Frihet til å mene og kjøpe det man vil er noe de fleste setter pris på. Og selv om man har frihet til å velge politikere som vil avskaffe kapitalismen, er det få som gjør det.

Så blir det spennende å se hvor lenge det liberale demokratiet får leve. Det har tross alt ikke så mange år på baken.

Foto: Deutsche Welle