Gå til hovedinnhold

Nakensjokk i Würmstuggu-redaksjonen


Würmstuggu har den siste tiden mottatt flere likelydende leserbrev fra forskjellige avsendere. Vi velger å presentere ett av dem:

Kjære Wurmstuggu-redaksjon

Mener dere virkelig at jeg som leser skal ta deres «blogg» seriøst? Etter hva jeg forstår, består redaksjonen kun av hvite menn med med høyere utdannelse, interesse for «vestlig kultur» (som om noe slikt finnes) og presumptivt heterofilt seksualliv. Ja, det har sågar kommet meg for øret at dere arbeider i utdanningssektoren, alle som en. På hvilken måte representerer dere det norske folk? Hvorfor skal vi i det hele tatt lese denne «bloggen»? Jeg bare spør.

Med vennlig hilsen
Lykke Leifsdatter Zachariassen
3112 Tønsberg

(Vedlagt var et bilde av en naken mann ved en brønn. Red anm.)

Takk for at du spør. Vårt mål er at Würmstuggu skal være en kilde til opplysning og adspredelse, og ser med takknemlighet og betydelig kjærlighet på enhver som klikker seg inn på denne siden. Vi vil særlig anmode leseren om å tenke rene tanker og unngå å gi uttrykk for ideer og oppfatninger som kan virke krenkende på andre mennesker. Ord er farlige, og språket bør eksistere i en kontinuerlig renselsesprosess. Vi liker å se på på språket som gårsdagens undertøy, og kulturen som en vaskemaskin som renser vårt primære kommunikasjonsmiddel for leksikalsk smuss og semantiske og konnotative bakterier. 

Vi vil også anbefale Gary Moores album fra første halvdel av 1980-tallet - G-Force (nominelt sett et band, men i virkeligheten et soloprosjekt), Corridors of Power, Dirty Fingers og Victims of the Future. Sett under ett inneholder disse platene en bortimot overveldende mengde fremragende komposisjoner med «driv», energi og fengende melodier. Og selvfølgelig høyst tilfredsstillende gitarsoli. Gary Moore transcenderer på ingen måte den tradisjonelle tungrocken, men han har heller ingen interesse av det; han har nok med å utforske genren innenfor dens egne  rammer med med sin imponerende musikalitet og sitt overmenneskelige gitarspill. Vi har ikke å gjøre med et musikalsk geni, men snarere en virtuos med popteft og solide kompositoriske evner. Undertegnede har nok Dirty Fingers som favoritt, men alle platene er gode og varierte. For øyeblikket er det «Murder in the Skies» fra Victims of the Future som behager mine ører mest, men dette er noe som endrer seg hele tiden.

Vi tar gjerne imot henvendelser fra leserne. Er det noe som provoserer, engasjerer eller pirrer? Har du treningstips eller personlige erfaringer du ønsker å dele? Send oss et brev, da vel!



Illustrasjon: Lionel Royer, 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen "Nordmenn som støtter Israel" foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett. 
De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et land som har en s…

Wara-saken, «Ways of Seeing» og den offentlige samtalen

Würmstuggu presenterer nok en artikkel av vår faste gjesteblogger Håkon Daniel Myhre. Myhre er historiker og bibliotekar. 


Jeg er for tiden bekymret for hvordan vi forholder oss til den offentlige samtalen. Jeg tror kanskje min største bekymring er at de forskjellige aktørene i samfunnsdebatten befinner seg i forskjellige virkeligheter, med tilhørende forskjellige trusselbilder og dommedagsprofetier. Dette har blitt illustrert i den norske debatten i det siste gjennom teaterstykket «Ways of Seeing», samt den påfølgende antenningen av egen bil gjort av samboeren til justisminister Tor Mikkel Wara. 
Jeg har ikke selv sett «Ways of Seeing», men hørt mye om stykket fra forskjellige sider. En av anmeldelsene av det, fra Norsk Shakespearidsskrift, maler et bilde av vårt samfunn som jeg ikke kjenner igjen. Deres forsvar av stykket dreier seg mest om hvordan dette egentlig er en defleksjon, og en måte å unngå å snakke om forstillingens poeng, som ser ut til å være «hvor vanskelig det er å snakk…

Brutal justis i fire farver

Tex Willer nr. 656, juli 2019 «Pawnee-skatten» av Mauro Boselli og Fabio Civitelli
Würmstuggu kaster nok en gang et granskende blikk på piktografisk western fra det fottøyformede landet som skjenket Europa sivilisasjon, kristendom og pizza. Tex Willer er ute med et nytt farvenummer! 
I nr. 656 får vi en avsluttet historie av Mauro Boselli og Fabio Civitelli fra den 700. utgaven av den regulære Tex-tittelen i Italia, derav farvene. «Pawnee-skatten» er en brutal fortelling om lojalitet, svik, heltemot og straff i en del av Amerika som selv etter den industrielle revolusjons gjennombrudd kun hadde et tynt ferniss av sivilisasjon. 
Selve handlingen knytter an til hendelser i Tex Willers ungdom, og det er flere referanser til tidligere historier og fra parallelserien Ukjente historier. Intertekstualiteten står imidlertid aldri i veien for fortellingen, slik vi gjerne ser i amerikanske superhelttegneserier, der det ofte forventes at leseren har intim kjennskap til heltens tidligere eventyr gjen…