Gå til hovedinnhold

Nakensjokk i Würmstuggu-redaksjonen


Würmstuggu har den siste tiden mottatt flere likelydende leserbrev fra forskjellige avsendere. Vi velger å presentere ett av dem:

Kjære Wurmstuggu-redaksjon

Mener dere virkelig at jeg som leser skal ta deres «blogg» seriøst? Etter hva jeg forstår, består redaksjonen kun av hvite menn med med høyere utdannelse, interesse for «vestlig kultur» (som om noe slikt finnes) og presumptivt heterofilt seksualliv. Ja, det har sågar kommet meg for øret at dere arbeider i utdanningssektoren, alle som en. På hvilken måte representerer dere det norske folk? Hvorfor skal vi i det hele tatt lese denne «bloggen»? Jeg bare spør.

Med vennlig hilsen
Lykke Leifsdatter Zachariassen
3112 Tønsberg

(Vedlagt var et bilde av en naken mann ved en brønn. Red anm.)

Takk for at du spør. Vårt mål er at Würmstuggu skal være en kilde til opplysning og adspredelse, og ser med takknemlighet og betydelig kjærlighet på enhver som klikker seg inn på denne siden. Vi vil særlig anmode leseren om å tenke rene tanker og unngå å gi uttrykk for ideer og oppfatninger som kan virke krenkende på andre mennesker. Ord er farlige, og språket bør eksistere i en kontinuerlig renselsesprosess. Vi liker å se på på språket som gårsdagens undertøy, og kulturen som en vaskemaskin som renser vårt primære kommunikasjonsmiddel for leksikalsk smuss og semantiske og konnotative bakterier. 

Vi vil også anbefale Gary Moores album fra første halvdel av 1980-tallet - G-Force (nominelt sett et band, men i virkeligheten et soloprosjekt), Corridors of Power, Dirty Fingers og Victims of the Future. Sett under ett inneholder disse platene en bortimot overveldende mengde fremragende komposisjoner med «driv», energi og fengende melodier. Og selvfølgelig høyst tilfredsstillende gitarsoli. Gary Moore transcenderer på ingen måte den tradisjonelle tungrocken, men han har heller ingen interesse av det; han har nok med å utforske genren innenfor dens egne  rammer med med sin imponerende musikalitet og sitt overmenneskelige gitarspill. Vi har ikke å gjøre med et musikalsk geni, men snarere en virtuos med popteft og solide kompositoriske evner. Undertegnede har nok Dirty Fingers som favoritt, men alle platene er gode og varierte. For øyeblikket er det «Murder in the Skies» fra Victims of the Future som behager mine ører mest, men dette er noe som endrer seg hele tiden.

Vi tar gjerne imot henvendelser fra leserne. Er det noe som provoserer, engasjerer eller pirrer? Har du treningstips eller personlige erfaringer du ønsker å dele? Send oss et brev, da vel!



Illustrasjon: Lionel Royer, 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Nyoppusset klassiker: «Pionér» vender tilbake

Pionér nr. 1: «Mot det ukjente» av Gino D’Antonio og Renzo Calegari Egmont, 2020
Vi var mange som gråt våre tapre tårer da antologien Pionér Presenterer gikk inn før jul. Men nå  kommer det nok en runde med den originale Pionér. Dette er fjerde gang denne Bonelli-serien, som på italiensk heter Storia del West, blir utgitt på norsk, men denne denne gangen blir serien presentert i ny drakt. Den er nemlig farvelagt. Formatet er også større enn det vanlige Bonelli-formatet, men anmeldereksemplaret jeg har lest, er digitalt, så jeg har lest denne tegneserieboken i det gode, gamle ipad-formatet. Storia del West ble skrevet av Gino D’Antonio og opprinnelig utgitt på italiensk fra 1967 til 1980, og tegner i denne første boken er Renzo Calegari.
Personlig har ikke jeg altfor mye kunnskap om denne serien fra før. Jeg leste noen hefter på 1980-tallet. Så veldig mye husker jeg ikke, utover at jeg likte at det var avsluttede historier, i motsetning til Tex Willer, der historiene alltid var føljetonge…

Om ytringsfrihet og ytringsfrihetsfundamentalisme

Würmstuggu er for ytringsfrihet. Det skal ingen betvile. Men vi mener at den bør brukes med forsiktighet. Ytringsfrihetsfundamentalisme er et økende problem i vårt samfunn, særlig blant de som tilhører den ytterliggående høyresiden, og deres lydige lakeier, liberalistene. Særlig sistnevnte bør ikke glemme at ytringsfriheten er et resultat av opplysningstenkernes kamp for et mer rettferdig, likestilt og progressivt samfunn, og skal man påberope seg ytringsfrihet, bør det være på vegne av disse verdiene, og ikke verdier en selv finner det for godt å forsvare. Da snakker vi om noe som ligger farlig nært misbruk av ytringsfriheten.
Det finnes mange ytringer som ikke i seg selv er ulovlige, men som er så problematiske at man bør avstå fra å fremsette dem hvis de kan oppleves som krenkende, støtende eller umoralske. Og det kan de fleste ytringer. Man må ikke glemme at meningsinnholdet i en ytring ikke nødvendigvis er identisk med det avsenderen legger i den. I den kommunikative prosessen er …

Det var aldri noe håp: Disneys Star Wars-trilogi og hvorfor The Rise of Skywalker ikke kunne blitt en god film

Av Håkon Daniel Myhre
The Rise of Skywalker, den dårligste Star Wars filmen som er laget.

Jeg har sett The Rise of Skywalker(RoS). En kan undres hvorfor. Følelsen jeg hadde da jeg leste åpningsteksten, er ikke ulikt det jeg alltid har tenkt Gandalf følte da han først så inskripsjonen på Bilbos ring. Han var sikker på hva han ville finne, men da han så skriften var det kanskje en liten del i ham som døde, delen som likevel håpet han tok feil. Dette var følelsen jeg hadde da jeg leste åpningsteksten til RoS. Jeg kom meg likevel relativt fort, og tilpasset meg de forventede realitetene. Filmen funket greit nok som 2 ½ times ufrivillig komedie, og jeg hadde en løs latter gjennom hele visningen.
Det ser også ut til at publikum har gått lei. Mens The Force Awakens(TFA) hadde rekordhøy inntjening på første kino-oppsetting, hadde RoS (19) et veldig fall i publikumsinteresse etter åpningshelgen. The Last Jedi (TLJ) fra 2017 hadde det samme, men RoS hadde et mye kraftigere fall. Dette er ikke en a…