Nakensjokk i Würmstuggu-redaksjonen

Würmstuggu har den siste tiden mottatt flere likelydende leserbrev fra forskjellige avsendere. Vi velger å presentere ett av dem:

Kjære Wurmstuggu-redaksjon

Mener dere virkelig at jeg som leser skal ta deres «blogg» seriøst? Etter hva jeg forstår, består redaksjonen kun av hvite menn med med høyere utdannelse, interesse for «vestlig kultur» (som om noe slikt finnes) og presumptivt heterofilt seksualliv. Ja, det har sågar kommet meg for øret at dere arbeider i utdanningssektoren, alle som en. På hvilken måte representerer dere det norske folk? Hvorfor skal vi i det hele tatt lese denne «bloggen»? Jeg bare spør.

Med vennlig hilsen

Lykke Leifsdatter Zachariassen

3112 Tønsberg

(Vedlagt var et bilde av en naken mann ved en brønn. Red anm.)

Takk for at du spør. Vårt mål er at Würmstuggu skal være en kilde til opplysning og adspredelse, og vi ser med takknemlighet og betydelig kjærlighet på enhver som klikker seg inn på denne siden. Vi vil særlig anmode leseren om å tenke rene tanker og unngå å gi uttrykk for ideer og oppfatninger som kan virke krenkende på andre mennesker. Ord er farlige, og språket bør eksistere i en kontinuerlig renselsesprosess. Vi liker å se på på språket som gårsdagens undertøy, og kulturen som en vaskemaskin som renser vårt primære kommunikasjonsmiddel for leksikalsk smuss og semantiske og konnotative bakterier. 

Vi vil også anbefale Gary Moores album fra første halvdel av 1980-tallet - G-Force (nominelt sett et band, men i virkeligheten et soloprosjekt), Corridors of Power, Dirty Fingers og Victims of the Future. Sett under ett inneholder disse platene en bortimot overveldende mengde fremragende komposisjoner med «driv», energi og fengende melodier. Og selvfølgelig høyst tilfredsstillende gitarsoli. Gary Moore transcenderer på ingen måte den tradisjonelle tungrocken, men han har heller ingen interesse av det; han har nok med å utforske genren innenfor dens egne  rammer med med sin imponerende musikalitet og sitt overmenneskelige gitarspill. Vi har ikke å gjøre med et musikalsk geni, men snarere en virtuos med popteft og solide kompositoriske evner. Undertegnede har nok Dirty Fingers som favoritt, men alle platene er gode og varierte. For øyeblikket er det «Murder in the Skies» fra Victims of the Future som behager mine ører mest, men dette er noe som endrer seg hele tiden.

Vi tar gjerne imot henvendelser fra leserne. Er det noe som provoserer, engasjerer eller pirrer? Har du treningstips eller personlige erfaringer du ønsker å dele? Send oss et brev, da vel!

Illustrasjon: Lionel Royer