Gå til hovedinnhold

Hæli med dialekt!


Vi har mottatt et brev som vi først syntes var litt vanskelig å dechiffrere, men som vi etterhvert fant ut at var skrevet på nordlandsdialekt. Etter å ha fått hjelp av en venn som har tilbragt en del tid i vår nordligste landsdel, har vi fått oversatt brevet til alminnelig norsk. Vi publiserer det her:

Hei! Vi er tre friske karer fra Nord-Norge som er [steike]* opptatt av dialekt. Ettersom vi er nordlendinger, er det særlig de herlige dialektene fra her oppe i nord vi bryr oss om. Vi lurer på en ting: Hvorfor skriver dere ikke mer på dialekt? Når dere skriver på vanlig norsk, blir det så flatt og blodfattig. Det blir litt mer temperatur og, ja, nesten mer poetisk om man skriver sånn som man snakker, særlig hvis man slenger inn litt saftig bannskap og lokale uttrykk, slik som vi nordlendinger er så kjente for. Da skjønner man at det er ekte mennesker som skriver. Dialekt er herlig! Så hva sier dere, hestekuker (som for de som ikke vet det, er en helt vanlig tiltaleform her oppe i nord)?

En ramsalt hilsen fra 
Robin, Torgeir og Per Gunnar (eller Peggærn, som vi liker å kalle ham),
Mo i Rana

Vi takker for brev. Nå har det seg sånn at ingen av oss i Würmstuggu-redaksjonen snakker dialekt til vanlig, annet enn når vi skal etterligne folk fra distriktene, så det språket dere kan lese her på bloggen, ligger rimelig tett opp til vårt muntlige språk. Vi synes imidlertid også at det er herlig med dialekt, så dere skal ikke se bort fra at det dukker opp et innlegg på «kav dialekt» en eller annen gang.

Med vennlig hilsen 
Würmstuggu-redaksjonen

*veldig?


Bilde: Wikimedia Commons/Nasjonalbiblioteket

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib