Om du lukkar auga, kjære,
vil du vakna opp frå draumen.
Verda som ho burde vera
stålar glansfullt innanfrå.
Kven kan seie, rein om hjartet,
samvitsfull og tru mot sanning,
at det gode tyngest under
vekta av ei fallen verd?
Omvendt er det, verda vaknar,
et seg bakover i tida,
bryt seg fri frå røyndomsburet,
øydelegg det auga ser.
Knuser falske postulatar,
stiller ord som lyg om verda.
Hjarte skjer igjennom mørker,
legg i grus ein vond natur.

Kommentarer
Legg inn en kommentar