Eg hugsar berre brotstykke av deg,
men det eg hugsar, skin som middagssol.
Det kjem mest når eg ser ein annan veg.
som lyden av eit skot frå ein pistol
og augneblinken etter, folk som skrik.
Då vaknar eg, og brått kan eg erindre
bak lag av utgått tid ein liten flik
av kven du var for meg. Og i mitt indre
er du brått levande eit raskt sekund
før du forsvinn som om du leiker gøymsel
med meg. Så står eg der ei lita stund
og merker sinnet fyllest opp med gløymsel.

Kommentarer
Legg inn en kommentar