En hunger brenner i meg natt som dag
i våkne timer og i nattens drømmer.
Den gjør min vilje virkeløs og tømmer
mitt sinn for alt som minner om behag.
For hungeren må stilles, og jeg vet
nøyaktig hva jeg trenger for å mettes,
og hvilke hull som absolutt må tettes
med ømhet først og så brutalitet.
Mitt byttedyr erkjenner fort sitt tap,
men fatter ikke hva det er som skjer.
Jeg slår til plutselig med åpent gap.
og eter til jeg ikke orker mer.
Tilfreds forsvinner jeg i søvnens favn.
Jeg sulter ikke mer. Jeg er i havn.

Kommentarer
Legg inn en kommentar