Gå til hovedinnhold

Stasi - den tyske sosialismens kjærlige beskytter


Vi har kommet til nok en merkedag i sosialismens seierrike historie. Idag er det nemlig 70 år siden statssitikkerhetstjenesten i Den tyske demokratiske republikk ble opprettet. Stasi var en organisasjon som hadde som oppgave å beskytte det det arbeidende folk i DDR mot den amerikanske imperialismen og dens håndlangere i Vest-Europa og deres idéer om borgerlig demokrati, liberalisme og kapitalisme. I 40 år holdt de det gående, og etterhvert opparbeidet organisasjonen seg et solid rykte for sin effektivitet og ekspertise.

Den tyske forbundsreplikken, som året i forveien hadde blitt opprettet av de reaksjonære elitene i de amerikansk-, britisk- og franskokkuperte sonene, utgjorde en trussel mot den tyske sosialismen, og det viste seg fort at en formell erklæring av en tysk stat etter folkedemokratisk modell i den østlige sonen ikke var tilstrekkelig for å holde vestlige agenter og folkefiendtlige idéer unna de arbeidende masser. Et hemmelig politi som kunne overvåke og, om nødvendig, undertrykke og eliminere skadelige elementer i befolkningen var nødvendig om sosialismen skulle kunne bygges under Det sosialistiske enhetspartis lederskap. 

Den første sjefen for Stasi var Wilhelm Zaisser, men den lederen de fleste forbinder med Stasi, er selvfølgelig Erich Mielke, som ledet Ministeriet for statssikkerhet fra 1957 til 1989. Han var med ved oppstarten av statssikkerhetstjenesten og trakk veksler på sine erfaringer fra sitt opphold i Sovjetunionen på 1930-tallet, da han arbeidet for OGPU, til oppbyggingen av organisasjonen. Ved Mielkes avgang hadde Stasi 91 000 heltidsansatte og 174 000 uformelle informanter. Stasi ble nedlagt 13. januar 1990.

Mielke ble i 1993 dømt til seks års fengsel for drap.

Erich Mielke

(Würmstuggu-redaksjonen anbefaler leserne å feire dagen med å lese boken Stasiland av Anna Funder eller se filmen Das Leben der Anderen av Florian Henckel von Donnersmarck. Man kan selvfølgelig også bare bake en kake.)


Bilder: Bundesarchiv/Wikimedia Commons

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib