Gå til hovedinnhold

Grand Prix-sjokket


Vi har mottatt en e-post fra en musikkglad gjeng fra Midt-Norge. Vi har valgt å publisere e-posten i sin helhet (med et unntak, der avsender bruker et trøndersk uttrykk vi anser for å være upassende, målgruppen vår tatt i betraktning).

Kjære Würmstuggu

Vi er en Grand Prix Club fra Lierne som hvert år møtes for å se Grand Prix, både den norske og den internasjonale finalen. Selv om våre sammenkomster er av det gemyttlige slaget - ja, enkelte vil si de er rent ut festlige - er det ikke fritt for at det oppstår pasjonerte og høylytte diskusjoner om hvorvidt vinnerkomposisjonen innehar de kvalieter MGP-formatet fordrer. Så nå spør vi Würmstuggu-redaksjonen: Hva mener dere om årets Grand Prix-vinner «Attention» av Ulrikke Brandstorp, Christian Ingebrigtsen og Kjetil Mørland? Er dere like sjokkerte som oss?

Med vennlig hilsen
Lierne Grand Prix Club

Hei, Lierne Grand Prix Club.

Vi synes dessverre årets vinnersang var litt i kjedeligste laget. Sannsynligvis ville Norge hatt større vinnersjanser om vi hadde sendt en komposisjon med tydeligere, mer lettfattelig melodi og mer instrumentering. Piken som synger har en fin stemme og fremførte sangen med både entusiasme og karisma, men slike sanger faller ofte igjennom i den internasjonale finalen. 

Skjønt, vi har merket oss mer enn én gang at dørgende kjedelige ballader gjør det bra og vinner hele konkurransen. Vi kan nevne fjorårets «Arcade», «Rise Like a Phoenix» fra 2014, «Molitva» fra 2007 og selvfølgelig alle de irske vinnerne fra 1990-tallet. Så det kan godt hende at mavefølelsen vår også denne gangen spiller oss et puss, og at Norge faktisk blir europamester i popmusikk i 2020.

Med vennlig hilsen Würmstuggu-redaksjonen.



Bilde: Norsk rikskringkasting

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet

  Adolf Hitlers globus. Vi har mottatt et tankevekkende leserbrev fra tre representanter for en av Norges mest sårbare minoriteter. Vi publiserer brevet i sin helhet. Vår første innskytelse etter å ha lest brevet, var å oppfordre til debatt, men ved nærmere ettertanke tror vi det er mer bedre å fraråde debatt av hensyn til innsenderne og den sårbare gruppen de representerer. Derfor skrur vi også av kommentarfeltet på dette innlegget. Kjære Würmstuggu Vi tilhører Norges mest sårbare minoritet.  Dette er vårt rop om hjelp.  Hver dag opplever vi hets og latterliggjøring. Hver dag kjenner vi på omkostningene av leve i utakt med majoritetssamfunnet. Hele kulturen er fiendtlig innstilt mot oss og vår eksistens. Vi anklages for å spre løgner. For å hjernevaske barn. For å være en ideologisk aktivistbevegelse som søker å undergrave sannheten, ja all rasjonalitet overhodet. Bare fordi den sannheten vi ser, ikke korresponderer med majoritetens narrativ. Vi merker det hver dag. Hvordan språ

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n