Grand Prix-sjokket

Vi har mottatt en e-post fra en musikkglad gjeng fra Midt-Norge. Vi har valgt å publisere e-posten i sin helhet (med et unntak, der avsender bruker et trøndersk uttrykk vi anser for å være upassende, målgruppen vår tatt i betraktning).

Kjære Würmstuggu

Vi er en Grand Prix Club fra Lierne som hvert år møtes for å se Grand Prix, både den norske og den internasjonale finalen. Selv om våre sammenkomster er av det gemyttlige slaget - ja, enkelte vil si de er rent ut festlige - er det ikke fritt for at det oppstår pasjonerte og høylytte diskusjoner om hvorvidt vinnerkomposisjonen innehar de kvalieter MGP-formatet fordrer. Så nå spør vi Würmstuggu-redaksjonen: Hva mener dere om årets Grand Prix-vinner «Attention» av Ulrikke Brandstorp, Christian Ingebrigtsen og Kjetil Mørland? Er dere like sjokkerte som oss?

Med vennlig hilsen

Lierne Grand Prix Club

Hei, Lierne Grand Prix Club.

Vi synes dessverre årets vinnersang var litt i kjedeligste laget. Sannsynligvis ville Norge hatt større vinnersjanser om vi hadde sendt en komposisjon med tydeligere, mer lettfattelig melodi og mer instrumentering. Piken som synger har en fin stemme og fremførte sangen med både entusiasme og karisma, men slike sanger faller ofte igjennom i den internasjonale finalen.

Skjønt, vi har merket oss mer enn én gang at dørgende kjedelige ballader gjør det bra og vinner hele konkurransen. Vi kan nevne fjorårets «Arcade», «Rise Like a Phoenix» fra 2014, «Molitva» fra 2007 og selvfølgelig alle de irske vinnerne fra 1990-tallet. Så det kan godt hende at mavefølelsen vår også denne gangen spiller oss et puss, og at Norge faktisk blir europamester i popmusikk i 2020.

Med vennlig hilsen Würmstuggu-redaksjonen.

Bilde: Norsk rikskringkasting

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Les mer

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen