Grand Prix-sjokket

Vi har mottatt en e-post fra en musikkglad gjeng fra Midt-Norge. Vi har valgt å publisere e-posten i sin helhet (med et unntak, der avsender bruker et trøndersk uttrykk vi anser for å være upassende, målgruppen vår tatt i betraktning).

Kjære Würmstuggu

Vi er en Grand Prix Club fra Lierne som hvert år møtes for å se Grand Prix, både den norske og den internasjonale finalen. Selv om våre sammenkomster er av det gemyttlige slaget - ja, enkelte vil si de er rent ut festlige - er det ikke fritt for at det oppstår pasjonerte og høylytte diskusjoner om hvorvidt vinnerkomposisjonen innehar de kvalieter MGP-formatet fordrer. Så nå spør vi Würmstuggu-redaksjonen: Hva mener dere om årets Grand Prix-vinner «Attention» av Ulrikke Brandstorp, Christian Ingebrigtsen og Kjetil Mørland? Er dere like sjokkerte som oss?

Med vennlig hilsen

Lierne Grand Prix Club

Hei, Lierne Grand Prix Club.

Vi synes dessverre årets vinnersang var litt i kjedeligste laget. Sannsynligvis ville Norge hatt større vinnersjanser om vi hadde sendt en komposisjon med tydeligere, mer lettfattelig melodi og mer instrumentering. Piken som synger har en fin stemme og fremførte sangen med både entusiasme og karisma, men slike sanger faller ofte igjennom i den internasjonale finalen.

Skjønt, vi har merket oss mer enn én gang at dørgende kjedelige ballader gjør det bra og vinner hele konkurransen. Vi kan nevne fjorårets «Arcade», «Rise Like a Phoenix» fra 2014, «Molitva» fra 2007 og selvfølgelig alle de irske vinnerne fra 1990-tallet. Så det kan godt hende at mavefølelsen vår også denne gangen spiller oss et puss, og at Norge faktisk blir europamester i popmusikk i 2020.

Med vennlig hilsen Würmstuggu-redaksjonen.

Bilde: Norsk rikskringkasting

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven. I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

Les mer

20 spådommer for 2026

Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på. 1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen. 11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...

Les mer

Bokanmeldelse: Integreringen som ikke gikk seg til

Integreringen som ikke gikk seg til Almir Martin Cappelen Damm Almir Martin har de siste par årene bemerket seg som en uredd stemme i innvandringsdebatten. Han har skrevet en rekke kronikker og kommentarartikler i mange aviser der han går i rette med problematiske forhold som vedrører innvandrerbefolkningen, særlig de med røtter i muslimske land i den tredje verden. I boken Integreringen som ikke gikk seg til bruker han sine erfaringer som mangfoldsrådgiver i skoleverket som utgangspunkt for en informativ bok som både beskriver problemer og foreslår løsninger i et felt som er preget av berøringsangst og frykt for å fremstå som «intolerant» og «rasistisk». Mye av boken handler om utfordringer som er velkjente for lærere og andre som arbeider i skolesektoren. I det første kapittelet skriver Martin om hvordan elever med muslimsk bakgrunn kan oppleve press knyttet til bønn, faste og religiøst funderte diettregler. Det er ikke presset hjemmefra han fokuserer på, men det som komm...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen