Vi har mottatt en e-post fra en musikkglad gjeng fra Midt-Norge. Vi har valgt å publisere e-posten i sin helhet (med et unntak, der avsender bruker et trøndersk uttrykk vi anser for å være upassende, målgruppen vår tatt i betraktning).
Kjære Würmstuggu
Vi er en Grand Prix Club fra Lierne som hvert år møtes for å se Grand Prix, både den norske og den internasjonale finalen. Selv om våre sammenkomster er av det gemyttlige slaget - ja, enkelte vil si de er rent ut festlige - er det ikke fritt for at det oppstår pasjonerte og høylytte diskusjoner om hvorvidt vinnerkomposisjonen innehar de kvalieter MGP-formatet fordrer. Så nå spør vi Würmstuggu-redaksjonen: Hva mener dere om årets Grand Prix-vinner «Attention» av Ulrikke Brandstorp, Christian Ingebrigtsen og Kjetil Mørland? Er dere like sjokkerte som oss?
Med vennlig hilsen
Lierne Grand Prix Club
Hei, Lierne Grand Prix Club.
Vi synes dessverre årets vinnersang var litt i kjedeligste laget. Sannsynligvis ville Norge hatt større vinnersjanser om vi hadde sendt en komposisjon med tydeligere, mer lettfattelig melodi og mer instrumentering. Piken som synger har en fin stemme og fremførte sangen med både entusiasme og karisma, men slike sanger faller ofte igjennom i den internasjonale finalen.
Skjønt, vi har merket oss mer enn én gang at dørgende kjedelige ballader gjør det bra og vinner hele konkurransen. Vi kan nevne fjorårets «Arcade», «Rise Like a Phoenix» fra 2014, «Molitva» fra 2007 og selvfølgelig alle de irske vinnerne fra 1990-tallet. Så det kan godt hende at mavefølelsen vår også denne gangen spiller oss et puss, og at Norge faktisk blir europamester i popmusikk i 2020.
Med vennlig hilsen Würmstuggu-redaksjonen.
Bilde: Norsk rikskringkasting
Kommentarer
Legg inn en kommentar