Satanisk western-krim

Tex Willer nr. 663

«Satanias datter»

av Mauro Boselli og Michele Benevento

Dette er tredje og siste del av historien som begynte med «Masken» i nr 661. Tex, Kit og sheriff Rowland har snust rundt i Los Angeles og gjort seg sine tanker om hvem som kan stå bak den mystiske kriminelle organisasjonen som holder seg med eksotiske giftmordere og forhistoriske aper. I forrige nummer gikk det opp for dem at den mystiske Mr. Doom i virkeligheten er en kvinne. Og ikke en hvilken som helst kvinne. Hun går nemlig kledd i gevantene til en gammel fiende - Satania.

Denne historien er i bunn og grunn en klassisk whodunnit. Ved inngangen av denne historien har vi to hovedmistenkte. I tillegg kommer det enda en mistenkelig kvinne inn i bildet her. Mysteriet volder våre helter mye hodebry, men etter mye dramatikk og en del brutal action blir det hele avslørt. Jeg vil ikke avsløre for mye, men det må være lov å si at slutten er meget overraskende. Jeg ble i hvert fall sittende med et smil om munnen de siste ti sidene. (Nuvel, jeg ble litt rørt også. Det må jeg innrømme.)

Michele Beneventos tegninger er top notch hele veien. Han tegner realistisk og detaljert, og i dette nummeret er det mange nattlige scener der han får boltre seg med lys og skygge. Dessverre er det et par sceneoverganger som er litt uklare, men det skyldes nok først og fremst Bosellis manus. Personlig synes jeg også denne historien ble litt i lengste laget. Men det kan skyldes at jeg har lest hvert kapittel med en måneds mellomrom. Det kan godt tenkes at denne 330 sider lange fortellingen fungerer bedre om man leser hele greia på én gang.

Alt i alt en fin western-krim som holder på spenningen til det siste. Også ser den fordømt bra ut.

Omslag: Claudio Villa

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Les mer

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen