Satanisk western-krim

Tex Willer nr. 663

«Satanias datter»

av Mauro Boselli og Michele Benevento

Dette er tredje og siste del av historien som begynte med «Masken» i nr 661. Tex, Kit og sheriff Rowland har snust rundt i Los Angeles og gjort seg sine tanker om hvem som kan stå bak den mystiske kriminelle organisasjonen som holder seg med eksotiske giftmordere og forhistoriske aper. I forrige nummer gikk det opp for dem at den mystiske Mr. Doom i virkeligheten er en kvinne. Og ikke en hvilken som helst kvinne. Hun går nemlig kledd i gevantene til en gammel fiende - Satania.

Denne historien er i bunn og grunn en klassisk whodunnit. Ved inngangen av denne historien har vi to hovedmistenkte. I tillegg kommer det enda en mistenkelig kvinne inn i bildet her. Mysteriet volder våre helter mye hodebry, men etter mye dramatikk og en del brutal action blir det hele avslørt. Jeg vil ikke avsløre for mye, men det må være lov å si at slutten er meget overraskende. Jeg ble i hvert fall sittende med et smil om munnen de siste ti sidene. (Nuvel, jeg ble litt rørt også. Det må jeg innrømme.)

Michele Beneventos tegninger er top notch hele veien. Han tegner realistisk og detaljert, og i dette nummeret er det mange nattlige scener der han får boltre seg med lys og skygge. Dessverre er det et par sceneoverganger som er litt uklare, men det skyldes nok først og fremst Bosellis manus. Personlig synes jeg også denne historien ble litt i lengste laget. Men det kan skyldes at jeg har lest hvert kapittel med en måneds mellomrom. Det kan godt tenkes at denne 330 sider lange fortellingen fungerer bedre om man leser hele greia på én gang.

Alt i alt en fin western-krim som holder på spenningen til det siste. Også ser den fordømt bra ut.

Omslag: Claudio Villa

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Les mer

Hatpropaganda i skolebibliotekene

Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form. Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen