Fedre og sønner

Tex Willer: Kit Willer i knipe 

av Claudio Nizzi og Rodolfo Torti

Egmont, 2020

Loven er en skjør sak i det ville vesten. Det får Kit Willer erfare da han kommer i skade for å drepe sønnen til en lokal rikmann og risikerer å dingle i enden av et tau, enten etter lov og dom eller etter mobbens ønske. 

Jeg pleier vanligvis å holde meg til det tradisjonelle sort-hvite Tex Willer-heftet, men denne gangen tenkte jeg at det var på tide å teste denne bokserien med nye historier i farver. Kit Willer i knipe (Litt teit tittel, forresten.)er skrevet av Claudio Nizzi og tegnet av Rodolfo Torti. Nizzi er veteran i Tex-sammenheng, men dette er første gang Torti (som for så vidt også er en veteran) prøver seg på vår gulkledde Texas Ranger. Og hvordan er så boken? 

Den er hur bra som helst. Dette er en forholdsvis enkel historie med et visst symmetrisk preg som knapt beveger seg utenfor de klassiske westerntropene. Samtlige karakterer er standardtyper, og situasjonene og settingen er velkjente for enhver leser med et minstemål av kunnskap om vill vest-fiksjon. Ja, vi snakker her om et rent destillat av westerngenrens 150-årige historie, noe som slett ikke er helt typisk for Tex-serien, som alltid har hatt en noe eklektisk tilnærming til genren. Konflikten mellom kapitalkrefter og statsmakt står i sentrum, og på hver side står en far og en sønn. Det er selvfølgelig ingen tvil om det er pøbelveldet eller den legitime makten som går seirende ut, men spenning er det hele veien likevel, og særlig den 30 sider lange shootouten mot slutten er mesterlig koreografert av Nizzi og Torti. 

Rodolfo Tortis tegninger er hakket mer stiliserte enn hva vi er vant med i Tex-sammenheng. Han karikerer og abstraherer der andre går etter realisme. Han har en egen stil som likevel befinner seg innen den søreuropeiske tradisjonen. For dem som er best kjent med den serier fra den engelskspråklige verden, kan han sammenlignes med Mike McMahon, men med et litt mer dempet formspråk. Uansett funker det meget bra. Ingen av sidene er kjedelige, og det er lett å følge handlingen, selv i de scenene hvor det er mange anonyme figurer involvert. Flate, nøkterne farver bidrar til den visuelle og narrative klarheten, og for en som er vant med å lese maksimalistisk farvelagte serier fra De forente stater, er det et fint avbrekk med litt god, gammeldags farvelegging. Omslaget er imidlertid litt for glorete etter min smak.

(La meg bare skyte inn at jeg at jeg foretrekker Tex i sort-hvitt. En av grunnene til det er at fraværet av farver gjør det lettere å tenke seg at Tex faktisk har mer enn én skjorte, og at det bare er en tilfeldighet at han alltid er kledd i gult på omslaget.)

Alt i alt er dette en finfin actionfortelling om makt, rett og blodsbånd som bør appellere til de fleste som setter pris på godt utførte westerntegneserier, og som ikke tar anstøt av italiensk kulturell appropriasjon av amerikansk kultur og historie.