Gå til hovedinnhold

Stasi - den tyske sosialismens kjærlige beskytter


Vi har kommet til nok en merkedag i sosialismens seierrike historie. Idag er det nemlig 70 år siden statssitikkerhetstjenesten i Den tyske demokratiske republikk ble opprettet. Stasi var en organisasjon som hadde som oppgave å beskytte det det arbeidende folk i DDR mot den amerikanske imperialismen og dens håndlangere i Vest-Europa og deres idéer om borgerlig demokrati, liberalisme og kapitalisme. I 40 år holdt de det gående, og etterhvert opparbeidet organisasjonen seg et solid rykte for sin effektivitet og ekspertise.

Den tyske forbundsreplikken, som året i forveien hadde blitt opprettet av de reaksjonære elitene i de amerikansk-, britisk- og franskokkuperte sonene, utgjorde en trussel mot den tyske sosialismen, og det viste seg fort at en formell erklæring av en tysk stat etter folkedemokratisk modell i den østlige sonen ikke var tilstrekkelig for å holde vestlige agenter og folkefiendtlige idéer unna de arbeidende masser. Et hemmelig politi som kunne overvåke og, om nødvendig, undertrykke og eliminere skadelige elementer i befolkningen var nødvendig om sosialismen skulle kunne bygges under Det sosialistiske enhetspartis lederskap. 

Den første sjefen for Stasi var Wilhelm Zaisser, men den lederen de fleste forbinder med Stasi, er selvfølgelig Erich Mielke, som ledet Ministeriet for statssikkerhet fra 1957 til 1989. Han var med ved oppstarten av statssikkerhetstjenesten og trakk veksler på sine erfaringer fra sitt opphold i Sovjetunionen på 1930-tallet, da han arbeidet for OGPU, til oppbyggingen av organisasjonen. Ved Mielkes avgang hadde Stasi 91 000 heltidsansatte og 174 000 uformelle informanter. Stasi ble nedlagt 13. januar 1990.

Mielke ble i 1993 dømt til seks års fengsel for drap.

Erich Mielke

(Würmstuggu-redaksjonen anbefaler leserne å feire dagen med å lese boken Stasiland av Anna Funder eller se filmen Das Leben der Anderen av Florian Henckel von Donnersmarck. Man kan selvfølgelig også bare bake en kake.)


Bilder: Bundesarchiv/Wikimedia Commons

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H