Gå til hovedinnhold

Disse fordømte amerikanerne!


Vi har mottatt et brev fra en sosialistisk orientert forening i Asker. Vi gjengir brevet i sin helhet.

Hei, Würmstuggu

Vi har lagt merke til at det har stått veldig mye om historia til verdens største imperialistmakt, USA på Würmstuggu i det siste. Biografier - kanskje det er riktigere å si hagiografier - om rasister og slaveeiere som Thomas Jefferson, George Washington og John Adams blir rost opp i skyene og framstilt som truverdig historieskriving , og propagandaskriftet til Tocqueville om det amerikanske «demokratiet» blir hylla som et mesterverk. Når skal dere skrive om krigene USA har starta og landa de har kolonisert? Når skal dere skrive om åssen USA har har sikra seg økonomisk, militær og kulturell kontroll over nesten hele kloden, og hvordan de nesten klarte å provosere fram atomkrig under den kalde krigen? Og hvor blir det av kritikken av den oransje klovnen som sitter i Det hvite hus og twitrer drit dagen lang?

Foraktfull hilsen
Asker Anti-Imperialist Liga 


Würmstuggu svarer:

Joda. Vi har skrevet mye om tidlig amerikansk historie her på Würmstuggu det siste året. Det er flere grunner til det. En av dem er at De forente stater fungerte som et laboratorium for utprøving av ideene det moderne, liberale demokratiet bygger på. En annen grunn er at dette er en periode mange vet lite om. Hvis man spør en gjennomsnittlig nordmann hva han vet om Amerika før borgerkrigen, så er det sannsynligvis ikke så mye mer enn at de praktiserte negerslaveri. Og det kan jo ikke en Katekismus for det oplyste Borgerskab være bekjent av. Derfor vil vi her fortelle om en bok vi nylig har lest.

The Quartet : Orchestrating the Second American Revolution, 1783-1788 av Joseph J. Ellis handler om hvordan den løse sammenslutningen av stater som i 1776 hadde erklært seg uavhengige, ble en forent stat med med grunnlov, føderalt maktapparat og president. De første årene etter uavhengighetserklæringen var nemlig ikke de 13 statene forent av stort mer enn kampen mot britene. Da denne kampen var over, begynte oppløsningstendensene å gjøre seg gjeldende, og samhold måtte vike for provinsialisme. Man hadde en slags grunnlov i Konfødrasjonsartiklene, men denne inneholdt ingen forordninger om sentralmakt med myndighet over de enkelte statene, noe som gjorde det vanskelig å føre en handlekraftig utenrikspolitikk og forbedre de økonomiske forbindelsene til verden utenfor.

I statene var folk flest likevel fornøyd med tingenes tilstand. Dette var førindustrielle samfunn der man stort sett forholdt seg til lokalsamfunnet, og den største politiske enheten som spilte noen rolle i vanlige folks liv, var staten. Noen større, nasjonal enhet ble for abstrakt og dermed irrelevant. 

Men noen var bekymret. Og disse «noen» var de fire mennene tittelen refererer til: generalen og revolusjonshelten George Washington, diplomaten John Jay, den karibiske wunderkind Alexander Hamilton og den visjonære politiske operatøren James Madison. Ifølge denne kvartetten var De forente stater dødsdømt om ikke en samlende impuls kunne forene dem slik at konføderasjonen kunne bli en virkelig nasjon som kunne overleve på sikt og sågar gjøre seg gjeldende på den internasjonale arena. Løsningen var å konstruere et nasjonalt fellesskap ved hjelp av en liberal republikk.

Særlig Hamilton, Madison og Jay var sprenglærde intellektuelle og menneskekjennere som med stor iver omsatte europeiske opplysningsidéer til praktiske politiske løsninger. Washington var den samlende figuren, mannen de måtte ha med på laget om de skulle få gjennomslag for sine radikale idéer. For radikale var de. I miljøet de ferdedes i mente mange mye om mangt, men felles for de fleste var skepsis til alt som smakte av kongemakt og fjerntliggende parlamenter som kunne vedta lover og innkreve skatter langt over hodet på lokalsamfunnene.

Kort sagt handler denne boken om hvordan disse standhaftige herrene arbeidet gjennom hele 1780-tallet for å reformere det politiske systemet og legge grunnlaget for en føderal myndighet med betydelige fullmakter på bekostning av de enkelte statenes suverenitet. Samtidig var grunnloven preget av kompromisser, og i sin endelige utforming lot den mange spørsmål stå uløste. I dagens juridiske debatt om det er grunnlovsfedrenes «original intent» som skal være avgjørende, eller om konstitusjonen skal forstås som et «living document», er Ellis klar på at det er sistnevnte som er den riktige tilnærmingen.

Hamilton, Madison og Jay var ikke demokrater i moderne forstand. De levde i en tid der det ble ansett som en selvfølge at de uvaskede masser manglet forutsetningene for å kunne delta i styret av staten, og at folkets stemme måtte filtreres og rettledes gjennom elitene. For vi snakker her om en snever elite som på grunn av økonomiske forhold eller særlige akademiske evner anså seg som særlig skikket til å lede den politiske utformingen. Og nettopp vår kvartett utgjorde igjen en elite i eliten som på tross av motstand fra sine likemenn maktet å legge premissene for en fremtid de trodde fast på. 

Likevel slår det meg hvor egalitært og meritokratisk det amerikanske samfunnet tross alt var. Herrene vi møter her har en langt mer beskjeden bakgrunn enn tilsvarende eliter i Europa på samme tid. Hamilton, for eksempel, var en lausunge og immigrant som slo seg opp på sine intellektuelle evner. Ifølge Ellis er det unike med denne perioden at det var en overgangstid som var postaristokratisk og predemokratisk. Det var nok ikke tilfeldig at det var nettopp her antimonarkismen og liberalismen materialiserte seg i verdens første moderne republikk. Det er også interessant å grunne over hvordan den historiske utviklingen hadde gått om Hamilton, Madison, Washington og Jay ikke hadde lyktes i prosjektet sitt. Da ville noen relativt svake, tildels bakstreverske småstater hatt nok med å holde hverandre i sjakk gjennom det 19. århundret og overlatt det internasjonale initiativet til Europas illiberale monarkier. Verden ville ganske sikkert vært en helt annen.

The Quartet er tradisjonell politisk historie der historien fortelles kronologisk, med fokus på aktørenes uttalte motivasjon. Det har vært hevdet at protagonistene primært hadde økonomiske motiver for sin «konspiratoriske» aktivitet, men ifølge Ellis var dette reduksjonistisk og i høyden kun en liten del av saken. Personlig synes jeg boken kunne dvelt litt mer ved slaveriet, som utgjorde et problem i forholdet mellom nordstatene og sørstatene, men visstnok ble fortiet i grunnlovsforhandlingene. Alt i alt en god bok som trolig vil interessere folk som er opptatt av tidlig amerikansk historie og opphavet til det liberale demokratiet. Check it out!

Med vennlig hilsen
Würmstuggu-redaksjonen
v. redaktør Stian Dalberg


The Quartet: Orchestrating the Second American Revolution, 1783-1788
av Joseph J. Ellis
Vintage Books, 2016


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

Du vil ikke gjette hva redaktøren har lest

  Det har, kanskje ikke så veldig overraskende, gått endel i western her i det siste. Jeg selvfølgelig lest det siste Tex Willer , altså nummer 681, som inneholder tredje episode av historien som ble innledet i nr. 679. I tillegg har jeg lest et par Morgan Kane -bøker. Her skal jeg skrive litt om hvordan disse verkene stemmer overens med de kvaliteter jeg mener et genretypisk heltenarrativ med handling fra Den nye verden i annen halvdel av 1800-tallet bør inneha. I Tex Willer nr, 681 befinner våre venner seg fortsatt i Guatemala, der det er politisk kaos etter president Barrios’ død, og en bande, eller snarere en dødskult, bestående av indianere som går under navnet «La negra muerte» (som også er tittelen på denne episoden) sprer frykt i landet. Banden holder til i noen gamle maya-ruiner (Tikal, etter hva jeg kan se), hvor de blant annet bedriver menneskeofringer. Det blir selvsagt endel action i disse eksotiske omgivelsene, samtidig gjør gamle-Kit og unge-Kit seg kjent med en amerika