Würmstuggu

Inst inne finst ein kjerne av jern. Fjernt frå yta, i hjartet av lekamen. Der kviler heilet i sin eigen essens. Rørsla stilnar jo djupare du går, kveilar seg som ein slumrande marmororm kring det varme jernhjartet.

Würmstuggu-redaksjonen har mottatt nok et brev. Hvi publiserer I fabrikerede Breve? Denne «Ananias Enoksen» som, på Vegne af sin familie efterlyster Stof om Vildmarksliv og Raad om Hygiene ( Würmstuggu 27. September ) eksisterer ganske enkelt ikke. Det ved jeg med en stor Grad af Sikkerhed, for jeg har levet alle mine Aar i Lillesand, og jeg kan med Haanden paa Hjertet forsikre eder om at jeg aldrig har mødt nogen med dette Navn. Jeg maa indrømme at jeg har svært for at tage denne «Blogg» paa Alvor naar jeg leser slikt som dette. Med ærbødig Hilsen Ronny Larsen Lillesand Det er sandelig ikke saa rent lidet frækt af Dem at beskylde os for å fabrikere de Indlæg vi publiserer. Vi er en Publikation med Integritet, og vi forlanger at Læserne tror på det vi skriver. Maaske Brevskriveren blot vilde være anonym og fandt op et navn? Det har De maaske ikke tænkt paa? Vi ber Dem venligst vise os Respekt. Har De forresten hørt det sidste Pladealbumet til DragonForce ? Extreme

Vi har mottatt et leserbrev som vi har valgt å publisere i sin helhet. Kjære Würmstuggu, Som overhode for en politisk radikal familie på fem tillater jeg meg å sende dere noen  linjer til oppmuntring og trøst. I flere år har vi jevnlig bedrevet høytlesning fra deres «blogg» for hele familien, både for forlystelsens skyld og til opplysning og nytte. Vi finner meget av interesse i de artiklene og litterære tekstene dere publiserer, og jeg skal ikke legge skul på at både jeg og min hustru har vært inne på tanken om å sende inn tekster for om mulig få dem publisert. Tar dere imot tekster fra andre enn de faste redaksjonsmedlemmene? Min hustru er interessert i rengjøringstips, mens jeg skulle gjerne sett mer villmarksstoff. Tør vi håpe på mer stoff av denne typen på «bloggen» i nærmeste fremtid? Det er med glede vi ser at dere har utvidet redaksjonen og, kanskje som et resultat av dette, økt publiseringstempo. Det at det foreligger nytt stoff på Würmstuggu flere ganger i uken be

Bokanmeldelse av Håkon Daniel Myhre David McCullough: John Adams Simon & Schuster, 2001 I 2007 kom det en fjernsynsserie i syv deler som het John Adams . Denne ble bl.a. vist på NRK her i Norge, og i syv episoder forteller den historien om president Adams, og historien om den amerikanske revolusjon og USAs første par tiår som uavhengig nasjon. Den stilte med meget habile skuespillere, med Paul Giamatti i tittelrollen, Laura Linney som hans kone Abigail, Stephen Dillane, som senere ble kjent for Game of Thrones som Thomas Jefferson, og den ærverdige Tom Wilkinson som Benjamin Franklin. Serien var kritikerrost, og er i denne anmeldelsens øyne kanskje den beste filmatiske fremstillingen av denne perioden i USAs historie. Dette er ikke en anmeldelse av denne serien. Det er en anmeldelse av boken serien er basert på, skrevet av David McCullough .   Boken til McCullough er en veldig gledelig lesning. Den dekker historien til Adams liv fra hans forsvar av britiske sol

Vi ser på Würmstuggu som et frigjøringsprosjekt. Det handler om frigjøring fra mekanismene som bygger opp, forener og sublimerer mennesket som historisk subjekt. Her skal tilværelsen dechiffreres og måles opp mot den antitetiske strukturen vi kaller kunst, eller snarere kunsten som ren ideologi. Vi skal bringe på banen nye innsikter, nye erfaringer, ja, en helt ny sensualitet som ikke bare definerer seg selv, men som også står i opposisjon til sin egen funksjon. Würmstuggu er intet mer enn tegn, men tegn som fester seg ved sin samtid som blekket på pergamentet. Se på oss som en oase i det 21. århundrets ørken, en virksom bille blant slumrende snegler i solnedgangen, et benediktinerkloster i merovingertidens mørke. Hudløs, ærlig, omskiftelig, men aldri noe annet enn, og aldri mer enn, seg selv. Redaksjonen ser inn i avgrunnen, vel vitende om at den aldri ser tilbake, blindet som den er av oppmerksomheten som blir den til del. Vi ønsker mye heller få avgrunnen i tale, slik at det ukj

som ein kjønnsleg demon  gamal og rask og utan samvit fer eg gjennom historia bit meg fast i kjøtet eg ser set spor og går vidare alltid vidare bringar smitta nærare og nærare  deg Illustrasjon: Anders Zorn

Maxi-Tex nr. 66: «Mojaveørkenen» av G. Manfredi og A. Nespolino Tex Willer nr. 658: «Tempelet i jungelen» av G. Manfredi og A. Bocci Egmont, 2019 Vi tar nok en kikk på Tex Willer , Italias lengstlevende westerntegneserie. Denne serien har vært utgitt regelmessig på norsk siden 1971, og i Italia har den holdt det gående siden 1948, så dette er faktisk litt av en institusjon. Den siste uken har jeg lest det siste nummeret av Maxi-Tex («Mojaveørkenen») og nummer 658 av det vanlige månedsheftet («Tempelet i jungelen»). Begge to er skrevet av Gianfranco Manfredi , som også står bak serien Magisk vind .  Hvis vi begynner med «Mojaveørkenen», så er det en klassisk westernhistorie om en gjeng rømlinger fra Saint Quentin-fengselets avdeling for sinnssyke forbrytere som har seg ned i Mojaveørkenen i California, der de terroriserer de lokale indianerne. Bandittgjengen fremstilles i utgangspunktet ekstremt minimalisk med hensyn til karaktertrekk og gruppedynamikk. Alle har et

Baklengs, gjennom kjøttet  renner tiden  som en foss av syre. Khronos, stakkar,  flekker tenner, strømmen kan han ikke styre, den fortærer også  ham. Illustrasjon: Joe Simon/Jack Kirby

St. Bernardus Abt 12 Innhald: Vatn, bygg, malt, sukker, humle, gjær.  Flaskegjæra. Alkoholinnhald: 10 % Watou, Belgia PROLOG Når det gjeld øl, er eg korkje feinschmecker eller ekspert, men eg set pris på noko anna en pils ein gong i blant. Gjerne noko sterkt med mykje smak. Då vert det ofte klosterøl frå Belgia. I dag skal eg smake på St. Bernardus Abt 12 . Eg skal medgje at eg ikkje anar kva 12-talet står for, men dette er i alle høve eit ganske sterkt, belgisk øl med opphav i den cisterciensiske øltradisjonen. VURDERING Ølet har ein ganske mørk brunfarge, og det held på skummet ganske lenge etter at det er blit helt oppi glaset. Smaken er søtleg og minnar litt om marsipan. Ølet har eit alkoholinnhald på 10 %, og det kjennest godt når ein svelger og kjenner det sterke brygget kome i kontakt med dei indre organa. Eg synest nok ikkje dette er det beste klosterølet eg har smaka, men det er heilt klart eit velsmakande brygg. Men det er ikkje noko eg ville ha

Om kvelden ser jeg ut av vinduet  og inn i meg selv.  Teller ordene jeg ikke brukte  og menneskene jeg så forbi.  Ved nabohuset sitter en katt  og gjennomtrenger mørket med  et par kvadratcentimeter sol. 

Eric Kaufmann Whiteshift: Populism, Immigration And the Future of White Majorities 2019 Bokanmeldelse av Håkon Daniel Myhre Det er blitt skrevet mye om den politiske utviklingen i Vesten de siste ti årene. Om du skal lese bare en av disse bøkene, er Eric Kaufmanns Whiteshift  kanskje den beste. Kaufmann gjør et ambisiøst forsøk på å forstå hvor høyrepopulismen kommer fra, og for å gjøre dette, dykker han ned i historie, demografi, holdningsstatistikker, samfunnspsykologi og samfunnsvitenskap. Boken til Kaufmann er delt opp i fire deler, som hver tar opp en måte mennesker og ledere i Vesten har håndtert og håndterer den forandrende demografien. Kaufmann drar på en enorm dybde av data for argumentet sitt. Han vever det også sammen med arbeidene til Jonathan Haidt og Karen Stenner om moralsk og politisk psykologi. Den første delen, “Fight”, tar for seg historien til forskjellige innvandringskritiske strømninger i den vestlige verden, med hovedfokus på dagens populis

Hvordan vise at du er en opplyst borger med evne til å se dagens samfunn og de utviklingstrekk som har ledet frem til det, i et historisk perspektiv? Jo, ved å trekke paralleller til fortiden, selvfølgelig. Ser man utviklingstrekk man mener er betydningsfulle, på godt eller vondt, er det fint å vise til lignende fortidige hendelser og prosesser. Historien er som kjent full av helter og skurker, genier og demoner, tragedier og triumfer. I opplysningstiden var man på begge sider av Atlanterhavet opptatt av antikken , både den greske og den romerske, og nasjonalistene på 1800-tallet var opptatt av middelalderen . I første halvdel av det 20. århundret var Napoleon og «bonapartisme» en viktig historisk referanse for dem som bekymret seg for den politiske utviklingen. Under den kalde krigen, mens kommunismen fortsatt ble oppfattet som en trussel mot friheten, var Lenin og Stalin velbrukte historiske busemenn i det dominerende liberale narrativet i Vesten. Og hele tiden har

Åløø! Idag feirer faktisk Würmstuggu åtte år. Det som begynte som en liten enmannsblogg i 2011, er nå på god vei til å bli et lite medieimperium. Medarbeiderne har blitt flere, stoffbredden har blitt større, og publikasjonshyppigheten har gått opp. Bare det siste året har vi begynt med filmanmeldelser, litterær liveblogging, kunstspalte, ølspalte og nyskrevet dramatikk, og snart begynner vi også med sports- og treningsstoff.  Vi tar vårt samfunnsoppdrag som «Katekismus for det oplyste Borgerskab» på alvor og kommer til å fortsette å ta pulsen på både samtiden og fortiden. Würmstuggu er opptatt av toleranse, demokrati, åpenhet og nærhet. Vi tar ytringsfrihet og ytringsansvar på alvor og ønsker å senke konfliktnivået i samfunnet gjennom dialog og forståelse. Selv om Würmstuggu-redaksjonen er ytterst ydmyke, vet vi at leserne gjennom disse åtte årene er blitt vant med en jevn strøm av schpaa stoff fra denne bloggen, enten det dreier seg om bokanmeldelser, dikt, musikkstoff

Me har fått tak i øl frå bergstaden Røros! Etter at kobberverket la ned drifta i 1977, har byen tydelegvis slått seg på ølbrygging, for Røros bryggeri skal visst ha eit ganske bra utval av produkt ifylgje kjeldene våre. Her er ei vurdering av Røros bryggeris Isle of IPA . Ølet held 4,7 % alkohol.  Maron: Dette ølet tykte eg hadde ei fin lukt av honning og blomar. Det fekk meg til å vilje smake på brygget. Smaken var overraskande bitter og hadde humle- og grapefruktpreg. Eg hadde ikkje drukke meir enn ein boks. Poengsum: 39/100 Vaxos: Eg likte den friske lukta. Ølet både såg innbjudande ut og og lukta friskt og godt, og eg skal medgje at eg ikkje var skuffa då eg fekk kjenne på smaken. Frisk, sitrusaktig, bitter. Perfekt for ein varm sumardag! Eg ville ha drukke to boksar, men truleg ikkje meir. Poengsum: 71/100. No skal me drikke meir. Skål

Det er ikke de store verdenskatastrofer som går inn på meg, oversvømmelser og jordskjelv som utsletter hele byer; det som maktstjeler meg, er de ødeleggende krefter som ligger skjult i selve naturen, den som lar alt den skaper, ødelegge sin neste og seg selv. Derfor flakker jeg redd omkring, med himmel og jord og alle virkende krefter omkring meg; og jeg ser ikke annet enn et evig fortærende, evig drøvtyggende uhyre. - Johann Wolfgang von Goethe AVDELNG FOR POLITIKK: Det har vært kommunevalg i Norge, og der har 64,28 % av de 4,2 mill. stemmeberettigede deltatt. Det er jo helt greit. Det norske demokratiet står ikke for fall, selv om man av og til skulle tro det om man hadde stolt på diverse politikere og rikssynseres virkelighetsbeskrivelser. Men det gjør man jo ikke. Som seg hør og bør, har vi også hatt en ny runde med politisk krenkeri i etterkant av valget av samme type som når Siv Jensen sier noe om avgående statsministere eller om «disse jævla sosialistene». Oslos samf

Så lenge den nåværende statsdannelsen på den vestlige delen av den skandinaviske halvøy har eksistert, har vi hatt en eller annen form for demokrati. Riktignok har brorparten av den voksne befolkningen bare hatt stemmerett et drøyt århundre, men det liberale demokratiet har vært grunnlovsfestet siden 1814. Norge har mange politiske partier, noen seriøse, og hel underskog av mer eller mindre userøse minipartier. Selv om mange bekymrer seg for økt polarisering i norsk politikk, er det egentlig lite uenighet mellom de etablerte partiene. I årene siden annen verdenskrig har liberalismen gradvis skjøvet de ideologiske konkurrentene til side, og siden 1980-tallet har den i praksis vært hegemonisk i Norge. Idag er det i det store og hele ideolgisk konsensus blant de etablert partiene, i hvert fall om man skal sammenligne med f.eks. mellomkrigstiden, da det liberale demokratiet hadde sine vanskeligste år. Ingen seriøse aktører i norsk politikk har idag revolusjonære ambisjoner. Det er