Würmstuggu

  Jeg håper «det oplyste Borgerskab» er klare for ei ny mediekritikkspalte. Det er mye som er råttent i det norske medielandskapet og få som har mot til å påpeke det.  Vi starter utenriks. Mye har skjedd i Norge og verden siden min forrige spalte . Da retta jeg kritikk mot den norske pressa for den urimelige omtalen av Joe Biden etter den famøse debatten med Donald Trump juni. Men som dere alle veit er ikke Biden med i sirkuset lenger, og dermed har hetsen mot verdens mektigste mann heldigvis stilna. Kamala Harris har tatt over, og om du spør meg, har hun gode utsikter til å bli den første kvinnelige, svarte presidenten i Sambandsstatene. Jeg har tro på «joy»-konseptet hennes. Du kan si at det lyder litt hult, men når motstanderen er en regelrett fascist, må man veie sine ord nøye. Man kan vinne mye politisk kraft gjennom glede. Trolig kommer hun til å vinne valget. Den norske pressa har skjerpa seg og dekker valgkampen bra nå. Når de skriver om Trump, bør de konsentrere se...

  Ghost of the Badlands Razörfist og George Alexopoulos 2024 Her i Würmstuggu-redaksjonen setter vi som kjent pris på heroiske fortellinger fra det ville vesten, så da en pdf med den splitter nye westerntegneserien Ghost of the Badlands dumpet ned i redaktørens elektroniske postkasse her om dagen, var det ikke fritt for at det ble god stemning i stuggu. Manusforfatter er den kjente youtuberen Razörfist, mens George Alexopoulos har laget tegningene. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter. Handlingen utspiller seg i orundt den lovløse byen Canyon Diablo i Arizona, er sted som er «verre enn både Tombstone og Deadwood». Vi møter banditten Redstone, som etter å ha blitt forsøkt drept av banden sin, rektutteres av «Spøkelset» tittelen viser til, en mystisk, maskert vigilante, til å bistå ham i kampen mot banditter. Dette er et lovløst land der ingen er trygge, og lovens håndhevere i...

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE Demokratiets langsomme død Janne Haaland Matlary Kagge Forlag, 2022 Den kjente norske statsviteren og politikeren Janne Haaland Matlary kom ut med boken Demokratiets langsomme død  med undertittelen Den nye intoleransen for et par år siden, og jeg har akkurat fått lest denne. Denne boken dreier seg om demokratiets utfordringer fremover og er på mange måter et forsøk på å advare om nedbrytningen i vårt demokratiske samliv. Matlary er en overbevist liberal-demokrat, og mye av boken er viet en understrekning av viktigheten både av demokrati og menneskerettigheter. Hun gjør det klart at Russland og Kina, som er det moderne Vestens viktigste utfordrere, ikke på noen måte kan sidestilles med Vesten. Hovedfokuset til boken er likevel knyttet til den gradvise forvitringen av disse verdiene i vår del av verden. Hun bruker litt plass til å snakke om den aggressiv populismens trussel av rettsstaten, men fokuset er på den økende internasjonaliseringen og...

  Unge pige, glem nu ei at samle Blomster paa din vej. De vakreste er kun for dig, de andre kan du gi til dem dit Pigehjerte gledes ved. Men de som gjennem Kys og Klem forsøger gøre dig til Ven og frister og forleder, se nu endelig til at ingen Blomst  fra dig skal gis til slige Mænd. Hold ud, men gi dig gjerne hen naar du har fundet en som er i Sjelen ren og from og tro. For han kan faa din Blomst. Forær den frit til ham og skjenk ham Ro i Hjertet. Husk at mellem to som frit kan elske, bygges Bro. Illustrasjon: Gabriel Schachinger

  Dette er tredje artikkel i en serie om woke og populærkultur ført i pennen av Håkon D. Myhre.  Mad Max -prequel filmen Furiosa  gjorde minimal suksess nylig, tross av generell positiv omtale, både av kritikere og publikum. Hvorfor var denne filmen så lite sett? Det er selvfølgelig mange grunner. Det har gått nær ti år siden Mad Max: Fury Road. M ange ønsket å se en ny film om Max Rockatansky snarere enn en av  Fury Roads bifigurer. K inofilmer generellt må kjempe en oppadgående kamp mot strømmetjenester, og Fury Road  selv var ikke en massiv publikumsuksess, selv om den tjente inn en grei profitt. Alle disse grunnene, og antakelig flere, bidro til at filmen ikke gjorde det bra på kino. Men jeg vil postulere at å ha en Mad Max -film uten tittel-karakteren, med en «sterk kvinne» i hovedrollen, som konfronterer mange fæle menn, var kanskje det som gjorde at den ikke solgte noe særlig. Det har vært en betydelig feminisering av action-sjangeren fra Hollywoods s...

  I forgårs dumpet dette brevet ned i Würmstuggus postkasse. Vi publiserer det i uendret form. Innholdet kan kanskje støte noen, men det er ikke vår hensikt med å publisere det. Kjære Würmstugu Vi er en TERF-lag i Stjørdal som leser denne publikasjonen med en viss interesse, men dessverre også skuffelse. Vi synes det er altfor lite transfobi i Würmstuggu. Kan dere ikke skrive mer om biologi, kromosomer og reproduksjon? Biologien er trygt forankret i et transfobisk verdenssyn. Vi ser også gjerne at språkredaksjonen skriver om semantikk og grammatikk, særlig med fokus på pronomen. Språket er som kjent svært transfobisk. Et tredje tema vi gjerne skulle hatt belyst, er de problematiske sider ved å forsøke å løse psykologiske problemer hos barn og unge med kirurgi og amputasjon. De uheldige sidene ved å la statsstøttede, politiske aktivister fritt få fremme radikal kjønnsideologi blant barn i skole og barnehage er enda et tema vi tror dere kunne skrevet godt om. Vi trenger ganske enkelt...

  Aristoteles Athenernes statsforfatning Oversatt av Tormod Eide Vidarforlaget, 2010 Jeg har just lest Athenernes statsforfatning , en beskrivelse av Athens politiske utvikling fra 600-tallet f. Kr og frem til Aristoteles’ samtid på 300-tallet, en periode som kjennetegnes av en rekke regimeendringer med vekslende distribusjon av makten mellom klassene i den athenske bystaten, men med en stadig utbygging av politiske og administrative institusjoner som, sett med teleologiske øyne, «ledet frem til» det athenske demokrati. Denne utviklingen gikk naturlig nok i rykk og napp, og selv om kongedømmet allerede er et tilbakelagt stadium i begynnelsen av fremstillingen, er det flere omganger med tyranni og oligarki i løpet av denne perioden.  Nå er boken snarere deskriptiv enn normativ, Aristoteles forsvarer ikke demokratiet, men det legges mye vekt på reformene til Solon, Kleisthenes og Efialtes og den styrkingen av de frie borgernes deltagelse i bystatens maktutøvelse disse reformene ...