Gå til hovedinnhold

Stryper: Throne of Thorns


 

Plateanmeldelse: STRYPER - THRONE OF THORNS


At Stryper er ute med ny plate, er selvfølgelig ingen stor begivenhet. Bandet kommer jo med ny plate omtrent annethvert år. Og selv om Throne of Thorns er en finfin plate, er det neppe mange som blir fra seg av begeistring over bandets 17. studioalbum, for kvaliteten har vært jevnt høy hele veien, og musikalske eksperimenter er ikke noe de driver med lenger. Dessuten handler tekstene som alltid Jesus Kristus og løftet om det evige liv. Joda, man hører forskjell på de tidligste og de nyere platene, men det er ikke mye stilmessig forskjell på platene de har gitt ut de siste årene. Stryper har et lett gjenkjennelig musikalsk uttrykk. 


Selv om Michael Sweets udødelige sjel har oppholdt seg på jorden i 63 år synger han fremdeles utmerket og kvier seg ikke for å nå de høye tonene. Også som komponist er han fortsatt relevant, om ikke nyskapende. Riffene er tunge og fengende, og leadgitarspillet er høykompetent, særlig når de spiller harmonier. Vokalharmonier er et annet varemerke vi får mye av på denne platen. Og heldigvis slipper vi unna kassegitar og ballader. Heavyballader kan være et effektivt virkemiddel om man vil nå ut til nye, kvinnelige lyttere, men ettersom Stryper i våre dager først og fremst henvender seg til «menigheten», antar jeg at de fleste potensielle lyttere tenker som meg om ballader - at de er kjedelige og egentlig ikke har noe å gjøre i heavy metal. På Throne of Thorns er det «Waiting for You» som er den softeste låten, og selv om den holder litt lavere tempo enn resten av platen, er den ingen ballade - og dessuten kjemisk fri for akustisk gitar.


Nå er det en stund siden jeg hørte på det forrige albumet, When We Were Kings, men etter hva jeg kan erindre, er Throne of Thorns hakket hardere. Det er noe jeg liker. Skal jeg trekke frem noen favorittspor fra denne platen, tror jeg jeg må nevne «Carry the Flame», «Beautifully Broken», «Here in Your Heart» og avslutningssporet «Shadowbreaker». Sistnevnte er kanskje den aller beste.


Liker du det Stryper har drevet med de siste tiårene, vil du trolig like Throne of Thorns. Og hvis du ikke kjenner bandet, men liker god heavyrock av det tradisjonelle slaget, er det bare å søke opp albumet på Spotify. Jeg tror du vil like det.


Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...
1 kommentar
Les mer

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...
Legg inn en kommentar
Les mer

Bokanmeldelse: Integreringen som ikke gikk seg til

  Integreringen som ikke gikk seg til Almir Martin Cappelen Damm Almir Martin har de siste par årene bemerket seg som en uredd stemme i innvandringsdebatten. Han har skrevet en rekke kronikker og kommentarartikler i mange aviser der han går i rette med problematiske forhold som vedrører innvandrerbefolkningen, særlig de med røtter i muslimske land i den tredje verden. I boken Integreringen som ikke gikk seg til bruker han sine erfaringer som mangfoldsrådgiver i skoleverket som utgangspunkt for en informativ bok som både beskriver problemer og foreslår løsninger i et felt som er preget av berøringsangst og frykt for å fremstå som «intolerant» og «rasistisk». Mye av boken handler om utfordringer som er velkjente for lærere og andre som arbeider i skolesektoren. I det første kapittelet skriver Martin om hvordan elever med muslimsk bakgrunn kan oppleve press knyttet til bønn, faste og religiøst funderte diettregler. Det er ikke presset hjemmefra han fokuserer på, men det som komm...
Legg inn en kommentar
Les mer