Europe: Come This Madness

 

Vi har motatt en SMS fra Søgne Hard Rock og Metal Forening. De skriver:

Kjære Würmstuggu. Vi er en Hard Rock og Metal Forening fra Søgne. Kan dere ikke skrive mer om Hard Rock og Metal fra Skandnavia? Hard Rock og Metal er faktisk en stor export vare fra de Skandinaviske land, om dere ikke visste det. Hva med en plateanmeldelse? 

Med vennlig hilsen 

Søgne Hard Rock og Metal Forening

4640 Søgne

I år er det 40 år siden Europe fikk sitt store internasjonale gjennombrudd med The Final Countdown. Den platen står fortsatt som en påle i skandinavisk metalhistorie (selv om de fleste nok er grundig lei av hitlåten «The Final Countdown»). Men de svenske rockerne er «still going strong». Nå er de ute med sitt tolvte studioalbum, det syvende siden gjenforeningen i 2003. Come This Madness heter det, og etter å ha hørt gjennom det en del ganger de siste par dagene, føler jeg at jeg med en viss tyngde kan si at dette er et gjennomgående godt album. 

Platen starter med «One on One», en catchy sak som starter med en intro med strykere og blåseinstrumenter før den går over i et travelt riff som vokalist Joey Tempest legger en fin vokalmelodi over. Europes egen gitarhelt John Norum leverer en finfin gitarsolo som ikke er spesielt rask, men til gjengjeld svært melodiøs og behagelig å lytte til. «The Cult of Ignorance» er enda en rask rocker. Den åpner med et fint keyboardriff fra Mic Michaeli før den går inn i et spor der balansen mellom lett gitarkomp i versene og «fullt øs» i refrenget skaper en fin dynamikk. Teksten tar for seg den beklagelige mangelen på kunnskap og fornuft, til fordel for følelser, som vi dessverre ser altfor mye av i det offentlige ordskiftet i våre dager. Tittelsporet er en ganske funky sak med høyt tempo og mye tyngde, bortsett fra et roligere parti i annen halvdel. Her får vi en av de mest tekniske gitarsoloene på albumet. «This Time of Year» er albumets eneste fullblods powerballade. De fleste vet at dette er en disiplin Europe behersker med ekspertise og fingerspitzgefühl. Denne låten er pompøs, melodiøs og sentimental, både i tekst og musikk. Er den like god som «Carrie»? Kanskje. 

«In a Different World» er enda en rask låt med mye tyngde. Gitarsoloen her er todelt, først et rolig parti på et bakteppe av synth, så et raskere parti med tungt komp. «Scandinavian Eyes» er platens hardeste og kanskje beste låt. Den åpner med klassisk orkester før den går full metal med det heftigste riffet på platen. Her får vi også et todelt soloparti. Først en synthsolo fra Mic Michaeli før Norum kjører på med gitaren sin. «Takin’ it Back» er enda en melodiøs metallåt med høyt tempo og et svært fengende refreng. Her får vi en  gitarsolo som etter halvgått løp glir over i harmonisk samspill med Michaelis synth. «In the Absence of Grace» er en rolig liten snutt på halvannet minutt med vokal, keyboard og strykere. En liten bagatell som ikke tilfører albumet noe substansielt. 

«The Angels Must Have Flown» er enda en rocker. Her er det særlig det overdådig arrangerte refrenget som utpeker seg. En god og temmelig pompøs låt med fin balanse mellom gitar og synth. «The Devil’s Back» er enda en tung rocker med et litt sparsomt komp på versene og mer tyngde når de kommer til refrenget. Albumets siste spor er et av de beste. «Nothing Can Follow this» har kanskje det beste refrenget av alle sangene her. Dessuten har sangen en flott tekst og et dynamisk arrangement med fin veksling mellom tyngde og schmaltz.

Alt i alt er Come This Madness et utmerket album med god, melodisk metal fra et band som vet nøyaktig hva som skal til for å lage god musikk med røtter i 1970- og 80-tallets tungrock. Selv om de fleste låtene går i omtrent samme tempo og er komponert etter en velbrukt mal, gjør de smakfulle arrangementene og den indre dynamikken i sangene at albumet likevel aldri blir kjedelig. Det samme gjelder gitarsoloene, som jo, når alt kommer til alt, er «rosinen i pølsa» i enhver heavy metal-låt. Det er ti av dem på denne platen, og ingen av dem låter likt. Noen av dem er bedre enn andre, men ingen av dem er svake. Folk som setter pris på velspilt, variert og energisk hardrock som ikke nødvendigvis er nyskapende, men heller vektlegger fengende melodier og gitarfaglig ekspertise, vil trolig like Come This Madness.