Fødsler, demoner og hallusinasjoner

 

BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE

A Prisoner’s Cinema

Justin Lee

Passage Press, 2025

A Prisoner’s Cinema er en samling noveller skrevet av den amerikanske skribenten Justin Lee, som er fungerende redaktør for det konservative teologisk orienterte nettidsskriftet First Things. Undertegnede og en venn var også på nachspiel med forfatteren på et hotellrom i Miami i det Herrens år 2021. Jeg leste samlingen denne våren, og resultatet er denne anmeldelsen. Lee har tidligere skrevet skjønnlitterære tekster for antologier og tidsskrifter, men A Prisoner’s Cinema er hans første samling av egne fortellinger.

I «Gods and Spiders» møter vi sønnen til en flyktning fra Srebrenica-massakeren som bor i Amerika. Sammen med sin unge forlovede møter han en hypnotist og mystiker som tvinger frem mørke minner. Den titulære andre fortellingen følger en pedofil barnemorder på dødscelle som konverserer med sin personlige demon «Paul», og vi går baklengs gjennom Calvins liv for å se reisen som ledet ham dit han er. «Never Find Us Here» er enda en surrealistisk fortelling hvor en mann som har en annen mann i brystkassen, skriver om en narsisst som jobber for Frelsesarmeen for å utvikle sine «empatiske evner». I «Lovecraft» møter vi en mann hvis kjæreste har blitt voldtatt, og hans hat mot voldtektsmannen (og opplevde avsky for kjæresten, samt skyldfølelse for avskyen) leder veldig mørke steder. «Nicodemus» handler om en mann og en kvinne som «gjenføder» seg selv i overraskende bokstavelig forstand. «Faintly Falling» følger en ung mann som strever med sin seksualitet og tro etter en sterk puritansk oppvekst, og som føler et sterkt slektskap til den kristne mystikeren Johannes av Korset, forfatteren av det religiøse diktet «Sjelens mørke natt». «Pages from the Effects of Arthur Wayne Prince» er kanskje den mest «lovecraftianske» teksten, en nedtegnelse av noe knapt beskrivelig skrevet ned mange tiår etter hendelsen av en døende mann, underfull og skremmende. «Scenes from a Long Gestation» handler om en mor hvis barn vokser inn i kroppen hennes som en siamesisk tvilling. Den siste selvstendige novellen «Lightness in a Cloudless Sky» handler om en ung mann som forsøker å håndtere brorens rusavhengighet i forbindelse med foreldrenes ulykkesdødsfall, samtidig som virkeligheten blir stadig mer surrealistisk. 

Mellom disse novellene er de tre delene av «A Briefer Epic» plassert. Dette er et skuespill i tre akter der en mann som heter Michael, åpenbart en stand-in for forfatteren, konverserer med demonen Paul fra «A Prisoner’s Cinema». Samtalen er iscenesatt litt som bibelfortellingen om Jesu fristelser i ørkenen, og tjener som en tematisk bro gjennom samlingen. I disse skuespillene blir forfatteren konfrontert med det en kan anta er hans egne bekymringer og tvil, sammen med mer eller mindre standard-kritikker i moteriktige akademiske sirkler, noe som gir samlingen et sterkt metatekstuelt preg.

Disse fortellingene er på mange måter veldig forskjellige, men de er også sammenknyttet. Mange av hovedpersonene heter Michael, det er uklart om dette er ment å være samme karakter eller bare samme navn. Demonen Paul i «A Briefer Epic» er eksplisitt sagt å være den samme som demonen i fortellingen «A Prisoners Cinema». Ved siden av surrealismen og metatekstualiteten er det også et sterkt element av horror, og et sterkt fokus på det kroppslige. Om leseren er ukomfortabel med detaljerte beskrivelser av blod og gørr og groteskerier, er dette kanskje ikke en tekst for dem. Det er likevel et sterkt inntrykk av at disse beskrivelsene har et poeng, de eksisterer ikke bare for å skape vemmelse. 

«A Prisoner’s Cinema» henspiller på at mennesker hallusinerer om de utsettes for totalt mørke, en tilstand protagonisten Calvin utsettes for i den navngitte fortellingen. Dette er også et hint til tematikken over hele samlingen, ettersom bilder, hallusinasjoner og selvkonstruerte lidelser er gjennomgangstemaer i samlingen. Vi tar med oss vårt eget helvete hvor enn vi går, og å unnslippe det er en langsom, ofte smertefull og voldelig prosess. Derav de tilbakevendende fødselssekvensene, både symbolske og kroppslige. Dette inntrykket styrkes av de intenst kroppslige beskrivelsene. 

Denne boken er for folk som liker kontemplative og skrekkinngytende fortellinger, som graver ned i menneskers mørkere aspekter. Den bør leses som en samling, da tematikken forsterker hverandre, og de meta-tekstuelle elementene, særlig i «A Briefer Epic» får utvikle seg på en god måte. A Prisoner’s Cinema er herved anbefalt.