Würmstuggus utenlandskorrespondent, Fjodor Larsson, har vært ute og reist igjen, denne gang til det fjerne Eiopia, Afrikas eldste stat. Det betyr nok en reiseberetning som trolig vil begeistre Würmstuggus lesere. Dette er andre del i en lengre serie om Larssons reise til Etiopia i februar. God fornøyelse!
Haile Selassies mausoleum under den eldste kirken
Ba'eta Le Mariam kirke. Under gulvet ligger keiseren med sin kone. Atmosfæren er tykk av røkelse, historie – og en bismak av jernbane-flagg. Guiden hvisker om italienerne, om tronen, om løven av Juda. Jeg kjenner fortsatt at magen min er ustabil, og spør forsiktig om det er toalett i nærheten. Guiden peker på et hull i bakken bak et tre. Jeg takker pent.
Etnografisk museum og fru Selassies soverom
Inne i Selassies gamle palass (nå universitet) finner du alt fra gamle liturgiske klær til en imponerende samling av keiserlige eiendeler. Men høydepunktet? Toalettet. Med originalt bidé. Jeg står lenge og bare ser på det – for et stykke ingeniørkunst! Deretter fru Selassies soverom: Rosa sengeteppe, dukkeaktige puter, og et portrett av keiseren som ser strengt ned på deg. Jeg hvisker «unnskyld» da jeg tråkker over dørterskelen.
Mercato-kaos
Mercato er Afrikas største marked, og gjemt bak en kaffebønne-selger finner du khat-greia. Unge menn med røde øyne tilbyr meg en neve friske blader. Jeg tygger. Smaken? Som å spise gress som har hatt et bittert liv. Effekten? Jeg blir überfokusert på en flue i 20 minutter, deretter ekstremt glad. Jeg prøver å kjøpe en esel-vogn. Selgeren ler. Jeg ler. Flua er borte.
Forsøket på Djibouti – Al-Shabab-sjekkpunkt
Etter khat og tre kopper sterk etiopisk kaffe (buna, så svart at skjeen sto av seg selv), tar jeg en taxi østover. Planen: grensen til Djibouti. Men 20 mil før Awash stopper vi ved et tilfeldig sjekkpunkt. Ikke militær. Ikke politi. Fyren med maskin og solbriller spør hvor jeg skal. «Djibouti,» svarer jeg optimistisk. Han rister på hodet. «Al-Shabab der. Du ikke.» Jeg har ikke noe pass, bare en guidebok fra 2007 og en halvtygget khat-gren i lomma. Vi snur.
Tilbake i Addis, øl og kaffe i endeløse mengder
Jeg trenger trøst. St. George beer – flaske etter flaske. Den første smaker av seier. Den andre smaker av tross. Den tredje smaker av "hvorfor prøvde jeg å dra til Djibouti?" Så kaffe. Igjen. Sterk, med popkorn ved siden av. Jeg sitter på et gatehjørne til solen går ned, omgitt av duftende eukalyptusrøyk, tut-tuter fra blå minibusser, og en følelse av at Etiopia har banket meg, dratt meg opp igjen, banket meg litt til, og servert øl under hele prosessen.
Fjodor Larsson


Kommentarer
Legg inn en kommentar