Gå til hovedinnhold

En abyssinsk odyssé: Kaffe, khat og keiserlig intimhygiene

 


Würmstuggus utenlandskorrespondent, Fjodor Larsson, har vært ute og reist igjen, denne gang til det fjerne Eiopia, Afrikas eldste stat. Det betyr nok en reiseberetning som trolig vil begeistre Würmstuggus lesere. Dette er andre del i en serie på tre om Larssons reise til Etiopia i februar. (Del 1 kan leses her.) God fornøyelse! 


Haile Selassies mausoleum under den eldste kirken


Ba'eta Le Mariam kirke. Under gulvet ligger keiseren med sin kone. Atmosfæren er tykk av røkelse, historie – og en bismak av jernbane-flagg. Guiden hvisker om italienerne, om tronen, om løven av Juda. Jeg kjenner fortsatt at magen min er ustabil, og spør forsiktig om det er toalett i nærheten. Guiden peker på et hull i bakken bak et tre. Jeg takker pent.




Etnografisk museum og fru Selassies soverom


Inne i Selassies gamle palass (nå universitet) finner du alt fra gamle liturgiske klær til en imponerende samling av keiserlige eiendeler. Men høydepunktet? Toalettet. Med originalt bidé. Jeg står lenge og bare ser på det – for et stykke ingeniørkunst! Deretter fru Selassies soverom: Rosa sengeteppe, dukkeaktige puter, og et portrett av keiseren som ser strengt ned på deg. Jeg hvisker «unnskyld» da jeg tråkker over dørterskelen.




Mercato-kaos


Mercato er Afrikas største marked, og gjemt bak en kaffebønne-selger finner du khat-greia. Unge menn med røde øyne tilbyr meg en neve friske blader. Jeg tygger. Smaken? Som å spise gress som har hatt et bittert liv. Effekten? Jeg blir überfokusert på en flue i 20 minutter, deretter ekstremt glad. Jeg prøver å kjøpe en esel-vogn. Selgeren ler. Jeg ler. Flua er borte.


Forsøket på Djibouti – Al-Shabab-sjekkpunkt


Etter khat og tre kopper sterk etiopisk kaffe (buna, så svart at skjeen sto av seg selv), tar jeg en taxi østover. Planen: grensen til Djibouti. Men 20 mil før Awash stopper vi ved et tilfeldig sjekkpunkt. Ikke militær. Ikke politi. Fyren med maskin og solbriller spør hvor jeg skal. «Djibouti,» svarer jeg optimistisk. Han rister på hodet. «Al-Shabab der. Du ikke.» Jeg har ikke noe terrorpass, bare en guidebok fra 2007 og en halvtygget khat-gren i lomma. Vi snur.




Tilbake i Addis, øl og kaffe i endeløse mengder 


Jeg trenger trøst. St. George beer – flaske etter flaske. Den første smaker av seier. Den andre smaker av tross. Den tredje smaker av "hvorfor prøvde jeg å dra til Djibouti?" Så kaffe. Igjen. Sterk, med popkorn ved siden av. Jeg sitter på et gatehjørne til solen går ned, omgitt av duftende eukalyptusrøyk, tut-tuter fra blå minibusser, og en følelse av at Etiopia har banket meg, dratt meg opp igjen, banket meg litt til, og servert øl under hele prosessen.



Tekst og foto: Fjodor Larsson


Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...
Legg inn en kommentar
Les mer

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...
Legg inn en kommentar
Les mer

Bokanmeldelse: Integreringen som ikke gikk seg til

  Integreringen som ikke gikk seg til Almir Martin Cappelen Damm Almir Martin har de siste par årene bemerket seg som en uredd stemme i innvandringsdebatten. Han har skrevet en rekke kronikker og kommentarartikler i mange aviser der han går i rette med problematiske forhold som vedrører innvandrerbefolkningen, særlig de med røtter i muslimske land i den tredje verden. I boken Integreringen som ikke gikk seg til bruker han sine erfaringer som mangfoldsrådgiver i skoleverket som utgangspunkt for en informativ bok som både beskriver problemer og foreslår løsninger i et felt som er preget av berøringsangst og frykt for å fremstå som «intolerant» og «rasistisk». Mye av boken handler om utfordringer som er velkjente for lærere og andre som arbeider i skolesektoren. I det første kapittelet skriver Martin om hvordan elever med muslimsk bakgrunn kan oppleve press knyttet til bønn, faste og religiøst funderte diettregler. Det er ikke presset hjemmefra han fokuserer på, men det som komm...
Legg inn en kommentar
Les mer