Würmstuggu

  Jeg har alltid vært fascinert av steder der logikken har tatt selvmord, og hva kunne være bedre enn en liten rundreise gjennom Ceaușescus dødsbo, Europas mest ubrukelige land og et Istanbul på randen av eksplosjon? Det var vinter i 2016, og jeg var på vei mot min egen mentale kollaps. București: Kommunismens rottefelle og en gal manns våte drøm București er ikke en by – det er en advarsel. Når man står midt i den, omringet av grå blokker som strekker seg som betong-tannkjøtt mot himmelen, er det umulig å ikke høre den mumlende, paranoide ånden til Nicolae Ceaușescu hviske: – Vi skal bygge et nytt București! Det skal være så vakkert at selv Stalin ville fått reisning! Ceaușescu var en mann med storhetstanker. Hans løsning på økonomiske problemer? Bygg et palass som er så enormt at det veier mer enn hele befolkningen. Hans løsning på matmangel? Reduser befolkningen, eller få barn, og la staten være ansvarlig for oppvekst og oppdragelse. Folk døde av sult, men hei – marmorgulvet i P...

  Det følgende er en omtale av Nils Rune Langelands bok «Frihetens grense». Min lesning ble gjort i begynnelsen av februar 2023, umiddelbart foranlediget av lytting til Wolfgang Wee Uncuts podcastserie om boken. Sånn sett har jeg fått mye av stoffet dobbelt opp, noe som slett ikke er så dumt. Vi liker å gjøre ting dobbelt opp, for d enne boken har vært  anmeldt  her på Würmstuggu  en gang før, da av Håkon Myhre. I Frihetens grense skildrer Nils Rune Langeland en reise langs grensen mellom vår tids store europeiske imperier. Vladimir Putins Russland og det liberale Nato-EU. En ting som kjennetegner imperier, er at de er grenseløse, de anerkjenner ingen varige grenser og søker alltid ekspansjon; derfor er grenseområdet ofte turbulent. Bakgrunnen for reisen er selvfølgelig krigen i Ukraina, der øst og vest har utkjempet en krig om kontrollen i tre år nå. Historiker som han er, kommer Langeland selvfølgelig også titt og ofte inn på de fordums imperier som har eksi...

  Herunder vil leseren finne omtaler av ikke bare Tex Willer nr. 728, men også et par eldre tegneserier fra det engelske språkområdet. Felles for dem alle er at de handler om makt og motmakt. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.  Tex Willer nr. 728 henter sitt materiale fra Tex Magazine . Det betyr at vi får to kortere, avsluttede historier i stedet for de vanlige følgetongene. «Columbia River» er skrevet av Pasquale Ruju og tegnet av Mario Rossi og er en villmarksfortelling med handling nordvestlige hjørnet at De forente stater. Historien begynner med at Tex og Carson redder en pelsjeger fra drukningsdøden, og får en bande krigerske piute-indianere i hælene. Hvorfor det, tro? Se, det er det historien handler om. Dette er et actionfylt eventyr med mange mer eller mindre overraskende vendinger. Historien er bare på noen og sytti sider, men Ruju og Rossi får plass t...

  Lærerskolen, denne enestående institusjonen hvor metodeforståelse går for å dø en smertefull død, spyr hvert år ut en ny generasjon pedagogiske mirakelmakere med en forbløffende evne til å hente tall rett ut av det store intet – som en tryllekunstner uten rekvisitter, bortsett fra at trikset deres er ren uvitenhet, og publikum er Norges skoleelever. Ta for eksempel geniet som med en ansiktsmimikk preget av grenseløs selvtillit kunne fastslå at det maksimalt finnes tusen heroinavhengige i Norge. Dette til tross for at Folkehelseinstituttet – en marginalt mer pålitelig kilde enn en våt finger i lufta – har dokumentert at tallet ligger mellom ti og tolv tusen. En feilmargin på omtrent 1000 %, men hvem teller vel når man er velsignet med lærerutdanningens hellige rett til å erstatte empiri med "noe jeg syns høres rimelig ut"? Randomiserte, blindede studier? Pøh! Det er for folk som ikke har utviklet den vitenskapelige disiplinen "føle ting sterkt nok til at det blir sant....

  Mediekritikkspalta skrives av Würmstuggus anonyme, Follo-baserte medarbeider «Mediekritiker’n».  Hei, folkens! «Mediekritiker’n» her. Jeg er klar for å svinge svøpen over det norske medielandskapets produktivkrefter. Jeg ser forbi nyhetene. Jeg ser hva som ligger bak, og hva som kommer seinere. Væpna med tysk attenhundretallsfilosofi er jeg utstyrt med et unikt innsyn i virkelighetens arkitektur og en misunnelsesverdig moral, og dette former alltid kjernen i mi analyse av nyhetsstrømmen. Her er februarutgava av «Mediekritikkspalta»: Jeg tenker det er mange på høyresida som blir krenka av at Halvdan Sivertsen selger Teslaen sin i protest. Der i gården var det jo helt uproblematisk da Elon Musk åpent erklærte sitt politiske sinnelag med en «rett høyre» for noen uker sida. Det har vært en kjent sak lenge at den aftroamerokanske forretningsmannen tilhører ytre høyre, i alle fall siden han kjøpte opp Twitter og reduserte sensuren der. Og siden han erklærte si støtte til Donald...

Abai Qunanbaiuli (1845-1904), kazakhisk poet og filosof. «Mellom Kreml og Kiev» er en artikkelserie av foreløbig uviss lengde. Serien er ført i pennen av Fjodor Larsson. Her er del 3: Langt fra Norge – En Odysse gjennom Ingenmannsland Det begynte i Oslo, der jeg naivt tenkte at en reise til Moskva, Almaty og Bisjkek kunne være en eksotisk, men overkommelig ekspedisjon. Lite visste jeg at jeg snart skulle navigere gjennom post-sovjetisk byråkrati, kulturelle absurditeter og et alkoholkonsum som ville fått selv Dostojevskijs mest lurvete karakterer til å sette seg ned og reflektere over livs-valgene sine.   Moskva – Skjebnens Toller og Geopolitisk tørste Jeg ankom Sjeremetjevo med en tørste som bare kan beskrives som fryktinngytende. Etter å ha tilbrakt to og en halv timer på et Aeroflot-fly der kabinpersonalet hadde en distinkt 'vi jobber her, men ingen av oss har lyst til å være her-holdning, var det én ting jeg trengte: vann. Men nei. En toller i altfor stram uniform og et bl...

  Fra Oslo til Moskva: En test av tålmodighet og lever Som alle de beste ideene, begynte denne reisen med en perfekt blanding av dårlig dømmekraft, eventyrlyst og en flybillett bestilt på impuls. Jeg skulle til Irkutsk for å feire jul – ikke fordi det var spesielt logisk, men fordi det var en sjanse til å oppleve Sibir på sitt kaldeste og mest nådeløse. Gardermoen var, som alltid, en studie i menneskelig utholdenhet. Sikkerhetskontrollen beveget seg i et tempo som kunne få en geolog til å miste tålmodigheten, og jeg vurderte flere ganger om jeg burde snu og heller feire jul i en mer sivilisert del av verden, som Nordpolen. Flyet til Moskva var fullt av dresskledde russere med ansiktsuttrykk som tilsa at de enten var oligarker, livvakter for oligarker eller drev med en skyggeaktivitet som involverte både kaviar og sveitsiske bankkontoer. Jeg bestilte en øl og prøvde å ikke tenke for mye på det faktum at jeg hadde valgt å reise til et sted hvor temperaturen ofte konkurrerer med IQ-en...

  Den britiske forfatteren Neil Gaiman har fått mye oppmerksomhet etter at New York Magazine for et par uker siden publiserte en artikkel om hans angivelige seksuelle overgrep mot en rekke kvinner. Disse anklagene ble først gjort kjent gjennom en  podcast i fjor sommer uten at det ble så mye ståhei rundt dem av en eller annen grunn, men nå er Gaiman i hardt vær. Mange ble nok overrasket over at en mannlig feminist med woke sympatier og stadige støtteerklæringer til LGBTQIA+ og #metoo på sosiale medier, kunne utnytte unge kvinner på denne måten, men ved nærmere ettertanke virker det jo ikke ulogisk å fremstille seg slik om man i virkeligheten har seksuelle preferanser som går i koprofil, sadistsk og misogynisk retning. Saken har ikke vært i retten ennå, men der begynner det å skje noe nå, men Gaiman har opplevd mye motbør i form av fordømmelse (eller i det minste fans «skuffelse» eller «sorg» over at den flinke, snille mannen, skulle vise seg å være så slem), kansellerte utg...

  Boris Grigorjev, «Dobbeltportrett av Vsevolod Mejerkhold», 1916 Vi noterer at kalenderen viser 7. februar og benytter anledningen til å opplyse våre lesere om at det idag er 86 år siden den russiske maleren Boris Grigorjev døde. Grigorjev ble født i Rybinsk i 1886 og studerte i Moskva og St. Petersburg under blant andre Dimitri Sjtsjerbinovskij og Abram Arkhipov. Før revolusjonen tilhørte Grigorjev bohemmiljøet i St. Petersburg, der han sosialiserte med berømtheter som Anna Akhmatova og Velimir Khlebnikov. Årene fra 1919 og frem til sin død tilbrakte han i utlendighet, både i Europa og de amerikanske kontinentene. Han døde i Frankrike. Bildet vi presenterer idag, er et dobbeltportett av teatermannen Vsevolod Mejerkhold malt i 1916. Mejerkhold virket både som instruktør, skuespiller, og var en overmåte innflytelsesrik aktør i den russiske teaterverdenen i tiårene før og etter bolsjevikrevolusjonen. Vi har tidligere omtalt Mejerkhold her i Kunststuggu, men vi synes det er verdt å ...