Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2025

Vakkert, voldelig og vilt i vesten

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE The Lone Star Ranger Zane Grey The Lone Star Ranger er en klassisk amerikansk westernroman av Zane Gey, opprinnelig utgitt i 1915. Den har alle de elementene man tenker på i en slik fortelling, og lar ikke streng realisme komme i veien for historien den forteller. Hovedpersonen er nesten overnaturlig dyktig på avtrekkeren, og vekker frykt, misunnelse, og fandenivoldskhet hos de han møter. Den er godt skrevet, med evokative landskapsbeskrivelser og detaljerte scener, skjønt mange av karakterene er litt flate, og noen konfliktsituasjoner blir avsluttet litt for elegant etter min smak. Boken har en litt spesiell struktur, nesten som to romaner satt etter hverandre. Den første delen handler om hvordan Buck Duane, vår protagonist, ender opp som lovløs etter å ha skutt en mann som truet han, og det harde livet utenfor loven for en mann som forsøker å holde seg så edel som mulig, og vil derfor ikke delta i virksomhetene til andre lovløse. Den andr...

Bokomtale: Levande stein

  Levande stein Jon Fosse Samlaget, 2015 Kvifor eg skriv så mykje om Jon Fosse? Godt spørsmål. Han er ikkje ein av yndlingsforfattarane mine. Ja, sant å seie synest eg han er litt oppskrytt. Men bøkene hans kjem jo ut med høg frekvens og er raske å kome gjennom. Då vert det lett å raske med seg ei når ein er innom biblioteket. Fosse har ein særmerkt skrivestil, det er sant, men ofte går stil framfor innhald i tekstane hans. Det er lite variasjon, og når eg les bøkene hans, er det ofte vanskeleg å få auge på nokon eigentleg djupleik under den iaugefallande overflata. Og det verkar som han balar med den same tematikken i mest alt han skriv. Nokre unntak er det sjølvsagt, til dømes Trilogien , men som regel er eit metaforisk skuldertrekk det eg sit att med etter å ha lese ferdig bøkene hans.  Levande stein er ei samling med kortare tekstar, hovedsakeleg i prosaform, men også eit dikt, alt saman skrive i tidsrommet 2004 til 2014. Den fyrste teksten, «Aasen, Welhaven, Hauge»...

Bokomtale: Forklaring

  Forklaring Oddmund Hagen Samlaget, 2025 Selv om omslaget på boken Forklaring forkynner at dette er en novelle, er den ikke det. Når fortellingen er på nesten 70 sider, er det ikke en novelle, men noe annet, uansett om avslutningen er åpen og kapitlene ikke er er nummerert eller har egne titler. Kall den heller kortroman, fortelling eller lignende. Ja, her i Norge er det ikke uvanlig at bøker på samme lengde kalles roman. Nuvel, boken er i alle fall god. Den handler om en førtidspensjonert lærer som har flyttet tilbake til barndomshjemmet sitt etter å ha gjort seg upopulær i bygda «lenger sør» der han har tilbragt sitt yrkesaktive liv. Nå insisterer han på at han forsøker å bli «eit betre menneske»,  hva nå enn det skal bety, men det er ikke så lett. Også i hjembygda har han fiender. Bygdefolket, og fremfor alt en lokal politimann, tror nemlig han stiftet flere branner der for syv år siden. Vi opplever hele historien gjennom vår navnløse protagonists øyne. Forfatter Oddm...

En offiser og en gentleman

  Tex Willer nr. 732 «Desertøren» av Claudio Nizzi og Giovanni Bruzzo Egmont, 2025 Med episoden «Desertøren» starter et nytt eventyr som, etter hva jeg kan se, avsluttes i neste nummer av Tex Willer . Det er veteranen Claudio Nizzi som har skrevet manuskriptet, og Giovanni Bruzzo står for tegningene. Begge to gjør en god jobb, selv om dette neppe er en historie som ettertiden kommer til å hylle som et banebrytende verk i italiensk tegneseriekunst. Fortellingen begynner hjemme i Arizona, i Navaho-landsbyen der Tex er høvding. Willer og Carson sitter og chiller da en gammel bekjent, en aldrende offiser, kommer på besøk. Så får vi bakgrunnshistorien presentert. Den innebærer en massakre på en indianerlandsby, en desertert soldat og en utrivelig offiserer. Tex og Kit tar saken!  Historien inneholder ingen ingredienser som overrasker. Et angrep på en våpentransport, pokerspillende banditter og et par helter som tar i bruk både tortur og overmenneskelige resonneringsevner f...

Bokomtale: Ørene åpnes

  Ørene åpnes Arild Vangen Aschehoug, 2025 Formodentlig er det oplyste Borgerskab interessert i å få vite hva man kan vente seg av Arild Vanges nye diktsamling Ørene åpnes . Herværende tekst er et forsøk på å klargjøre dette for Würmstuggus publikum, eller i det minste den delen av Würmstuggus publikum som setter sin ære i å holde seg oppdatert på det som rører seg i moderne lyrikk i dette tredje decennium i det som populært kalles det 21. århundre.  Boken består av fire avdelinger, eller muligens tre lange dikt, for i den grad det eksisterer et meningsinnhold i den samlede tekstmassen, er den kompartmentalisert i disse fire enhetene, som alle har en overordnet tittel: «Døren er ingen avskjed (essay)», «Perhaps wie ein Häppchen happiness (dramolett)» og «Koret som bare solen kan dirigere (poem)». Her skal vi altså ha med tre genrer å gjøre, men i virkeligheten er det ingenting ved disse tekstene som plasserer dem utenfor det vi siden annen verdenskrig har kalt «norsk lyr...

Bokomtale: Reisa til Mjuk

Reisa til Mjuk Arne Ruset Solum Bokvennen, 2025 Fredag gjekk eg ein tur innom biblioteket på veg heim frå jobb for å sjå om dei hadde fått inn noko ny, norsk lyrikk. Det hadde dei. Fleire bøker eg ikkje hadde sett før, lyste mot meg då eg kom til hylla med nye diktsamlingar frå dei norske forlaga. Ei av dei var skrive av Arne Ruset. «Arne Ruset?» sa ei lita røyst inne i hovudet mitt. «Han har eg då skrive om før!» Ettersom eg likar å følje lyrikarar over fleire utgjevingar, tok eg med boka heim. Då eg kom heim oppdaga eg ganske fort at det slett ikkje var Arne Ruset eg hadde skrive om, men Arne Ruste, eller ikkje Arne Ruste, eigentleg, men boka Her . Arne Ruset var visst ein heilt annan. No har eg lese den nye boka til Arne Ruset. Ho heiter Reisa til Mjuk og er, etter kva eg kan sjå, den sjuande diktsamlinga hans sidan debuten i 1973. Kva har så denne Arne Ruset å by på? spør du kan hende. Det skal eg freiste å seie noko om her. Omslaget på boka er ikkje ulikt den tidlegare n...

Bokomtale: Kateterprofetenes opprør

  Kateterprofetenes opprør Andreas Hardhaug Olsen Bannlyste Bøker, 2025 Woke har vært et av de mest omdiskuterte temaene i det offentlige ordskiftet de siste årene. For de av oss med en særlig interesse for de mer prinsipielle sidene ved styre, stell og epistemologi, snakker vi om det siste tiåret, men for folk flest forekommer det meg at dette tankodset er mye ferskere. Lenin skrev «det er tiår der ingenting skjer og uker der tiår skjer», og slik har nok mange oppfattet den påfallende iveren etter å importere språktabuer, offerhierarkier, neopronomen, kanselleringskultur og stadig mer omgripende symbolbruk fra amerikansk kulturkrig. Debatten har vært preget av steile fronter og mye skittent spill, i alle fall fra den ene siden. I Norge har det vært skrevet mye om fenomenet i tidsskrifter, aviser og på sosiale medier, men det har ikke kommet mange bøker som tar for seg woke på en omstendelig måte. Jeg har tidligere skrevet om Frank Rossaviks bok De korrekte (2022) og Lars Erik Gje...

Damer, drapsmenn og død

  Howdy! Etter vår sylfrekke Tex Willer-extravaganza i april ser det ut til at mai kommer til å bli en Tex-løs måned. Men det betyr ikke at vi ikke har westernstoff å by på i denne fagreste av vårmånedene. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueligggjøre verkets objektive kvaliteter. For et par måneder siden anmeldte jeg nummer 2 og 3 av tegneserieheftet Death Valley . (Og de med lengre hukommelse husker sikkert anmeldelsen av nummer 1 i fjor.) Nå har jeg nettopp lest det fjerde nummeret av denne western-antologien, og derfor synes jeg det passer med en aldri så liten anmeldelse av dette heftet også. Ja, selv om det kom ut for 71 år siden og sannsynligvis er ukjent for de aller fleste Würmstuggu-lesere i inn- og utland, tror jeg de av våre lesere som liker spenningsfortellinger fra den amerikanske vesten i tiårene etter borgerkrigen, vil ha interesse av å lese hva jeg synes om heftet, og kanskje til og med lese...

Vrengt, jakken er vrengt

  Solnedgang med avtagbare hender, morkne skip fra ubeskrevne land. Bakenfor: en ild som sakte brenner måkeknokler, søvn, forkullet vann. Furutrær og skatter ingen kjenner, maur, maneter, bier, spader, spann. Lukt av tjære, lyd av vann som renner, vingesus i timeglassets sand. Om en skulle våkne, åpne sinnet og erkjenne sansenes signaler, ville tankekraften følge med, eller sykne hen og så forsvinne som tilsidesatte idealer, ukegamle spor i smeltet sne? Illustrasjon: László Mednyánszky

Bokomtale: Fakkeltog

  Fakkeltog Andre Bjerke Askehoug, 1942 For noen dager siden publiserte vi en anmeldelse av André Bjerkes første diktsamling Syngende jord . Da er det bare rimelig at vi følger den opp med en omtale av oppfølgeren Fakkeltog . Denne boken ble utgitt av Aschehoug i 1942, altså under en av de mørkere periodene i det moderne Norges historie. Mer om det senere. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.  Fakkeltog består av fem avdelinger som til sammen består av 28 dikt av vekslende lengde. De ulike avdelingene har sin egen identitet, om det er tematikk, sentiment eller mer formale aspekter som er det samlende aspektet. Den første kretser rundt temaene begynnelser, livets betingelser og oppdagelser. Her er det flere gode dikt med en gjennomgående optimistisk tone. «Morgenen» og «Oppdagerferden» er de beste. I «Mesteren» presenteres leseren for en temmelig uortodoks tolkning av ...

Teleks fra en fortidig fremtid

  I mars 2023 skrev jeg en anmeldelse av Enki Bilals tegneseriealbum Udødelighetens pris . Anledningen var at handlingen i denne science fictionserien utspiller seg i nettopp mars 2023. Oppfølgeralbumet, altså bind to av det som skulle bli hetende «Nikopol-trilogien», heter Lokkeduen  og kom ut i 1986, både på fransk og norsk. Det skildrer det samme fremtidsuniveset, men her er handlingen lagt ytterligere to år frem i tid, altså 2025. Derfor har jeg valgt å skrive en omtale av albumet nå. Alcide Nikopol og den egyptiske guden Horus er fremdeles viktige karakterer i fortellingen, men hovedpersonen denne gangen er Jill Bioskop, en journalist med kritthvit hud og blått hår, ja til og med tårene hennes er blå. Vi får aldri noen forklaring på dette besynderlige utseendet. Kanskje det er fordi hun har hatt et seksuelt forhold til et utenomjordisk vesen?  Historien i Lokkeduen er mye mindre tradisjonelt oppbygget enn i Udødelighetens pris . Ikke at den nødvendigvis er dår...

Åtte spørsmål i mai

  Det er atter på tide å svare på noen spørsmål fra leserne. Vi tar ikke med alle, for noen er uinteressante, og andre er rett og slett for dumme.  Vil en reverserering av lovendringen av 2021, som tillater bruk av politiske flagg på kommunale, offentlige flaggstenger, i praksis innebære et folkemord på transpersoner, ikke-binære, skeive, aseksuelle, homofile og folk med intersex? Christine Sørensen, Mo i Rana Når vi ser tilbake på hvordan forholdene var før lovendringen i 2021, er vi redd det kan bli resultatet, ja. Det var en mørk tid som fort kan bli virkelighet igjen. Vi vil ikke tilbake til middelalderen. Vi er en venninnegruppe fra Stokke som følger europeisk politikk tett. Vi har lenge vært bekymret for demokratiets overlevelse, og ser med lettelse på den økende viljen til å røkte det politiske partilandskapet med ulike former for restriksjoner på partier og representanter som truer de politiske elitenes opprettholdelse av status quo, nå senest sett i Tyskland, der ette...

Bokomtale: Wokeisme

  Wokeisme Lars Erik Gjerde Dreyer, 2025 Mye har vært skrevet om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt Vesten det siste tiåret. Den har et anstrengt forhold til liberalismen, nasjonalismen og fornuften. Ja, ikke bare det, den benekter sin egen eksistens og sågar mye av den observerbare virkelighet. Jeg snakker selvfølgelig om woke.  Woke har vært et av de mest omdiskuterte politiske fenomenene i Nord-Amerika og Europa de siste årene. Dette gjelder ikke bare begrepets innhold og de politiske strategiene som forbindes med det, men også hvorvidt det overhode eksisterer en ideologi som omfavner det vi kaller woke? Lars Erik Gjerdes bok «Wokeisme» med undertittelen «Det liberale demokratiets nye utfordrer» demonstrerer at ja, det finnes en mangegrenet idétradisjon med noe i retning av en felles politisk agenda. Dette er hva han kaller «wokeisme».  Ifølge Gjerde er wokeismen er en «venstreekstrem ideologi med reaksjonære impulser». Den har sine røtter i marxistisk, fem...