Würmstuggu

  Hver fugleart søger fortrinsvis en bestemt landskapstype. Denne kaldes dens biotop, hvilket simpelthen betyder levested, af særlig viktighed er ynglebiotopen, den landskabstybe, fuglen vil yngle i.  Med dette sitatet frå boka Jeg ser på fugle (Politikens Forlag 1966) opnar Hildegunn Dale diktsamlimga Huset jorda i vatn . Sitatet fungerer som eit slags tematisk program form boka, som inneheld 71 korte tekstar som krinsar rundt tema som heim, natur og og formering. Huset jorda i vatn er den åttande diktsamlinga til Hildegunn Dale, i alle fall om ein skal tru det som står under fotografiet av ei mørkhåra, lett smilande kvinne som kvilar hovudet sitt mot handa, på omslaget. Eg har eigentleg ingen grunn til å tvila på denne informasjonen (og når eg googlar namnet hennar, ser eg at det finst likskapar mellom forfattaren og lyriske subjektet i diktsamlinga, men dette lét eg som eg ikkje veit i fortsetjinga av denne teksten), så eg seier det ein gong til: «Huset jorda i vatn er den ...

  I kveldinga, før stjerneljoset treffer planeten, kviskrar vinden mjukt: «Gå heim», så stilt, «Gå heim», og når du svarar «Kor?» så fyllest lufta med ein velkjent eim som vekker minne om ei tid som brått vert levande som om ho var her no. Og «kor» vert «når», og «då» vert «no», og gløymsel vert viska ut. Kven står der? Er det ho ? Men augneblinken varar ikkje lenge. Det er’kje ho, ei framand kvinne berre. Og tida finn igjen sitt vante gjenge, og vinden tier still og byrjar snerre.  Eg hastar heim. Det var ein rask visitt. Ein kan’kje bli, men får ein liten titt. Illustrasjon: Félix Buhot

  Vi tar en ny spørsmålsrunde nå som våren endelig har begynt å kjærtegne vårt værbitte land med varmere vinder og et løfte om vår.  Spørsmål: Hva er Würmstuggu-redaksjonens yndlingsfrukt? - Sigrid Lydersen, Askim Svar: Banan og pære. Spørsmål: Hva synes dere om plast som brødemballasje? Jeg blir skuffet hver gang jeg er i brøddisken på dagligvaren og der disse nymotens gjennomsiktige plastposene. Jeg skjønner bare ikke poenget. Det forringer brødets konsistens, og det virker billig. Hva er galt med de gammeldagse papirposene?  - Jostein Knut Benkow, Jessheim Svar: Vi synes du generaliserer her. En plastpose er ikke bare en plastpose. De siste 50 år har det vært en rivende teknologisk utvikling i plastposeindustrien. Idag produseres det et utall spesialiserte varianter av dette praktiske og hygieniske hverdagsproduktet. Det sies faktisk at noen brødposer ivaretar brødets behov bedre enn de mest eksklusive paporposene. Spørsmål: Hva tenker dere om demokratiets fremtid? E...

  Området ytterst Gunnar Berge H//O//F, 2024 Forlaget H//O//F har publisert en bok i sin «Liggende»-serie som bærer tittelen «Området ytters t ». Baksiden av boken forteller oss at «Liggende»-serien er et opprydningprosjekt der dokumenter og tekster som har forblitt upubliserte eller er vanskelige å få tak i, gis en forsinket eller ny offentlig eksistens i bokform». (Tekstene i denne boken ser ved første øyekast ut til å ha en tematikk som har et godt grep om dagens norske poeter, for etter et par sider aner man nok et forsøk på å eksponere språkets begrensninger som middel for å overføre informasjon mellom mennesker.) Og på side seks i boken står det at manuskriptet ble skrevet i 1998-2001, men aldri forsøkt utgitt. Vi får også opplyst at «manuskriptet trykkes her slik det ble forlatt». Ser vi på forsiden, oppdager vi fort at boken er skrevet av Gunnar Berge. Jaha, tenker vi. Så den forhenværende statsråden har altså gjort lyriker av seg på sine gamle dager! Internettet forteller ...

  For å tilfredsstille våre leseres appetitt for tegneserier om menn med våpen som løser problemer knyttet til kriminalitet, umoral og urettferdighet, har vi valgt å publisere en tekst som tar for seg slike publikasjoner. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.    Her om dagen kom jeg over tegneserien Terror Assaulter: O.M.W.O.T (One Man War On Terror) av Benjamin Marra. Dette er en utgivelse fra 2014 som på ironisk og tidvis svært lattervekkende vis kommenterer den patriotiske actionhelten, særlig slik vi kjenner denne gestaltens fremtredelsesform i 1980-årenes populærkultur. Dette kombinerer Marra med den amerikanske bølgen av billigproduserte svarthvitt-regneserier på 1980-tallet og tidlige 2000-talls besettelse med «krig mot terror». Her møtes altså Reagan-æraen Bush jr.-æraen i et verk som først og fremst er en øvelse i genrelek. Og Marra, som har uttalt at «Ra...

  DRAMA I ÉN AKT  En oppfølger til  «Å kle seg adekvat»  og «Å kle seg adekvat II» .) Dramatis personae: Myhre. Aktør i den politisk/kulturelle randsonen Dalberg. Redaktør En ung kvinne En nudiststrand ved fjorden. Myhre i passiar med en ung kvinne. Strålende sommervær. Myhre (ser en annen vei og får øye på noe): Nei, så sannelig… Det er Dalberg. (Roper) Hei, Dalberg!  Dalberg kommer bort.  Dalberg.  Jaså, Myhre. De fryder Dem her på nakenstranden, ser jeg.  Myhre.  Ja, jeg måtte bare ta en liten pause fra mine aktiviteter. Og idag var jo været så bra! På slike dager føles klær som en hindring for sinnets og organismens fulle utfoldelse. Dalberg. Ja, det har De sannelig rett i. Jeg har just kommet. Jeg må si det er behagelig å kunne spasere rundt slik aldeles uten klær. Det er en påminnelse om at vi mennesker fra naturens side er temmelig like, og at foran Gud skilles det ikke mellom høy og lav byrd. Myhre.  Ja, hvorfor ikke la klærn...

  Det som bare er aske Ulrik Farestad Solum Bokvennen, 2024 Det var ikke uten en viss forventning jeg plukket opp mitt lokale biblioteks ferske eksemplar av Ulrik Farestads tredje diktsamling Det som bare er aske her om dagen. Etter å ha lest debuten,  Sangen og katastrofen , og særlig andreboken,  En hvithai i Venezia ,  har det stått klart for meg at det er få norske poeter som kan måle seg med Farestad når det gjelder tekniske ferdigheter, språklig bevissthet, dybde og variasjon. Og ulikt langt de fleste leverandører av ny, norsk lyrikk har Farestad noe på hjertet og noe å kommunisere. Dessuten mestrer han den bundne formen, det som tradisjonelt har skilt lyrikk fra prosa. Som kjent handler all språkbruk om å forholde seg til regler, og inntil det siste århundret har ingen litterær form stilt så strenge formale krav som lyrikken. I denne boken veksler Farestad mellom dikt med enderim og stram metrikk, og tekster som er løsere i formen, men aldri uten klare ramme...

  Vi har mottatt nok et brev fra Tesla-eier og mikroblogger Sverre G. Skogvik. Vi publiserer det her i sin helhet. Kjære Würmstuggu Som mikroblogger og Tesla-eier i snart ti år har jeg slitt veldig med samvittighetsnag de siste tre årene. Det begynte da den afro-amerikanske forretningsmannen Elon Musk kjøpte opp Twitter. Jeg skjønte raskt at det var hans mediekritiske synspunkter og hans ytringsfrihetsfundamentalistiske overbevisning som lå til grunn for hans ønske om å avslutte det gamle sensurregimet og tillate problematiske, upassende og farlige ytringer på det ideenes markedsplass Twitter har blitt. De fleste med litt vett i skallen bør vite at det går ut over moralen i et samfunn når nasjonens gode krefter mister kontrollen og blir tvunget til å gi den fra seg til personer med åpenbart moralsk underskudd. Så jeg antok at Musk hadde tatt steget fra den første av disse gruppene til den andre. Eller rettere sagt, at hans visjonære klimakamp bare var et skalkeskjul for plutokratis...

  Redaktør Dalberg lot seg intervjue av  Snåsaposten i helgen. Vi takker den nordtrønderske avisens redaktør Hroar Lee Haraldsson for tillatelse til å gjengi intervjuet i sin helhet her.  Vi vet at mange av Snåsapostens lesere leser Tex Willer , og at mange av dem finner glede i å lese anmeldelsene av serien i nettidsskriftet Würmstuggu. Vi har intervjuet redaktør Dalberg, som er den som vanligvis skriver anmeldelsene. Dalberg, har De fått lest det nyeste nummeret av Tex Willer ennå? Ja, det har jeg faktisk. Heftet, som har et slående omslag av Claudio Villa, inneholder del én av en ny føljetong skrevet av Pasquale Ruju og tegnet av Ernesto Garcia Seijas. Denne episoden har fått tittelen «De fire enkene». Hva slags dramatiske situasjoner har så Ruju og Saijas plassert Tex Willer og hans kompanjong Kit Carson i denne historien da? Handlingen utspiller seg på begge sider av den meksikansk-amerikanske grensen. Historien begynner litt utenfor den velkjente gruvebyen Tombsto...

  En reise gjennom Kiev, 2016  Det første du legger merke til i Kiev anno 2016, er ikke ruinene, for det er ingen. Ikke egentlig. Byen står der like vakker som før, som et postkort fra en svunnen tid. Men det er en ny råte i murpussen, en skygge som glir mellom betongblokkene. Det er ikke krig her – ikke ennå – men det lukter av noe uferdig, en revolusjon som ikke helt vet om den har seiret eller feilet. Jeg ankommer sent på kvelden med tog fra Moskva. Selv passkontrollen på grensen har endret seg – før kunne du forhandle med et smil og en sigarett, nå er det bare tomme øyne og stive lepper. En offiser ser lenge på passet mitt, et lite russisk flagg på kofferten min får ham til å trekke pusten skarpt. Jeg mumler noe om «besøke familie», og han slipper meg gjennom. Jeg later som jeg ikke hører ham mumle «Moskal». Velkommen til det nye Ukraina. På Majdan – frihetens kirkegård Første stopp er selvfølgelig Majdan, åstedet for det store demokratishowet sponset av Washington...