Würmstuggu

  Tex Willer nr. 704 «Menneskeofring» av Jacopo Rauch og Alessandro Poli «Yukon Race» av Giorgio Giusfredi og Alfonso Font Egmont, 2023 Etter den syv nummer lange og ganske tåpelige historien om Mefisto, er det forfriskende med to korte historier på rappen. For det er det vi får i den syv hundrede og fjerde utgaven av Tex Willer . Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter. «Menneskeofring» og «Yukon Race» er hentet fra 2019-utgaven av den årlige Bonelli-utgivelsen Tex Magazine. Og for noen historier det er! «Menneskeofring» utspiller seg på prærien i Kansas der Tex kommer over en liten by der innbyggerne er klin gærne. Nei, dette er ingen spoiler, for historiens åpningsscene viser hva slags aktiviteter disse degenererte menneskene driver med. Jacopo Rauchs plot er enkelt, men velkomponert, med fin spenningsoppbygging, overraskende vendinger og interessante karakterer. Og høy bo...

  Har du lyst til å være woke, sier du? Da har du kommet til rett sted. Dette er en liten guide til hvordan du kan være woke. Verden Husk at du hverken kan stole på sanseapparatet eller fornuften når du skal orientere deg i virkeligheten. Vitenskap er først og fremst et maktmiddel skapt av hvite menn og er lite verdt når det gjelder tilegnelse av kunnskap om og beskrivelse av den fysiske verden. Bruk heller følelser og fantasi. De er mer pålitelige og kan brukes både til persepsjon av den ytre virkeligheten og som et middel for å endre den. Fortiden Men ikke bare den fysiske, observerbare verden er din fiende. Også fortiden står i veien for en rettferdig verden. Derfor må historien skrives om og ubehagelige levninger fra fortiden fjernes. Husk at fortidens mennesker ikke var velsignet med vår overlegne moral.  Kunst og kultur Kunsten og litteraturen skal tjene mennesket og bidra til en mer moralsk verdensorden. Derfor er det viktig at kulturprodukter ikke vekker anstøt. Eldre ...

  I dag er det 137 år sidan Sergej Kirov vart fødd. Sjølv om han hadde ein rikhaldig karriere som yrkesrevolusjonær og politikar, med leiarskapet for Leningrad-avdelinga til kommunistpartiet gjennom nesten ni år som høgdepunkt, vert han i dag mest hugsa for din død. 1. desember 1934 vart Kirov nemlig skoten og drept av Leonid Nikolajev i Smolnyj-instituttet, der Leningrad-partiet hadde kontora sine. Det vert sagt at det var Kirovs personlege ven og nære allierte Josef Stalin som gav ordre til drapet, kan hende av di han såg på den populære og hardtarbeidande Kirov som ein mogleg rival i toppleiinga i kommunistpartiet. Men det finst inga prov. I alle tilfelle vart drapet på Kirov eit påskot for å starte utrenskingane i partiet som etter kvart utarta til det blodbadet me kallar den store terroren, då Stalin sørga for å ta livet av alle som kunne tenkast å utgjere eit trugsmål for posisjonen hans som leiar Sovjetunionens og den kommunistiske verdsleiinga.  Biletet ovanfor er mål...

  Denne dagen er etter all sannsynlighet  starten på min undergang. Nå finnes  det ingen vei tilbake. Dette ble jeg  klar over mens jeg halvt sovende  stod og fjernet avgrunnsrusk fra kroppen i morges og uten noen åpenbar grunn  kom til å tenke på hvordan nederlagene  har kommet hyppigere den siste tiden  og tynget meg med stadig større kraft,  slik at jeg nå knapt kan bevege meg  lenger. Jeg søker tilflukt i kontemplasjon,  rus og nakenhet, vel vitende om at intet  av dette vil føre meg vekk fra den stien  jeg er på og ikke klarer å forlate. Illustrasjon: Gautier D'Agoty, 1745

  Karl Seglem Djup redsle. Djup ro Samlaget, 2022 Djup redsle. Djup ro er den femte diktsamlinga til Karl Seglem. Boka er designa av Magnus Osnes og har eit par illustrasjonar av Inger Lise Belsvik, ei på omslaget og på innsida. Dei 50 korte tekstane handlar om klimakrise, plast i havet, forbrukarsamfunnet, naudsynet av å vere merksam på omgjevnadane og slikt. Skikkeleg tidsriktig, altså. Seglem nyttar ikkje skilleteikn, og heller ikkje versalar. Dette er jo poesi, må vete. Målforma er nynorsk - med i-endingar! Sprekt. Rettleiande pris er 329 kronar. For den prisen får ein kjøpt 16,5 kg lauk - på Meny.

  Enki Bilal Udødelighetens pris Semic, 1986 Vi skriver mars 2023. I den fascistisk styrte bystaten Paris snakker alle om et pyramideformet romfartøy hvis gåtefulle mannskap er i forhandlinger med diktator Jean-Ferdinand Choublanc om levering av en astronomisk mengde drivstoff. Samtidig faller en gammel romkapsel ned over byen som mer enn noen annen vesteuropeisk by forbindes med revolusjonære omveltninger. I romkapselen befinner den nedfryste militærnekteren Alcide Nikopol seg. Snart innleder han et ufrivillig samarbeid med den egyptiske guden Horus, som er kommet på kant med sine guddommelige frender og har sine egne lumske planer. Enki Bilals tegneserie «Udødelighetens pris» (fr. La Foire aux immortels ) er første del av den såkalte Nikopol-trilogien. Serien ble utgitt på fransk i 1980 - da var 2023 fortsatt fjern fremtid - men det var ikke før mot slutten av 80-tallet jeg fikk fatt på albumet i norsk oversettelse. For meg ble Bilal en av favorittene gjennom tenårene, særlig alb...

  The Jacketeers «Afterski i queill»  2023 Den amerikanske Troldmanden Durek Verrett har oplevet meget siden han knyttet Kærlighedsbånd med vor flotte Prinsesse, den evigunge Märtha Louise. Ikke alle Oplevelserne har været af det gode, desværre, for han har set mer end nok af de Fordomme Nordmænd beskuer Udlændinge med, og særlig de der kommer fra fjerne Kontinenter og tilhører fremmedartede Racer.  Vor mørke Historie, med Slavehandel, Erobringskrige og Colonialisme, har gennom Aarhundredene gjort oss til et koldt og hadefuldt Folk. Forleden kunde vi se hvorledes det norske Racehadet uden Blygsel kan stilles til offentlig skue af Dagspressen uden at vække besynderlig Opsikt. Jeg sikter selvfølgelig til Kulturavisen Dagbladets Omtale af den nye Pop-Singelen til Heksedoktor Durek og hans Sanggruppe «The Jacketeers». Sangen, der heder «Afterski i queill», blev premieret med blot ett Poeng (af seks mulige) af Dagbladets Pop-Kritiker Sigrid Hvidsten forleden Dag. Videre karakt...

  Janne-Camilla Lyster Dobbel natur Tiden, 2022 Omslaget er hvitt, med forfatterens navn til høyre, litt under midten, i sorte bokstaver. Tittelen, «Dobbel natur», i røde bokstaver rett under. Nederst til høyre, i mindre bokstaver, opplyses det om genre (dikt) og forlag (Tiden). En svært enkel tegning, nærmest en krusedull, tilsynelatende utført med blå kulepenn, pryder venstre halvdel av omslaget. Tegningen ser ut til å ha noe med tittelen å gjøre, for den kan minne vagt om to figurer, kanskje to mennesker? Om man bretter omslaget ut, slik at man kan se både forsiden, ryggen om baksiden, ser man at kulepenntegningen strekker seg over hele omslaget. Den delen av tegningen som vises på baksiden er enda mer krusedullpreget. På ryggen står også forfatterens navn samt bokens tittel, i henholdsvis sort og rødt også der. Boken inneholder 64 korte, tildels svært korte, tekster, ofte bare på en til to linjer, som mest av alt ligner skisser til dikt. Løsrevne bilder, situasjoner, idéer som ...

  Vi har mottatt en stor mengde post med spørsmål om dette og hint. Derfor har vi nå funnet tiden moden for nok en spørsmålsrunde. Ettersom redaksjonssekretær Myhre er vanskelig å oppdrive for tiden - gudene vet hva han driver med - tilfaller ansvaret for å besvare spørsmålene redaktør Dalberg.  Det ryktes at det er Würmstuggu-redaksjonen som står bak figuren «Selma Moren», som forrige uke hadde denne artikkelen i VG. Medfører dette riktighet? Dere har jo drevet med slikt tidligere. Nei, det ryktet kan vi avkrefte. Etter hva vi erfarer, er denne figuren skapt av en av Akersgatas spaltister, men av yrkesetiske grunner kan vi ikke avsløre hvem. Når fikk De sist nakensjokk?  Da jeg stod i dusjen i dag morges. Jeg var aldeles uten klær! Vi leser rett som det er at «nettet koker» i Dagbladets redaksjonslokaler. Er dette noe Würmstuggu-redaksjonen også opplever? Nei, det har vi heldigvis vært forskånet for. Benytter De dem av rusmidler? Enkelte kvelder drikker jeg en kornbase...

  Tex Willer nr. 703 «Mefistos triumf» av Mauro Boselli og Fabio Civitelli Egmont, 2023 Denne omtalen i er ikke helt spoilerfri, men sant å si inneholder den ingen informasjon som bør overraske erfarne Tex Willer -lesere. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter. «Mefistos triumf!» Endelig klarer Tex Willers erkenemesis å nedkjempe sine fiender og sende dem til dødsriket. Verden ligger nå åpen for Steve Dickart og hans demoniske horder. En æra er over. Tex Willer er død. Neida. Tittelen på denne historien sier selvfølgelig like lite om innholdet som en gjennomsnittlig Dagbladet-overskrift. Tex og gjengen ordner selvfølgelig opp, men ikke grundigere enn at Mefisto lett kan dukke opp igjen når Bonelli-redaksjonen finner det for godt. Personlig håper jeg det blir en stund til, for jeg synes ikke denne overdrevent lange historien var mye å skryte av. Jeg synes Tex Willer -serien fun...

  Vi har mottatt et brev fra en ung debattjournalist fra hovedstadspressen . Innlegget gir uttrykk for innsenderens meninger. Vi publiserer det i sin helhet. Hei, jeg er fascist I flere år har jeg blitt kalt fascist. Det er et vanskelig ord, men de som bruker det, mener som regel at man ser problemer som ikke eksisterer. De siste årene har det blitt et skjellsord, og det kommer ofte sammen med andre gloser. I mitt tilfelle får jeg ofte høre at jeg er en sjåvinistisk bølle, illiberal, antidemokratisk, en del av en voldelig mobb, og at jeg er burde miste jobben min. Det at jeg nevner det her, vil noen mene er enda et eksempel på hvor autoritær og ufølsom jeg er. Men jeg har aldri deltatt i en debatt og sagt at man skal arrestere, kriminalisere eller sensurere noen. Så dette er hva jeg (antar) at de har lagt til grunn: Jeg anerkjenner at det finnes kommunisme, dekadanse, fedrelandshat og landsforræderi, også i landet vårt, og jeg synes vi som regel burde lytte til hverandre når noen f...

  Frøken West (Gerd Grieg) og Rosmer (August Oddvar) konverserer. Rosmersholm av Henrik Ibsen Gyldendal, 1886 No har eg lese «Rosmersholm» , Henrik Ibsens drama frå 1886 om den fråfalne presten Johannes Rosmer, som lèt seg forføre av den nordnorske fristerinna Rebekka West til å oppgje det ansvaret og dei forpliktingane det medfører å tilhøyre den edlaste slekta i bygda, og omfamne dei nye progressive og fritenkerske ideane som byrja vinne innpass blant radikale, ryggjelause hedonistar i Noreg mot slutten av det 19. århundret.  I fyrste akt set Ibsen opp ei interessant politisk konflikt mellom dei konservative og dei progressive kreftene i lokalsamfunnet, og denne dannar ramma for handlinga i dei fyrste tre aktane, med Rosmer og frøken West som talerøyr for oppløysingsideane og rektor Kroll som talsmann for den tradisjonsbundne fornuften, men etterkvart vert kjensler og seksualitet meir framtredande element i intrigen, og i siste akt fell det heile saman ei nattsvart suppe av ...

  Tex Willer Gigantbok 3 «Old South» av Pasquale Ruju og Giampiero Casertano Egmont, 2023 Det vanlige Tex Willer-heftet er som kjent inne i en kvalitetsmessig bølgedal for tiden, med denne tilsynelatende endeløse Mefisto-sagaen. (Ja, siste episode er ute nå, men jeg har ikke lest den ennå.) Da er det godt vi har gigantbøkene, som nå er ute med sin tredje utgivelse. De to første bøkene var utmerkede, så hvordan er det med den tredje? Det skal jeg prøve å gi deg et svar på her. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter. Det kan forekomme spoilere, så les videre på eget ansvar. Jeg begynner ganske enkelt med å si at denne boken klarer å utrette adskillig mer på 220 sider enn det Mefisto-sagaen har fått til på de over 700 sidene jeg hittil har lest av den. «Old South» er nemlig en solid westernhistorie som opererer innen det forholdsvis realistiske miljøet Tex vanligvis ferdes i. Man...