Under Mexicos himmel

 

Ken Parker nr. 7: Under Mexicos himmel

av Giancarlo Berardi og Ivo Milazzo

Shadow Zone, 2023

Her i Norge tok vi farvel med Ken Parker med bind 4, «Mord i Washington. Da var det ikke lenger noe marked for den noe utypiske westernhelten her i Tex Willer-landet. Men danskene er mer utholdende, og i slutten av mai ga forlaget Shadow Zone ut bind 7 av denne klassiske westernserien etter noe forsinkelse grunnet papirmangel. 

Würmstuggus lesere har formodentlig fått med seg at jeg satte stor pris på de norske utgavene som kom i løpet av 2021, og etter å ha lest fjerde nummer, som endte med en skikkelig cliffhanger, skrev jeg at det skulle bli spennende å se hva som skjer videre. Det fikk jeg dessverre ikke vite, men da den danske utgaven av Ken Parker nr. 7, med tittelen «Under Mexicos himmel», dukket opp i min postkasse her om dagen, kunne jeg i alle fall konstantere at han fortsatt er i live. Det er imidlertid antagonisten fra nr. 4, Donald Welsh, også. Og det er jakten på ham som danner rammen for denne historien, som utspiller seg i grensetraktene mellom Mexico og USA. 

Etter et dramatisk opptrinn i en mexikansk grenseby får Parker trøbbel med myndighetene og ender opp med å slå seg sammen med et par gjøglere som ikke har nevneverdig respekt for rurales. Det er duket for et drama som ikke bare byr på eksplosiv action, men også eksplosive følelser. Alt sammen i et miljø som virker autentisk, i alle fall for denne leseren. Som i «Mord i Washington», leker Berardi og Milazzo seg også her med historiske hendelser uten å henge seg altfor mye opp i historisitet og kronologi. For det er neppe tilfeldig at skurken i denne historien har påfallende likhetstrekk med en sentral skikkelse fra revolusjonstiden 40 år senere. Dette er jo genrefiksjon, ikke dokudrama, så genretypiske troper har uansett forrang foran historiske fakta.

Noe av det mest interessante med denne serien så langt har vært å følge Ivo Milazzos utvikling. For han har virkelig modnet som tegner, og tegningene i nr. 7 er av et helt annet kaliber enn de i de første bindene. Milazzo har nå en mye løsere, organisk og mer selvsikker strek og har nå utviklet et visuelt formspråk som har mye til felles med tegnere som Hugo Pratt, Jose Muñoz og Alex Toth. Figurene har mer liv i seg, mer ekspressive ansikter, mer tyngdekraft, mer karakter, og miljøene er mer komplekst skildret, selv om Milazzo aldri nøler med å forenkle og abstrahere der det er nødvendig. Han skaper fine kontraster og pøser på med blekk i de scenene som foregår i mørket. 

Ken Parker er som sagt en noe utypisk westernhelt. Han er tilbakeholden med å bruke vold og virker mer som et virkelig menneske enn helter det er naturlig å sammenligne ham med. Serien styrer også unna en del machoklisjeer som er typiske for westerngenren. Men premisset for historien, heltens behov for hevn, er selvfølgelig urtypisk for genren. Man kan vel kalle Ken Parker tradisjonell western med en liten vri, og det er den lille vrien, selvfølgelig i kombinasjon med ypperlig håndverk, som gjør denne serien så fascinerende.

(Jeg leser mye digitalt og pleier vanligvis ikke henge meg opp i tegneserieutgivelsers fysiske fremtoning, men jeg tillater meg å påpeke at denne danske utgaven ser mye bedre ut enn de norske. Formatet er noe mindre, og papiret er mye bedre. Dessuten får vi hele wraparound-omslaget, ikke bare forsiden, som i den norske utgaven.)