Gå til hovedinnhold

Nakensymjing om hausten: Demiurgiske samtalar under morgonsola (del 4)



Fire


Maron og Vaxos sit ved ein stor stein i utkanten av ein skog. Lett fuglekvitter.

Maron.

Dei samstemte tonene frå skogen no i skumringa minnar meg om larmen frå byen eg forlét i vanære ein gong for ein menneskealder sidan.

Vaxos.

Kvifor drog du, Maron? Kva ære har du nokon gong bore byrda av?

Maron.

Ein gong var eg, som deg, ein mann av vyrdnad. Orda mine vart høyrde av folk som kjende meg berre av namnet. Men eg sveik både æra og namnet. Til slutt enda eg opp her ute. Her mellom kornåker og ørkensand. 

Vaxos.

Eg skal ikkje døme deg, menneske. Eg saknar berre større medvit i det du seier. 

Maron.

Medvit ligg i alt eg seier - kvart ord, kvar lyd. Heimsøkjer alt eg gjer. Legg band på kjenslelivet. Men eg høyrer til ei anna verd...

Vaxos.

Ei anna verd... der menneska kan kvile. Og sove, drøyme. Draumen! Ei botnlaust, klar og iskald kjelde der språket slumrar. 

Maron.

Eg drøymer ikkje lenger. Eller... eg hugsar ikke draumane i alle fall. Dei er neppe noko å samle på no. 

Vaxos.

Ikkje ver så sikker på det. Ein dag kjem draumane attende, og gjer deg til slave. Eg har sett det mange gongar. Ja. Draumen kan også slavebinde. 

Maron.

Same kan det vere. Eg vil vere fri. Eg vil puste under vårsola. Kjenne graset under føtene.

Vaxos.

Eg tenkjer av og til at inst i sjela er det ein kjøtfull kjerne, massiv, hard, og tung som bly, men nesten utan masse - og utan ljos. Eit ekko av uraugeblikket.

Maron.

Ha! Eg vil ikkje bere på eit svart hol i sjela. Eg vil vere naken i vatnet.

Vaxos

Held du deg lenge nok i vatnet, vil du råtne. Du endar opp som ein vasstrukken tømmerstokk som ikkje ein gong marken vil ete av.

Maron.

Eg vil ikkje ha noko uraugeblikk. Eg vil ha framtida hengande over skuldra. Ho skal vere min muse. 

(Fuglekvitter, høgare og høgare)

Maron.

Dei er redde.

Vaxos.

Dei kjenner einsemda. Dei er redde.

Maron

Eg er redd.

(Fuglekvitter, lågare og lågare. Stilt)




Illustrasjon: Albrecht Dürer

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib