Gå til hovedinnhold

Nakensymjing om hausten: Demiurgiske samtalar under morgonsola (del 4)



Fire


Maron og Vaxos sit ved ein stor stein i utkanten av ein skog. Lett fuglekvitter.

Maron.

Dei samstemte tonene frå skogen no i skumringa minnar meg om larmen frå byen eg forlét i vanære ein gong for ein menneskealder sidan.

Vaxos.

Kvifor drog du, Maron? Kva ære har du nokon gong bore byrda av?

Maron.

Ein gong var eg, som deg, ein mann av vyrdnad. Orda mine vart høyrde av folk som kjende meg berre av namnet. Men eg sveik både æra og namnet. Til slutt enda eg opp her ute. Her mellom kornåker og ørkensand. 

Vaxos.

Eg skal ikkje døme deg, menneske. Eg saknar berre større medvit i det du seier. 

Maron.

Medvit ligg i alt eg seier - kvart ord, kvar lyd. Heimsøkjer alt eg gjer. Legg band på kjenslelivet. Men eg høyrer til ei anna verd...

Vaxos.

Ei anna verd... der menneska kan kvile. Og sove, drøyme. Draumen! Ei botnlaust, klar og iskald kjelde der språket slumrar. 

Maron.

Eg drøymer ikkje lenger. Eller... eg hugsar ikke draumane i alle fall. Dei er neppe noko å samle på no. 

Vaxos.

Ikkje ver så sikker på det. Ein dag kjem draumane attende, og gjer deg til slave. Eg har sett det mange gongar. Ja. Draumen kan også slavebinde. 

Maron.

Same kan det vere. Eg vil vere fri. Eg vil puste under vårsola. Kjenne graset under føtene.

Vaxos.

Eg tenkjer av og til at inst i sjela er det ein kjøtfull kjerne, massiv, hard, og tung som bly, men nesten utan masse - og utan ljos. Eit ekko av uraugeblikket.

Maron.

Ha! Eg vil ikkje bere på eit svart hol i sjela. Eg vil vere naken i vatnet.

Vaxos. 

Held du deg lenge nok i vatnet, vil du råtne. Du endar opp som ein vasstrukken tømmerstokk som ikkje ein gong marken vil ete av.

Maron.

Eg vil ikkje ha noko uraugeblikk. Eg vil ha framtida hengande over skuldra. Ho skal vere min muse. 

(Fuglekvitter, høgare og høgare)

Maron.

Dei er redde.

Vaxos.

Dei kjenner einsemda. Dei er redde.

Maron. 

Eg er redd.

(Fuglekvitter, lågare og lågare. Stilt)




Illustrasjon: Albrecht Dürer

Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ
Legg inn en kommentar
Les mer

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken
Legg inn en kommentar
Les mer

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H
Legg inn en kommentar
Les mer