Gå til hovedinnhold

Is-slottet: Fjerde runde!


Is-slottet del 2, kapittel 4-9

Würmstuggu held fram med lesinga av «Is-slottet» av Tarjei Vesaas. 

Unn er framleis borte. Det verkar som ho faktisk er død. Siss ligg sjuk ei veke etter å ha vore med på søket etter venninna. Når ho kjem til hektene att, er ho ei ei forandra jente. Ho vert meir stille og ettertenksom. Ho er ikkje lenger den aktive leiaren i skulegarden, men inntek heller observeratørrolla som Unn har hadde. Det siste møtet deira kvernar framleis rundt i hovudet hennar, og ho nektar plent å seie til nokon kva som skjedde der.  Medan Unn liksom vert viska ut i folks medvit og i naturen - snøen fell og fell og viskar ut alle spor - får ho ei stadig sterkare plass i Siss’ tankar. Ho vert nærast levande i hugen hennar, og lovnaden om aldri å fortelje nokon om løyndomen som bind dei saman, vert ei heilag fordring og samstundes eit bilete på von om at ho kanskje framleis er i live. 

Sjølv om Unn berre budde i bygda i eit halvt år, og knappast vart kjend med nokon, er ho no det som heile livet til Siss dreier seg om. Ho er eit fantom, synleg berre for Siss. For resten av bygda er ho usynleg, berre eit skuldertrekk, «jenta som forsvann».

Språkleg vekslar Vesaas her mellom nøkternt skildrande passasjer og meir direkte tankereferat. Det er også eit kapittel om moster til Unn, der det er uråd å sjå om det er tankane og kjenslene til moster me les, eller om det er eit slags universell poetisk medvit som snakkar til lesaren.

Dette er nokre melankolske kapittel med lite ytre handling. Eg synest godt me kunne vore spara for den løyndomsfulle poetiseringa og heller fått nokon oppklarande dialogar. Her handlar det om show, don’t tell. Vesaas har ei uvane med å utelate «og» når han bind saman verb. Det er kan hende noko han har henta frå dialekta si, men det er utruleg irriterande, og det gjer lesinga mindre smooth.


Følg med vidare! Eg anar ikkje kva som hender på side 131 enno. Men det gjer kan hende du?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H