Gå til hovedinnhold

Is-slottet: Andre runde!


Is-slottet del 1, kapittel 5.

Vi fortsetter gjennomlesningen av Is-slottet av Tarjei Vesaas. Jeg leser noen sider og skriver noen ord om det jeg har lest. 

Dette er det siste kapitlet i del 1. Kapitlet er betraktelig lengre enn de foregående, og nå er det Unn som er hovedpersonen. Her handler det om is og kulde hele veien. Det er neste dag, og Unn bestemmer seg for å skulke skolen, for hun vil ikke møte Siss etter den pinlige avskjeden kvelden i forveien. Vel ute av huset finner hun ut at hun vil oppsøke en frossen foss hun har hørt snakk om, en foss som på grunn av den langvarige kuldeperioden har fått noen spektakulære isformasjoner som minner om et isslott. For å komme dit går hun langs en frossen innsjø, og Vesaas bruker mye tid på å beskrive isen. Den er nemlig speilblank og gjennomsiktig, og gjennom den kan Unn se mye av det som foregår under isen. Det er tydelig at dette med is og kulde kombinert med fravær av snø skal symbolisere et eller annet, men jeg har fremdeles ikke funnet tolkningsnøkkelen. Vesaas spiller også på kontrasten mellom den (tilsynelatende) stillestående isen og det rennende vannet under isen. 

Nuvel. Omsider kommer Unn frem til denne berømmelige fossen. «Isslottet» gjør et umåtelig inntrykk på henne. Fossen ligner virkelig et slott, med spir, søyler og kupler. Sollyset skaper også ulike farve- og lyseffekter, og bak det hele går duren fra det rennende vannet under isen. Unn føler en veldig trang til å gå inn i i det veldige iskomplekset. Hun finner en åpning og entrer. Nå begynner en ganske trippy sekvens som gir slipp på den realismen som hittil har preget kapitlet. Unn går fra rom til rom i «isslottet» og opplever ulike emosjonelle tilstander som tydeligvis skyldes ytre faktorer. Hun opplever eufori, melankoli og bekymring om hverandre. Men også det sensoriske påvirkes på en eiendommelig måte. I noen rom er det ekko, mens i andre er det helt stille. Og er det egentlig ekko hun hører..? Vesaas prøver vel å eksternalisere Unns indre liv på et vis. Isen er kanskje ment å funger som et slags sjelens speil for vår stakkars unge pike? I starten av kapitlet er hun bekymret for konsekvensene av skulkingen, men etterhvert blir hun likeglad. I tankene er det særlig tre ting som kverner, og som hun helst vil unngå å tenke på: moren (som døde for non måneder siden), Siss og det andre... Hva dette andre er, får vi imidlertid ikke vite.

Til slutt virker det som Unn fryser i hjel. Men kan hun gjøre det da? Det er jo fortsatt 2/3 igjen av boken. Ikke vet jeg, men det finner jeg vel snart ut av.

Personlig synes jeg ikke boken er spesielt engasjerende så langt, hverken handlingsmessig eller språklig. Det blir litt for mye påtatt «poetisk» og hemmelighetsfullt her. Men mye kan jo skje ennå. 


Følg med videre!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer og levde et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne dan

Fra Würmstuggus postkasse: Om språket, historien og Instagram-antirasismen

  Vi har mottatt et brev fra en av våre lesere: Kjære Würmstuggu Jeg er en pensioneret Skolemand der undres: Hvad er Eders Syn paa den moderne antirasistiske Bevægelse slik den har manifestert sig i den offentlige Debat de senere Aar? Er I paa Parti med Fremtiden, eller tilhører I det socio-økonomiske Bundfald der kaldes «hvite, privilegerte Gubber»? De der bad Mig skrive dette Brev, opplyste Mig om at I tidvis publiserer meget avancered Stof der vanskeligt laar sig processere af unge Sind samt Sindene til eldre Borgere der plages af noget der visstnok kaldes «intellektuell Ladskab». Kan De venligst give Mig et svar paa dette? Med venlig hilsen «Pensioneret Skolemand» Redaktør Dalberg svarer: Jamal Sheik fikk mye oppmerksomhet for et års tid siden da han via sin Instagram-konto « rasisme_i_norge » kritiserte TV Norges fjernsynsserie « Nissene over skog og hei » for å ha med en «rasistisk» figur, Espen Eckbo s «Ernst Øystein», og sågar klarte å få strømmetjenesten D-Play til å av