Gå til hovedinnhold

Is-slottet: Andre runde!


Is-slottet del 1, kapittel 5.

Vi fortsetter gjennomlesningen av Is-slottet av Tarjei Vesaas. Jeg leser noen sider og skriver noen ord om det jeg har lest. 

Dette er det siste kapitlet i del 1. Kapitlet er betraktelig lengre enn de foregående, og nå er det Unn som er hovedpersonen. Her handler det om is og kulde hele veien. Det er neste dag, og Unn bestemmer seg for å skulke skolen, for hun vil ikke møte Siss etter den pinlige avskjeden kvelden i forveien. Vel ute av huset finner hun ut at hun vil oppsøke en frossen foss hun har hørt snakk om, en foss som på grunn av den langvarige kuldeperioden har fått noen spektakulære isformasjoner som minner om et isslott. For å komme dit går hun langs en frossen innsjø, og Vesaas bruker mye tid på å beskrive isen. Den er nemlig speilblank og gjennomsiktig, og gjennom den kan Unn se mye av det som foregår under isen. Det er tydelig at dette med is og kulde kombinert med fravær av snø skal symbolisere et eller annet, men jeg har fremdeles ikke funnet tolkningsnøkkelen. Vesaas spiller også på kontrasten mellom den (tilsynelatende) stillestående isen og det rennende vannet under isen. 

Nuvel. Omsider kommer Unn frem til denne berømmelige fossen. «Isslottet» gjør et umåtelig inntrykk på henne. Fossen ligner virkelig et slott, med spir, søyler og kupler. Sollyset skaper også ulike farve- og lyseffekter, og bak det hele går duren fra det rennende vannet under isen. Unn føler en veldig trang til å gå inn i i det veldige iskomplekset. Hun finner en åpning og entrer. Nå begynner en ganske trippy sekvens som gir slipp på den realismen som hittil har preget kapitlet. Unn går fra rom til rom i «isslottet» og opplever ulike emosjonelle tilstander som tydeligvis skyldes ytre faktorer. Hun opplever eufori, melankoli og bekymring om hverandre. Men også det sensoriske påvirkes på en eiendommelig måte. I noen rom er det ekko, mens i andre er det helt stille. Og er det egentlig ekko hun hører..? Vesaas prøver vel å eksternalisere Unns indre liv på et vis. Isen er kanskje ment å funger som et slags sjelens speil for vår stakkars unge pike? I starten av kapitlet er hun bekymret for konsekvensene av skulkingen, men etterhvert blir hun likeglad. I tankene er det særlig tre ting som kverner, og som hun helst vil unngå å tenke på: moren (som døde for non måneder siden), Siss og det andre... Hva dette andre er, får vi imidlertid ikke vite.

Til slutt virker det som Unn fryser i hjel. Men kan hun gjøre det da? Det er jo fortsatt 2/3 igjen av boken. Ikke vet jeg, men det finner jeg vel snart ut av.

Personlig synes jeg ikke boken er spesielt engasjerende så langt, hverken handlingsmessig eller språklig. Det blir litt for mye påtatt «poetisk» og hemmelighetsfullt her. Men mye kan jo skje ennå. 


Følg med videre!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et