Gå til hovedinnhold

Is-slottet: Første runde!


Is-slottet del 1, kapittel 1-4

Ok, folkens. Idag tenkte jeg jeg skulle prøve noe nytt. De neste dagene kommer jeg til å «live-blogge» Is-slottet av Tarjei Vesaas. Jeg leser noen kapitler, så skriver jeg litt om det jeg har lest.

Jeg har ikke noe spesielt forhold til Tarjei Vesaas. Som så mange andre leste jeg Fuglane på videregående, men den grep ikke gymnasiast-meg nevneverdig, og jeg har lest noen noveller og en god del dikt (som jeg har likt godt). Så jeg går ikke til denne romanen med noen spesielle forventninger. Mine forkunnskaper begrenser seg til at «is-slottet» i tittelen henspiller på en frossen foss, og at det er en jentunge i hovedrollen. Jeg husker også at det ble laget en filmatisering for en del år siden. Denne har jeg ikke sett. Forøvrig er mitt eksemplar uten omslag.

Boken begynner ned at elleve år gamle Siss er på vei for å besøke den hmmelighetsfulle Unn, en jevnaldrende jente som flyttet til bygda for noen måneder siden, for første gang. Jentene kjenner ikke hverandre noe særlig, men det er noe som trekker dem mot hverandre. Siss er en slags lederskikkelse i jentegjengen, mens Unn har holdt seg på sidelinjen siden hun kom til bygda. Det gjøres et stort nummer av at det er veldig kaldt og mørkt, og jeg antar at det er mye symbolikk i beskrivelsene av kulden og det den gjør med naturen. Så langt er historien fortalt fra Siss’ synsvinkel. 

Vel fremme låser jentene seg inne på rommet til Unn. Så kommer det en gåtefull, nærmest transcendent, scene der jentene fortaper seg i sitt eget speilbilde. Her legger Vesaas om fra nøktern fortellende preteritum til stream of consciousness i intens presens. Jentene (eller er det bare Siss?) opplever noe helt spesielt når hun ser seg selv sammen med Unn i speilet, men hva det er, er ikke godt å si. Dette er utvilsomt noe som kommer til å utfypes senere i boken.

Så får Unn en idé.

- Du no kler vi av oss!
Siss stirte litt.
- Kle av oss?
Unn såg ut som ho glitra.
- Ja. Berre kler av oss det er moro det, vel?

Jeg vet ikke om dette er noe elleve år gamle jenter pleier å gjøre, men Tarjei Vesaas, som var i midten av 60-årene da han skrev denne boken, var visstnok litt av en menneskekjenner, så man får regne med at forfatteren har mer i tankene her enn å dokumentere sine tvilsomme fantasier. Jentene fnner imidlertid fort ut at det er for kaldt, så de kler på seg igjen. Deretter erklærer Unn at hun ikke tror hun kommer til himmelen. Så får Siss det travelt med å komme seg hjem. På hjemveien får hun et akutt anfall av mørkeredsel og løper hjem.


Her er det mye gåtefullt og uuttalt. Båndet mellom hovedpersonene er det foreløbig vanskelig å bli klok på. Er dette en bok om lesbisk kjærlighet mellom elleveåringer? Handler den om vennskapets verdi i en amoralsk verden. Eller ønsker Vesaas å si noe om hvordan mellommenneskelig informasjon overføres og prosesseres utenfor og på tvers av språket, og hvordan usynlige bånd binder mennesker sammen utan at de selv skjønner hvorfor? Det er mange spørsmål, akkurat som det bør være når man akkurat har begynt på en bok.

Jeg har også lagt merke til noen litt irriterende syntaktiske særegenheter, men dem vil jeg ikke gå inn på her. Kanskje senere.

Neste innlegg kommer når jeg har lest noen kapitler til. Følg med!


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et