Is-slottet: Første runde!

Is-slottet del 1, kapittel 1-4

Ok, folkens. Idag tenkte jeg jeg skulle prøve noe nytt. De neste dagene kommer jeg til å «live-blogge» fra Is-slottet av Tarjei Vesaas. Jeg leser noen kapitler, så skriver jeg litt om det jeg har lest.

Jeg har ikke noe spesielt forhold til Tarjei Vesaas. Som så mange andre leste jeg Fuglane på videregående, men den grep ikke gymnasiast-meg nevneverdig, og jeg har lest noen noveller og en god del dikt (som jeg har likt godt). Så jeg går ikke til denne romanen med noen spesielle forventninger. Mine forkunnskaper begrenser seg til at «is-slottet» i tittelen henspiller på en frossen foss, og at det er en jentunge i hovedrollen. Jeg husker også at det ble laget en filmatisering for en del år siden. Denne har jeg ikke sett. Forøvrig er mitt eksemplar uten omslag.

Boken begynner ned at elleve år gamle Siss er på vei for å besøke den hmmelighetsfulle Unn, en jevnaldrende jente som flyttet til bygda for noen måneder siden, for første gang. Jentene kjenner ikke hverandre noe særlig, men det er noe som trekker dem mot hverandre. Siss er en slags lederskikkelse i jentegjengen, mens Unn har holdt seg på sidelinjen siden hun kom til bygda. Det gjøres et stort nummer av at det er veldig kaldt og mørkt, og jeg antar at det er mye symbolikk i beskrivelsene av kulden og det den gjør med naturen. Så langt er historien fortalt fra Siss’ synsvinkel. 

Vel fremme låser jentene seg inne på rommet til Unn. Så kommer det en gåtefull, nærmest transcendent, scene der jentene fortaper seg i sitt eget speilbilde. Her legger Vesaas om fra nøktern fortellende preteritum til stream of consciousness i intens presens. Jentene (eller er det bare Siss?) opplever noe helt spesielt når de ser seg sammen i speilet, men hva det er, er ikke godt å si. Dette er utvilsomt noe som kommer til å utdypes senere i boken.

Så får Unn en idé.

- Du no kler vi av oss!

Siss stirte litt.

- Kle av oss?

Unn såg ut som ho glitra.

- Ja. Berre kler av oss det er moro det, vel?

Jeg vet ikke om dette er noe elleve år gamle jenter pleier å gjøre, men Tarjei Vesaas, som var i midten av 60-årene da han skrev denne boken, var visstnok litt av en menneskekjenner, så man får regne med at forfatteren har mer i tankene her enn å dokumentere sine tvilsomme fantasier. Jentene fnner imidlertid fort ut at det er for kaldt, så de kler på seg igjen. Deretter erklærer Unn at hun ikke tror hun kommer til himmelen. Så får Siss det travelt med å komme seg hjem. På hjemveien får hun et akutt anfall av mørkeredsel og løper hjem.

Her er det mye gåtefullt og uuttalt. Båndet mellom hovedpersonene er det foreløbig vanskelig å bli klok på. Er dette en bok om lesbisk kjærlighet mellom elleveåringer? Handler den om vennskapets verdi i en amoralsk verden. Eller ønsker Vesaas å si noe om hvordan mellommenneskelig informasjon overføres og prosesseres utenfor og på tvers av språket, og hvordan usynlige bånd binder mennesker sammen utan at de selv skjønner hvorfor? Det er mange spørsmål, akkurat som det bør være når man akkurat har begynt på en bok.

Jeg har også lagt merke til noen litt irriterende syntaktiske særegenheter, men dem vil jeg ikke gå inn på her. Kanskje senere.

Neste innlegg kommer når jeg har lest noen kapitler til. Følg med!