Gå til hovedinnhold

Forbrytelse og straff i Arizona


I forrige uke anmeldte vi Pionér Presenterer nr. 3, «Cheyenne» av Michele Masiero og Fabio Valdambrino. Denne uken er det det fjerde nummeret som skal under lupen. Hovedhistorien denne gangen er «Sølvdollar» av Gigi Simeoni og Guiseppe Baiguera. Historien er hentet fra heftet Le Storia fra Sergio Bonelli Editore og ble utgitt i Italia i 2017.

Vi befinner oss i og rundt Phoenix, Arizona, rundt 1870. Et drap på ranchen til en lokal rikmann utløser en kjede dramatiske hendelser der en italiensk omreisende fotograf, en ung apasjekvinne og en dusørjeger med en forkjærlighet for klassisk litteratur står i sentrum. Noen klassisk westernhelt med drøye våpenskills og høy moral finner vi ikke i denne historien, men skurken er utsøkt ond og godt innenfor westerngenrens standardrepertoar. Historien er bygget opp som en kriminalfortelling, med et innledende drap og en oppklaring til slutt, men i mine øyne kunne forfatter Simeoni med fordel ha investert litt mer i innledningen, sånn at slutten gir max uttelling. Avslutningen blir litt overlesset, med mye informasjon som godt kunne lekket ut litt mer gradvis, og en ny badass figur som liksom skal være en big deal blir introdusert litt for langt ut i historien til å gi noe egentlig inntrykk, og ender bare opp som en parentes. Men karakterene er gode, og særlig fotografen og dusørjegeren er interessante å følge gjennom historien. 

Det første man legger merke til ved Baigueras er den delikate tusjingen. Han bruker en tykk penselstrek til konturene og tynnere streker for detaljer. Inntrykket er moderne, polert, og med de lettere karikerte ansiktene, ligger uttrykket ganske tett opp til det man ofte finner i amerikanske superheltserier fra 1990-tallet og fremover. Adam Pollina er er navn jeg umiddelbart kommer på i denne sammenheng. Noen scener, særlig de som utspiller seg nattestid, har et flott samspill mellom lys og skygge, med store sorte flater i kontrast mot hvite. Andre scener igjen ser ut som de er tegnet med tanke på å bli farvelagt. I mine øyne virker disse sidene litt uferdige. Alt sammen er helt utmerket utført, men den omstendelige tusjingen skaper et renere og mer statisk inntrykk enn det vi er vant med hos de andre westerntegnerne til Bonelli.

Selv synes jeg dette var en helt OK westerfortelling. Ikke dårlig på noen måte, både veltegnet og spennende, men langt ifra mesterverket «Cheyenne» fra forrige bok i denne serien.

For å fylle ut dette heftet har redaksjonen funnet frem en Zagor-historie fra 1965, «Den brukne lansen» av Gian Luigi Bonelli og Gallieno Ferri. Dette er mitt første møte med denne helten. Etter hva jeg forstår, ble han introdusert for norske lesere i det første nummeret av Pionér Presenterer tidligere i år. Zagor er en slags superhelt som lever i de store skogene på USAs østkyst. Han foretrekker å ferdes på Tarzan-vis fra tre til tre, og de lokale indianerne ser på ham som en slags skogsånd. Zagor er imidlertid også en gjennomført drittsekk, særlig mot «vennen» Cico, hvis viktigste karaktertrekk er dumhet, feighet og fedme. Denne historien er full av av plump «humor», overtroiske indianere som sier «ugh», jomfruer i nød og heltemodige, våpenføre nybyggere. Mest av alt minner serien om EsseGesses Kaptein Miki og Kaptein Mark. Og det er som kjent omtrent så langt unna et kvalitetsstempel man kan komme.

Da er det bare å vente på neste utgave av Pionér Presenterer. Egmont skal ha honnør for å bringe italienske kvalitetsunderholdningsserier ut på det norske markedet. 

Kommentarer

  1. Kaptein Miki og Kaptein Mark er flotte serier. Så jeg må nok få skaffet meg denne Pioner.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H