I forrige uke anmeldte vi Pionér Presenterer nr. 3, «Cheyenne» av Michele Masiero og Fabio Valdambrino. Denne uken er det det fjerde nummeret som skal under lupen. Hovedhistorien denne gangen er «Sølvdollar» av Gigi Simeoni og Guiseppe Baiguera. Historien er hentet fra heftet Le Storia fra Sergio Bonelli Editore og ble utgitt i Italia i 2017.
Vi befinner oss i og rundt Phoenix, Arizona, rundt 1870. Et drap på ranchen til en lokal rikmann utløser en kjede dramatiske hendelser der en italiensk omreisende fotograf, en ung apasjekvinne og en dusørjeger med en forkjærlighet for klassisk litteratur står i sentrum. Noen klassisk westernhelt med drøye våpenskills og høy moral finner vi ikke i denne historien, men skurken er utsøkt ond og godt innenfor westerngenrens standardrepertoar. Historien er bygget opp som en kriminalfortelling, med et innledende drap og en oppklaring til slutt, men i mine øyne kunne forfatter Simeoni med fordel ha investert litt mer i innledningen, sånn at slutten gir max uttelling. Avslutningen blir litt overlesset, med mye informasjon som godt kunne lekket ut litt mer gradvis, og en ny badass figur som liksom skal være en big deal blir introdusert litt for langt ut i historien til å gi noe egentlig inntrykk, og ender bare opp som en parentes. Men karakterene er gode, og særlig fotografen og dusørjegeren er interessante å følge gjennom historien.
Det første man legger merke til ved Baigueras er den delikate tusjingen. Han bruker en tykk penselstrek til konturene og tynnere streker for detaljer. Inntrykket er moderne, polert, og med de lettere karikerte ansiktene, ligger uttrykket ganske tett opp til det man ofte finner i amerikanske superheltserier fra 1990-tallet og fremover. Adam Pollina er er navn jeg umiddelbart kommer på i denne sammenheng. Noen scener, særlig de som utspiller seg nattestid, har et flott samspill mellom lys og skygge, med store sorte flater i kontrast mot hvite. Andre scener igjen ser ut som de er tegnet med tanke på å bli farvelagt. I mine øyne virker disse sidene litt uferdige. Alt sammen er helt utmerket utført, men den omstendelige tusjingen skaper et renere og mer statisk inntrykk enn det vi er vant med hos de andre westerntegnerne til Bonelli.
Selv synes jeg dette var en helt OK westerfortelling. Ikke dårlig på noen måte, både veltegnet og spennende, men langt ifra mesterverket «Cheyenne» fra forrige bok i denne serien.
For å fylle ut dette heftet har redaksjonen funnet frem en Zagor-historie fra 1965, «Den brukne lansen» av Gian Luigi Bonelli og Gallieno Ferri. Dette er mitt første møte med denne helten. Etter hva jeg forstår, ble han introdusert for norske lesere i det første nummeret av Pionér Presenterer tidligere i år. Zagor er en slags superhelt som lever i de store skogene på USAs østkyst. Han foretrekker å ferdes på Tarzan-vis fra tre til tre, og de lokale indianerne ser på ham som en slags skogsånd. Zagor er imidlertid også en gjennomført drittsekk, særlig mot «vennen» Cico, hvis viktigste karaktertrekk er dumhet, feighet og fedme. Denne historien er full av av plump «humor», overtroiske indianere som sier «ugh», jomfruer i nød og heltemodige, våpenføre nybyggere. Mest av alt minner serien om EsseGesses Kaptein Miki og Kaptein Mark. Og det er som kjent omtrent så langt unna et kvalitetsstempel man kan komme.
Da er det bare å vente på neste utgave av Pionér Presenterer. Egmont skal ha honnør for å bringe italienske kvalitetsunderholdningsserier ut på det norske markedet.
Kaptein Miki og Kaptein Mark er flotte serier. Så jeg må nok få skaffet meg denne Pioner.
SvarSlett