Gå til hovedinnhold

Is-slottet: Sjette runde!


Is-slottet del 2, kapittel 14-15.

Siss blir overtalt av vennene til å bli med på en skitur. Turen går forbi isslottet, og der velger Siss å bli igjen mens de andre går videre. Etter å ha kravlet litt rundt på den frosne fossen oppdager hun liket av Unn inne i isen. Går hun og forteller om hva hun har sett? Nei, selvfølgelig ikke. Hun bestemmer seg for ikke å si det til noen. Det blir nå superviktig å holde tett om likfunnet, akkurat som det har vært superviktig ikke å si noe om det siste møtet med Unn. Oh please!

Siss har vært deprimert gjennom det meste av romanen, og nå virker det som depresjonen blir enda tyngre. Hun er besatt av tanken på at folk er i ferd med å glemme Unn, og at det derfor er hennes oppgave å huske henne. At hun på en måte er det eneste bindeleddet mellom venninnen og verden. 

Nå har mildværet begynt å få snøen til å smelte. Fossen er ikke lenger dekket av snø, og om ikke lenge kommer hele isslottet til å smelte og forsvinne ned i elven. Da vil også Unns døde kropp sannsynligvis bli funnet.

Jeg tipper at det hele ender med at hun går til fossen for å dø på melodramatisk vis ved Unns side.

Den observante leser vil ha forstått at jeg ikke er overdrevent imponert over denne romanen så langt. Et av problemene er fraværet av konflikt. Alle menneskene vi møter er vennlige, forståelsesfulle og hjelpsomme. Ingen er uenige om noe, i gen krangler, og ingen uoverenskomster driver handlingen fremover.  Dessuten er det ingen andre personer enn Siss som har noe som helst dybde i denne romanen.

Men alt kan jo snu når jeg begynner på tredje og siste del, «Treblåsarar»...


Følg med videre!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet

  Adolf Hitlers globus. Vi har mottatt et tankevekkende leserbrev fra tre representanter for en av Norges mest sårbare minoriteter. Vi publiserer brevet i sin helhet. Vår første innskytelse etter å ha lest brevet, var å oppfordre til debatt, men ved nærmere ettertanke tror vi det er mer bedre å fraråde debatt av hensyn til innsenderne og den sårbare gruppen de representerer. Derfor skrur vi også av kommentarfeltet på dette innlegget. Kjære Würmstuggu Vi tilhører Norges mest sårbare minoritet.  Dette er vårt rop om hjelp.  Hver dag opplever vi hets og latterliggjøring. Hver dag kjenner vi på omkostningene av leve i utakt med majoritetssamfunnet. Hele kulturen er fiendtlig innstilt mot oss og vår eksistens. Vi anklages for å spre løgner. For å hjernevaske barn. For å være en ideologisk aktivistbevegelse som søker å undergrave sannheten, ja all rasjonalitet overhodet. Bare fordi den sannheten vi ser, ikke korresponderer med majoritetens narrativ. Vi merker det hver dag. Hvordan språ

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n