Gå til hovedinnhold

Is-slottet: Sjette runde!


Is-slottet del 2, kapittel 14-15.

Siss blir overtalt av vennene til å bli med på en skitur. Turen går forbi isslottet, og der velger Siss å bli igjen mens de andre går videre. Etter å ha kravlet litt rundt på den frosne fossen oppdager hun liket av Unn inne i isen. Går hun og forteller om hva hun har sett? Nei, selvfølgelig ikke. Hun bestemmer seg for ikke å si det til noen. Det blir nå superviktig å holde tett om likfunnet, akkurat som det har vært superviktig ikke å si noe om det siste møtet med Unn. Oh please!

Siss har vært deprimert gjennom det meste av romanen, og nå virker det som depresjonen blir enda tyngre. Hun er besatt av tanken på at folk er i ferd med å glemme Unn, og at det derfor er hennes oppgave å huske henne. At hun på en måte er det eneste bindeleddet mellom venninnen og verden. 

Nå har mildværet begynt å få snøen til å smelte. Fossen er ikke lenger dekket av snø, og om ikke lenge kommer hele isslottet til å smelte og forsvinne ned i elven. Da vil også Unns døde kropp sannsynligvis bli funnet.

Jeg tipper at det hele ender med at hun går til fossen for å dø på melodramatisk vis ved Unns side.

Den observante leser vil ha forstått at jeg ikke er overdrevent imponert over denne romanen så langt. Et av problemene er fraværet av konflikt. Alle menneskene vi møter er vennlige, forståelsesfulle og hjelpsomme. Ingen er uenige om noe, i gen krangler, og ingen uoverenskomster driver handlingen fremover.  Dessuten er det ingen andre personer enn Siss som har noe som helst dybde i denne romanen.

Men alt kan jo snu når jeg begynner på tredje og siste del, «Treblåsarar»...


Følg med videre!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et