Is-slottet del 2, kapittel 10-13
Vi fortsetter der vi slapp.
Dette er tre ganske korte kapitler. Det første beskriver en fugl som ikke klarer å moststå den frosne fossens tiltrekningskraft. Her er det den allvitende poetiske fortellerstemmen som snakker igjen, og den slår fast at . Jeg antar at fuglen symboliserer naturens nådeløse side, og at «han var fange av sin eigen fridom her. Fekk ikkje slutte. Det han såg, forvilla han.» Fuglen er fortapt.
Så kommer et kapittel der vi skjønner at Siss begynner å bli ganske koko. En ny jente begynner i klasse ,men Siss nekter henne å overta Unns plass, som fortsatt står tom. Kløften mellom vår heltinne og klassekameratene blir større og større.
Så kommer et kapittel som gir en slags forklaring på tittelen på denne a dre delen av romanen. («Is-slottet» er delt inn i tre deler: 1. Siss og Unn, 2. Nedsnødde bruer og 3. Treblåsarar.) Her møter vi et du og et jeg som er ute i snøværet. De holder rundt hverandre, og kåpeermene dekkes av snø som nedsnødde bruer. Båndet mellom jentene dekkes til av glemsel og død. Men under snøen er armene varme. Siss har ikke gitt opp håpet ennå. Kanskje hun snart burde innse at venninnen neppe kan være i live lenger?
Så komme det mildvær. Atter er det den allvitende fortellerstemmen som på sedvanlig poetisk vis forteller hvordan mildværet bringer ned seg en mengde ørsmå svarte dyr...
OK, jeg ble ikke så mye klokere av disse kapitlene, men jeg regner med at den godeste Vesaas har en mesterplan. Me får sjå.
Følg med videre!
Foto: Wikimedia Commons
Kommentarer
Legg inn en kommentar