Gå til hovedinnhold

Is-slottet: Femte runde!


Is-slottet del 2, kapittel 10-13

Vi fortsetter der vi slapp.

Dette er tre ganske korte kapitler. Det første beskriver en fugl som ikke klarer å moststå den frosne fossens tiltrekningskraft. Her er det den allvitende poetiske fortellerstemmen som snakker igjen, og den slår fast at . Jeg antar at fuglen symboliserer naturens nådeløse side, og at «han var fange av sin eigen fridom her. Fekk ikkje slutte. Det han såg, forvilla han.» Fuglen er fortapt.

Så kommer et kapittel der vi skjønner at Siss begynner å bli ganske koko. En ny jente begynner i klasse ,men Siss nekter henne å overta Unns plass, som fortsatt står tom. Kløften mellom vår heltinne og klassekameratene blir større og større.

Så kommer et kapittel som gir en slags forklaring på tittelen på denne a dre delen av romanen. («Is-slottet» er delt inn i tre deler: 1. Siss og Unn, 2. Nedsnødde bruer og 3. Treblåsarar.) Her møter vi et du og et jeg som er ute i snøværet. De holder rundt hverandre, og kåpeermene dekkes av snø som nedsnødde bruer. Båndet mellom jentene dekkes til av glemsel og død. Men under snøen er armene varme. Siss har ikke gitt opp håpet ennå. Kanskje hun snart burde innse at venninnen neppe kan være i live lenger?

Så komme det mildvær. Atter er det den allvitende fortellerstemmen som på sedvanlig poetisk vis forteller hvordan mildværet bringer ned seg en mengde ørsmå svarte dyr...

OK, jeg ble ikke så mye klokere av disse kapitlene, men jeg regner med at den godeste Vesaas har en mesterplan. Me får sjå.

Følg med videre!

Foto: Wikimedia Commons


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib