Würmstuggu

  Amorphis Borderland Det er ingen hemmelighet at vi liker tungrock her i Würmstuggu-redaksjonen. For en uke siden leverte jeg en begeistret anmeldelse av Paradise Losts nye plate Ascension , og nå er det finske Amorphis som skal til pers. Deres nye album Borderland ble sluppet på fredag, og etter å ha hørt gjennom den noen ganger vil jeg si at jeg nå kjenner platen godt nok til å si noe fornuftig om den, i den grad en legmann som meg kan si noe fornuftig om musikk.  Akkurat som Paradise Lost er Amorphis et band jeg begynte å lytte til med ikke ubetydelig entusiasme på begynnelsen av 1990-tallet. Da opererte de innenfor nogenlunde samme musikalske landskap. Tung, melodiøs death metal med moderat tempo og særpreg. Deres tre første album, «The Karelian Isthmus», «Tales From the Thousand Lakes» og «Elegy», viste et band som ikke var redde for å prøve nye ting, men deres musikalske eksperimenter fikk meg til å falle fra rundt årtusenskiftet. Albumene de har gitt ut det sist...

  KOMMENTAR AV J.K. BALTZERSEN Ifølge en reportasje i Nettavisen 18. september går Unge Venstre til sitt sedvanlige angrep på det norske monarkiet. Det kan virke som om dette er noe den til enhver tid sittende UV-lederen får knute i sin virtuelle russelue for. Et skandalisert monarki hører ikke hjemme i vår tid, får vi høre. Vel? Skandaler liker ingen. Ikke noen tid. Unge Venstre later visst som det er skandalene som er problemet for ungdomspartiet. Men Unge Venstre lar aldri en anledning gå fra seg til å ville kaste monarkiet på historiens skraphaug. Av de to institusjonene som vender mot hverandre langs hovedstadens hovedgate, og som Ibsen kalte kongens og folkets gård, er kongen ikke den eneste som er befengt med skandaler, om Unge Venstre har fått det med seg. I folkets gård kan vi bytte dem ut? Er det virkelig så enkelt? Blir vi kvitt skandalene med nye koster? Blir det spesielt bedre? Unge Venstres Omar Svendsen-Yagci sier at Hans Majestet kan stille til valg hvis h...

  Da Giuliano de’ Medici besteg Peters stol og tok pavenavnet Klemens VII i 1523, var Europa inne i en turbulent til. I Det tysk-romerske riket hadde reformasjonen sparket i gang en uro som raskt ville utvikle seg til en rekke større og mindre kriger. Den florentinske paven kunne se tilbake på en solid karriere som kirkelig embedsmann, mye takket være sine familiære forbindelser. Dette var Martin Luthers, Karl Vs og Henrik VIIs tid. Brysomme teologer, ærgjerrige keisere og seriemonogame monarker kan skaffe selv den mest stoiske biskop mye hodebry. Bildet ovenfor ble malt av den italiensle maleren Sebastiano del Piombo ca. 1531, mot slutten av Klemens’ klerikale karriere. Klemens døde 25. september 1534.

  Om du lukkar auga, kjære, vil du vakna opp frå draumen. Verda som ho burde vera stålar glansfullt innanfrå. Kven kan seie, rein om hjartet,  samvitsfull og tru mot sanning, at det gode tyngest under vekta av ei fallen verd? Omvendt er det, verda vaknar, et seg bakover i tida, bryt seg fri frå røyndomsburet, øydelegg det auga ser.  Knuser falske postulatar, stiller ord som lyg om verda. Hjarte skjer igjennom mørker, legg i grus ein vond natur.

  Eg held eit dokument i eine handa og åpnar det med andakt, byrjar lese. Kva er no dette? Er det propaganda? Her er ein foreløpig eksegese: Kvar einaste figur er tynga ned av traume, tvil og mørke barndomsminne. Og likevel er alle utstyrt med ein dragnad mot å alltid måtte vinne, og med moral av aller høgste merke. På lette føter spring dei over taka og somme flyg i lufta. Dei er sterke i hug og musklar, og dei trur på saka. Dei lever bak utførlege fasadar.  Eit liv i kamp krev ro. Men deira strid tek form av endelause maskeradar. Der kjempar løyndomsfulle individ ein kamp om hegemonisk makt. Eg skal avslutte med ein enkel refleksjon: Det handlar eigentleg om korleis vald  gjev større rett enn kjærleik, tru og von. Foto: Bradley Weber  https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.en

  Ascension Paradise Lost Nuclear Blast Hei, og velkommen til doomstuggu. Her er det god stemning idag. Musikk er den mest emosjonelt manipulative av kunstartene. Derfor kan det vanskelig å uttale seg objektivt om musikk, i alle fall om man, som meg, verken har innsikt i musikkteori, eller erfaring som musiker. Faktum er at musikalske preferanser i stor grad formes av vilkårlige faktorer som tid, sted og omgangskrets. Dermed er minner og nostalgi mye av forklaringen på hvorfor man hører på akkurat den musikken man hører på. Jeg er nok ikke den eneste som primært lytter til musikk jeg ble introdusert for i ungdommen.  Hvilket bringer meg til Ascension , det nye albumet til det engelske hardrockbandet Paradise Lost som kom ut på fredag. Jeg likte det med en gang jeg hørte det, og alle påfølgende gjennomlyttinger har bare forsterket denne oppfatningen. Årsaken til den umiddelbare reaksjonen er selvfølgelig at jeg har mange gode minner gjennom flere tiår knyttet til bandets ...

  Eg hugsar ikkje stort frå då eg gjekk frå deg. Eg må ha gått i eitt med alt og trudd at om eg berre kom meg vekk, så ville ikkje livet kjenst så kaldt. Men varmen fann eg ikkje. Eg forsvann som svermaren mot ljos, men ljoset ljaug. Eg fann meg i eit iskaldt, framandt land som stinka som det var ein avfallshaug. Ein annan har eg vorte, ein som trur på sanning og det skjønne parallelt. Eg eksisterer under streng dressur Samstundes harlekin og tragisk helt. Eit stykke går me begge same veg så snur du brått og traskar bort frå meg.

  Würmstuggu presenterer nok et reisebrev fra Sentral-Asia signert vår post-Sovjet-korrespondent Fjodor Larson. Å bestille billett med TezJet fra Bisjkek til Tasjkent er ikke et valg, det er en dom. Alternativet var ikke en mulighet. Man betaler ikke med kredittkort, men med sjelen. Terminalen i den kirgisiskehovedstaden ser ut som et forlatt kjøpesenter fra 1983, hvor alle butikkene nå selger øl i løsvekt og batterier som er utgått på dato. Inne i gaten venter maskinen; et fly som minner mer om en ristet loff med vinger enn noe som noensinne burde ha vært sertifisert til å forlate bakken. Selskapet er svartelistet både i EU og i Kina.  Flyvertinnene, hvis former og uniformer ser ut til å være sydd av gardiner fra Sovjetunionens storhetstid, deler ut små plastkopper med en væske som smaker som flybensin blandet med kamillete og rosmarin. Kapteinen introduserer seg på en høyttaler som spraker så mye at det høres ut som en demonisk kode: «Velkommen ombord, eller lykke til med h...

  De som kjenner meg godt, vet at jeg ikke ofte snakket om Charlie Kirk mens han var i live. Videre, «back in the day», hadde jeg en tendens til å sende memes av ham.  At jeg nok var en smule mer radikal, er vel heller ingen hemmelighet. Men dette attentatet har satt en støkk i meg, noe som jo har skjedd med mange på høyresiden. De politiske attentatene eller attentatforsøkene vi har sett de siste årene «over dammen» har alle vært på folk innad i politikken. Dette er selvsagt fælt, men noe mer fair, da Trump, som det mest åpenbare eksempelet, avgjør menneskers liv og død over hele verden hver arbeidsdag fra Det hvite hus. Kirk var ikke politiker, og hans eneste våpen var hans ord. Som en som har brukt litt tid til å skrive om politikk offentlig, og som kjenner mange som gjør det både mer og bedre enn meg, har jeg vel en sterkere følelse av at det kunne vært en personlig venn som ble skutt.  Jeg er naturligvis ikke den første til å påpeke at mange på venstresiden har vis...

  Redaktør Dalberg og redaksjonssekretær Myhre. Idag fyller Würmstuggu 14 år. Dermed er vi en ekte fjortisblogg med alt hva det innebærer av emosjonell ustabilitet, konformitetspress og klønete forsøk på å fremstå som en attraktiv blogg med bredest mulig appell. Vår primære målgruppe er fremdeles Det oplyste Borgerskab, men vi sikter bredere enn det. I bunn og grunn bør alle oppegående mennesker med leseferdigheter over middels nivå finne noe å frydes over på Würmstuggu.  Hva har vi så bedrevet siden den famøse 13-årsfesten i fjor? Stort sett det samme som alltid. Vi har produsert «content» som tar sikte på å opplyse, belære og underholde våre lesere, og dermed bidra til opprettholdelsen av de eksisterende maktstrukturene og de rådende etiske og kulturelle normene i det norske samfunnet. Vi har imidlertid utvidet vår virksomhet. Vi har blant annet startet en litterær podcast i samarbeid med den konservative foreningen Eldhaugen. Så langt er det laget tre episoder. I den før...

  Vi gjengir i dag et dikt fra Würmstuggus diktspalte 14. september 1925. Diktet er signert Steinar Krag. Ingeniør Steinar S. Krag (f. 1902) er et velkjent navn blant lokalhistorieentusiaster i Aurskog-Høland. Han huskes i dag som en initiativrik ildsjel i Bjørkelangens organisasjons- og næringsliv på 1930-tallet. Han hadde sentrale verv i Høland historielag, Bjørkelangen Swingers Club og Indre Akershus Købmandslag. Krag døde av tuberkolose i 1943.

  Mediekritikkspalta skrives av Würmstuggus anonyme, Follo-baserte medarbeider «Mediekritiker’n».  Det sjokkerende drapet på Charlie Kirk onsdag har fått fyldig omtale i media de siste dagene. Det er sjølsagt kritikkverdig at det blir brukt vold mot aktivister som bare bruker ord i sin politiske kamp, men det må nemnes at også ord kan være vold, og det er ikke tvil om at mange har blitt krenka av Charlie Kirks stadige utpill mot de fleste som ikke er kvite, cickjønna, heterofile og høgreorienterte.  Heldigvis har de hagiografiske framstillingene av drapsofferet bleikna litt de siste par dagene, og vi har blitt gjort kjent med at Kirk var en uforbeholden Trump-tilhenger, motstander av LGBTQIA+ og forsvarer av det som til sjuende og sist tok livet av han, det andre grunnlovstillegget, det juridiske grunnlaget for de spinnville våpenlovene i USA. Det har også kommet fram at Kirk delte mye tankegods med Anders Behring Breivik. Det setter bildet av den fredssæle familiefaren...

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE Don Quijote Cervantes Don Quijote av Miguel de Cervantes Saavedra er selvsagt et av de store verkene i vestlig historie. Verket blir ofte kalt tidenes første roman og ble publisert i to deler i henholdsvis 1605 og 1615. Jeg skal ikke gå inn på akkurat denne påstanden, verket eksisterer i dialog med ridderromansene som var veldig populære i samtiden til Cervantes. Boken kan nesten kalles en tidlig dekonstruksjon, skjønt som en moderne leser er jeg ofte ikke så kjent med verkene og trendene Cervantes kommenterer.  Jeg har lest den engelske oversettelsen av John Rutherford, hvis fulle engelske tittel er The Ingenious Hidalgo Don Quixote de la Mancha, og uten å ha lest originalen kan jeg si at språket her holder en høy standard uten å bli høytidelig. Teksten føles, for å låne oversetterens ord, gammel og umiddelbar samtidig. Å få lest dette verket i en tilgjengelig penn er veldig nyttig, og tidvis er denne boken både morsom og underholdend...

  Eg hugsar berre brotstykke av deg,  men det eg hugsar, skin som middagssol. Det kjem mest når eg ser ein annan veg. som lyden av eit skot frå ein pistol og augneblinken etter, folk som skrik. Då vaknar eg, og brått kan eg erindre bak lag av utgått tid ein liten flik av kven du var for meg. Og i mitt indre er du brått levande eit raskt sekund før du forsvinn som om du leiker gøymsel med meg. Så står eg der ei lita stund og merker sinnet fyllest opp med gløymsel.

  En hunger brenner i meg natt som dag i våkne timer og i nattens drømmer. Den gjør min vilje virkeløs og tømmer mitt sinn for alt som minner om behag. For hungeren må stilles, og jeg vet nøyaktig hva jeg trenger for å mettes, og hvilke hull som absolutt må tettes med ømhet først og så brutalitet. Mitt byttedyr erkjenner fort sitt tap, men fatter ikke hva det er som skjer. Jeg slår til plutselig med åpent gap. og eter til jeg ikke orker mer. Tilfreds forsvinner jeg i søvnens favn. Jeg sulter ikke mer. Jeg er i havn.

  Som ved kommune- og fylkestingsvalget 2023 vier vi idag en hel spørsmålsrunde til politiske spørsmål. I år er det som kjent stortingsrepresentanter det norske elektoratet skal stemme over. Svarene er utferdiget av redaktør Dalberg, med noe hjelp fra redaksjonssekretær Myhre. Kjære Würmstuggu. For alle som følger med på nyhetene, er det en kjent sak at de unge er svært opptatt av klima (bortsett fra de unge mennene da, for de bryr seg bare om formuesskatt). Og vi som lever i Norge i dag, er i en unik posisjon til å redde verden og klimaet gjennom stemmeseddelen. Mitt spørsmål er: Blir årets valg et klimavalg? Randi Jackson, Langhus Vi tror ikke det, men man kan aldri vite.  Hei. Vi er et radikalt ungdomslag som siden 1983 har forsøkt å radikalisere ungdommen på Otta med pamfletter, catchy sanger, rusfrie kulturarrangementer og hyppige demonstrasjoner mot «makta». Kan den radikaliserte ungdommen avgjøre valget i år?  Ungdommens aksjonsfront, Otta (OUA) Det kan ...

  Eg fann eit kvesta rådyr no i kveld på vegen inn til garden der eg bur. Det låg heilt stilt med brekte bein og stira på verda som ho såg ho langvegs frå. Eg skunda meg til huset, henta børsa og sprang attende. Rådyret var vekk då eg kom fram til plassen der eg fann det. Kor var det blitt av? Hadde eg sett feil?  Var sanseapparatet usynkront med medvit, hug og røyndom? Var det berre bedrag? Kva visste eg? Eg vende om og rusla skamfull heim i nattestilla.