Om det en gang skulle eksistere en roman der handlingen tar utgangspunkt i mitt liv frem til idag (selv om forfatteren tillater seg å ta seg friheter med hensyn til persontegninger, kronologi og selvfølgelig dialog) ville dette neppe blitt en bestselger, men trolig heller en bok for spesielt interesserte. For den alminnelige leser ville nok den ytre handlingen blitt repetitiv og føles uforløst, for nye plottråder ville stadig blitt introdusert, bare for senere å bli forlatt. Voldsscenene ville vært unnagjort i løpet av de første kapitlene, og actionsekvensene ville sjelden skildre farlige situasjoner. Genremessig ville romanen vært eklektisk. I hovedsak snakker vi om hverdagsrealisme, men med islett av romantikk, krim og erotikk. Enkelte fantasyelementer og noen surrealistiske scener vil man også kunne vente seg. Romanen bør være skrevet med personal synsvinkel, for det forekommer meg at den ytre handlingen vil være underordnet utviklingen av hovedpersonens psykologiske profil. Hovedpersonen ville ikke vært en typisk romanhelt, men i den rette forfatterens hender kan han bli en minneverdig litterær figur. Det samme må sies om de tallrike bifigurene. I persongalleriet finner vi både eiendommelige snålinger, vakre kvinner, kriminelle, usympatiske fjols og venner. Hvem hovedantagonisten blir, vet jeg ikke sikkert, men jeg regner med at forfatteren fremstiller ham som en representant for noe mer enn seg selv, sannsynligvis en eller annen dum idé eller samfunnstrend. Man kan selvfølgelig ikke utelate at det er en mer konvensjonell karakter, for eksempel en femme fatale eller en alminnelig forbryter, som spiller rollen som hovedskurk. De fleste lesere vil nok bli skuffet over den brå slutten, for noen ordentlig avslutning blir det ikke.
Kommentarer
Legg inn en kommentar