Gå til hovedinnhold

80 år siden Hiroshima


6. august 1945 blusset en kunstig sol opp over soloppgangens land og innledet en ny tidsalder i menneskehetens historie. I dag er det nøyaktig 80 år siden amerikanerne, under Harry S. Trumans kommando, for første gang tok i bruk kjernefysiske våpen i strid. Atombomben, som bar det tilforlaterlige navnet «Little Boy», tilintetgjorde store deler av Hiroshima med en kraft som var ukjent for menneskeheten. Det var tross alt under tre uker siden det hemmelige Manhattan-prosjektet hadde gjennomført sin første atomprøvespreninging. Det var i New Mexicos ørken. Nå ble bomben brukt mot en by med 350 000 innbyggere. Mellom 90 000 og 166 000 av dem døde i bombeangrepet, som innledet en ny amerikansk offensiv for å gjøre slutt på den japanske imperialismen. I Europa hadde verdenskrigen allerede vært over i nesten tre måneder. Tre dager senere kom skritt to i denne offensiven. Da ble også Nagasaki, 40 mil sørvest for Hiroshima, rammet av et kjernefysisk angrep fra verdens nye supermakt. Siden er ikke kjernefysiske våpen blitt brukt i krig. Og godt det. Heldigvis ledes ikke verdens sterkeste militærmakt av en senil dement president lenger. Men militarismen er i medvind, og krigsviljen er stor i Europa, både blant atommaktene og land som knapt har forsvar. Spør De meg om jeg tror atomkrig er et realistisk scenario i en nær eller fjern fremtid, svarer jeg: Selvsagt.



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...

Bokanmeldelse: Integreringen som ikke gikk seg til

  Integreringen som ikke gikk seg til Almir Martin Cappelen Damm Almir Martin har de siste par årene bemerket seg som en uredd stemme i innvandringsdebatten. Han har skrevet en rekke kronikker og kommentarartikler i mange aviser der han går i rette med problematiske forhold som vedrører innvandrerbefolkningen, særlig de med røtter i muslimske land i den tredje verden. I boken Integreringen som ikke gikk seg til bruker han sine erfaringer som mangfoldsrådgiver i skoleverket som utgangspunkt for en informativ bok som både beskriver problemer og foreslår løsninger i et felt som er preget av berøringsangst og frykt for å fremstå som «intolerant» og «rasistisk». Mye av boken handler om utfordringer som er velkjente for lærere og andre som arbeider i skolesektoren. I det første kapittelet skriver Martin om hvordan elever med muslimsk bakgrunn kan oppleve press knyttet til bønn, faste og religiøst funderte diettregler. Det er ikke presset hjemmefra han fokuserer på, men det som komm...