80 år siden Hiroshima

6. august 1945 blusset en kunstig sol opp over soloppgangens land og innledet en ny tidsalder i menneskehetens historie. I dag er det nøyaktig 80 år siden amerikanerne, under Harry S. Trumans kommando, for første gang tok i bruk kjernefysiske våpen i strid. Atombomben, som bar det tilforlaterlige navnet «Little Boy», tilintetgjorde store deler av Hiroshima med en kraft som var ukjent for menneskeheten. Det var tross alt under tre uker siden det hemmelige Manhattan-prosjektet hadde gjennomført sin første atomprøvespreninging. Det var i New Mexicos ørken. Nå ble bomben brukt mot en by med 350 000 innbyggere. Mellom 90 000 og 166 000 av dem døde i bombeangrepet, som innledet en ny amerikansk offensiv for å gjøre slutt på den japanske imperialismen. I Europa hadde verdenskrigen allerede vært over i nesten tre måneder. Tre dager senere kom skritt to i denne offensiven. Da ble også Nagasaki, 40 mil sørvest for Hiroshima, rammet av et kjernefysisk angrep fra verdens nye supermakt. Siden er ikke kjernefysiske våpen blitt brukt i krig. Og godt det. Heldigvis ledes ikke verdens sterkeste militærmakt av en senil dement president lenger. Men militarismen er i medvind, og krigsviljen er stor i Europa, både blant atommaktene og land som knapt har forsvar. Spør De meg om jeg tror atomkrig er et realistisk scenario i en nær eller fjern fremtid, svarer jeg: Selvsagt.