Gå til hovedinnhold

Würmstuggus påskenøtter 2025: Påskeaften

 


Også i år byr Würmstuggu på påskenøtter som vi håper vil vekke konkurranselysten hos våre lesere. Hvorfor ikke utfordre en venn eller et familiemedlem og se hvem som får flest riktige svar? Hvis De vil ta steget enda lenger, kan De sende inn dagens svar på et postkort til Würmstuggu-redaksjonen og være med i trekningen av flotte premier, som formålstjenlige gjenstander og tropisk frukt. Men det er ikke lov å bruke internett for å finne svaret. Adressen finner De i telefonkatalogen. De korrekte svarene samt rundens vinner vil publiseres sammen med neste runde spørsmål. Gjør Dem klar for å knekke 2025s første runde med påskenøtter! 


Nøtt 1: Vi skal frem til en publikasjon som kan leses både digitalt og i en daglig papirutgave. Publikasjonen har tidligere hatt et liberalt ståsted og var i mange år knyttet til partiet Venstre, men er idag mest kjent for klikkjournalistikk med kryptiske overskrifter og et sterkt fokus på kvinnelig nakenhet og seksualitet. Redaksjonen rapporterer til stadighet om at «nettet koker», men nettutgaven har blitt oppdatert jevnt og trutt uten større vanskeligheter siden 1995. Hva er publikasjonens navn? 


Nøtt 2: Den kvinnelige anatomi skiller seg i mangt og meget fra den mannlige, i alle fall om man holder seg til den tradisjonelle, mange vil si fascistiske, betydningen av ordene «kvinnelig» og «mannlig». Et av de mest iøynefallende særtrekk ved den kvinnelige torso er de to fremhvelvningene utenpå brystkassen. Disse er varierende i størrelse, er myke å ta på (med mindre de er blitt modifisert med implantater) og pleier vanligvis å dekkes til ute i offentligheten. Ofte vekkes både begeistring, attrå og sågar sjokk (særlig i avisredaksjonene) om de fremvises. De siste årene har amputasjon, vært en anbefalt behandlingsform for piker som er ubekvemme med kroppens forandringer under puberteten, særlig om homoseksualitet eller autisme er en del av sykdomsbildet. Vi skal frem til en folkelig betegnelse på disse feminine fremhvelvningene.


Nøtt 3: Vi skriver 19. april, og denne datoen er første ledetråd til dagens tredje nøtt. Vi skal nemlig frem til en politiker og forfatter som døde på nettopp denne datoen. Neste ledetråd er av geografisk art. Han døde i London, og det var også der han ble født og levde det meste av sitt liv. Tredje ledetråd plasserer mannen i det politiske landskapet. Han var nemlig sin tids ledende konservative politiker og var regjeringssjef på 1860-, 1870-, og 1880-tallet. Hans politiske erkefiende var den liberale William Gladstone. Hvem er det vi tenker på?


Nøtt 4: Merkelapper kan være nyttige når vi skal kategorisere fenomener. For eksempel er det praktisk å bruke betegnelsen «frukt» om ting som eple, banan og mango, og «europeer» om personer fra land som Polen, Montenegro og Sverige. Blant «tastaturkrigerne» i det internettbaserte offentlige ordskiftet, særlig de med tilhold på den ytterliggående venstresiden, er det en merkelapp som har blitt spesielt populær de siste årene, når man skal omtale eller tiltale personer man er uenig med. Ordet har sitt opphav i en politisk bevegelse som oppnådde stor popularitet i Syd-Europa i 1920- og 1930-årene. Denne bevegelsen sprang ut av det marxistiske miljøet i Italia, men nedtonet klassekampaspektet og kombinerte sosialistiske ideer med nasjonalisme og radikal antiparlamentarisme. Ordet har lang historie som negativt ladet «merkelapp», og har tradisjonelt blitt brukt av marxister om personer, ideer og bevegelser som motsetter seg arbeiderklassens teoretisk skolerte avantgardes voldelige revolusjon. Men etter hvert har merkelappens bruksområde blitt kraftig utvidet. Hvis du er imot fredsforhandlinger med Russland, eller synes den amerikanske presidenten er en fjompenisse, hvis du boikotter bilmerket Tesla eller det sosiale mediet X (tidligere kjent som Twitter), eller du mener menn kan være kvinner om de bruker parykk og kjole, er dette merkelappen du bør bruke om dine meningsmotstandere om du vil henge med i tiden. Hviken «merkelapp» er det vi vil frem til?


Nøtt 5: I Disney-endenes tegneserieunivers finnes det mange merkverdige typer. Den smarte, hardtarbeidende Bestemor Duck er en av de mest populære. Men hva heter den late gårdsgutten hennes?


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2025

  Akkurat som i fjor har vi tatt i bruk våre klarsynte evner og skuet inn i krystallkulen for å se hva den kan fortelle oss om det kommende året. Her er våre spådommer for 2025: 1. Sykefraværet i Norge går ned. 2. Donald Trump forbyr all politisk opposisjon og oppløser kongressen på ubestemt tid. 3. Ukraina vinner en overbevisende seier over Russland og gjenoppretter sine gamle grenser. (Med forbehold om at det kan skje allerede før nyttår.) 4. Arbeiderpartiet blir landets største parti i stortingsvalget i september, og den populære partilederen Jonas Gahr Støre fortsetter som statsminister.  5. Det norske langrennslandslaget møter uventet sterk konkurranse i verdenscup og VM. 6. Dagbladet publiserer ikke en eneste nakenspa-reportasje. 7. Offentlig pengebruk går ned i Norge. 8. En rekke øygrupper i Asia og Oseania blir ubeboelige etter at isen på Nordpolen smelter. 9. Det blir fred i Midtøsten.  10. Etter valget i oktober får Elfenbenskysten sin førs...

Bokomtale: Nettforgiftning

  Nettforgiftning Siw Aduvill og Didrik Søderlind Humanist Forlag, 2025 De siste årene har Würmstuggu skrevet en god del om fenomenet woke. Denne våren har vi publisert anmeldelser av to ferske bøker som tar opp temaet med en dybde vi sjelden ser i det offentlige ordskiftet, Wokeisme av Lars Erik Gjerde og Kateterprofetenes opprør av Andreas Hardhaug Olsen. Og i fjor sommer skrev vi om Frank Rossaviks De korrekte fra 2022. Nå er tiden kommet for å ta opp en bok som ser saken fra motsatt synsvinkel. I våres kom boken Nettforgiftning av Siw Aduvill og Didrik Søderlind. Boken, som har undertittelen Å miste noen til radikalisering og konspirasjonsteorier, har en helt annen tilnærming til stoffet og handler for så vidt ikke bare om woke i streng forstand, men også tilstøtende saksområder som klimapolitikk og håndtering av covid-pandemien. Didrik Søderlind er trolig en kjent skikkelse for de fleste av Würmstuggus lesere. Han arbeider som rådgiver for den statsfinansierte ateis...