Gå til hovedinnhold

Mediekritikkspalta - april

 


Mediekritikkspalta skrives av Würmstuggus anonyme, Follo-baserte medarbeider «Mediekritiker’n».


Vi lever i ei krisetid. Tospannet Trump og Putin gjør alt de kan for å knuse Ukraina under fascismens hæl, britisk høyesterett har annullert transpersoners rettigheter, og norske medier er fulle av stoff som bryter ned samfunnsmoralen. Det er på tide med litt ramsalt mediekritikk igjen!


Fredag hadde VG et stort oppslag om at Kristelig Folkeparti vil forby Pride-flagget i norske skolegårder. Hadde redaksjonen gått noen runder med seg sjøl før de publiserte, ville de kanskje, men bare kanskje, innsett hvilken skade dette oppslaget kan medføre for den psykiske helsa til transpersoner, ikke-binære, panseksuelle og andre skeive. Men skal ikke pressa rapportere om politiske vedtak, spør du kanskje? Joda, men man må alltid gjøre et utvalg. KrF er et miniparti som bare fikk 3,8 % av stemmene ved forrige stortingsvalg. Sender VG reportere til landsmøtene til Alliansen, Norgesdemokratene eller noen av de andre mikropartia på høgresida kanskje? 


Nok om VG; på fredag publiserte Dagsavisen et innlegg som gir seg ut for å være skrivi av Eivind Trædal. Overskrifta, «Ny vår for woke», burde vakt mistanke hos redaksjonen, for ordet «woke» er jo ei velkjent hundefløyte brukt av folk på den reaksjonære høgresida for å rakke ned på verdier som toleranse, inkludering og klimakamp  Og hvis man leser videre, blir det klart at Dagsavisen har blitt lurt. For dette er åpenbart en parodi. Noen har sendt inn en tekst under falsk navn for å framstille en av nåtidas viktigste samfunnsdebattanter som en idiot. Er det en tabbe fra redaksjonens side, eller er Dagsavisen i ferd med å bli et «anti-woke» talerør for kulturkrigerne på den reaksjonære høgresida?


Det samme kan man kanskje si om Aftenposten, men de har jo allerede ei fortid som fascistorgan. Fredag publiserte de et innlegg av en viss «Jonas Benyoub, artist og skuespiller» som under overskrifta «Alle ansiktene på veggen er hvite», går i rette med Theatercafeen fordi alle de 87 kulturpersonlighetene som det henger portretter av på vegga der, er kvite. Nok en gang ser det ut som et parodisk innlegg blir publisert uten å opplyse om at det er ment som satire. Herr Benyoub har nok bevisst latt være å opplyse om at han ikke bare er artist og skuespiller, men også komiker. Her går han til angrep på den høgreradikale forestillinga om «den rasistiske antirasismen». Sikkert til stor jubel for rasister over hele landet. Og Aftenposten gikk rett i fella. Eller er det ånden fra 40-åra som begynner å våkne i redaksjonen?


Det er sjølsagt rosverdig av Dagbladet å påpeke at Donald Trump brøyt kleskoden under pave Frans’ begravelse, men jeg synes det er urimelig å ta med Volodymyr Zelenskyjs klesvalg i samme slangen. Han kjemper tross alt en krig for sitt hjemlands overlevelse. Ellers merker jeg at det har vært påfallende lite kritikk av den katolske kirka i media etter at paven døde. Så vidt jeg veit tillater papistkirka framleis ikke kvinnelige prester, og skeive får enda ikke gifte seg. Middelaldermørket sitter tungt i Vatikanets korridorer. Det er vel for mye forlangt å forvente noe fra den kanten, men pressa har nå engang en plikt til å opplyse om urettferdighet. Ei ukritisk presse vil alltid være på parti med undertrykkerne. Vel, vel. Vi får bare håpe at den neste paven ikke blir enda en kvit mann som mentalt lever på 50-tallet.


Mediekritiker’n



Foto: Wikimedia Commons

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...