Mediekritikkspalta - februar

 

Mediekritikkspalta skrives av Würmstuggus anonyme, Follo-baserte medarbeider «Mediekritiker’n». 

Hei, folkens! «Mediekritiker’n» her. Jeg er klar for å svinge svøpen over det norske medielandskapets produktivkrefter. Jeg ser forbi nyhetene. Jeg ser hva som ligger bak, og hva som kommer seinere. Væpna med tysk attenhundretallsfilosofi er jeg utstyrt med et unikt innsyn i virkelighetens arkitektur og en misunnelsesverdig moral, og dette former alltid kjernen i mi analyse av nyhetsstrømmen. Her er februarutgava av «Mediekritikkspalta»:

Jeg tenker det er mange på høyresida som blir krenka av at Halvdan Sivertsen selger Teslaen sin i protest. Der i gården var det jo helt uproblematisk da Elon Musk åpent erklærte sitt politiske sinnelag med en «rett høyre» for noen uker sida. Det har vært en kjent sak lenge at den aftroamerokanske forretningsmannen tilhører ytre høyre, i alle fall siden han kjøpte opp Twitter og reduserte sensuren der. Og siden han erklærte si støtte til Donald Trump i fjor har vi alle visst at han står med begge beina i fascistenes leir. Nå har han påbegynt arbeidet med å strupe de føderale styresmaktenes økonomiske handlerom, og er dessuten i ferd med å orkestrere kaos og hungersnød i fattige land med de omfattende kutta i USAID, som rammer mellom andre Norsk Folkehjelp. Hvorfor skriver ikke den norske pressa om denne gradvise nedlegginga av den demokratiske statsordninga i Sambandsstatene? Men Avisa Nordland skal i hvert fall ha ros for å slippe til Sivertsen. Hans interesse for å framstå som et moralsk forbilde er beundringsverdig. Mindre beundringsverdig er det at NRK unnlater å stille ett eneste kritisk spørsmål når de intervjuer en Tesla-eier som kjørte rundt med hakekors på bilen. Heller ikke statskanalen er immun mot den normaliseringa av fascisme vi ser i Washington for tida

Jeg merka også at det var mange fra den kvite gettoen Oslo Vest som lot seg provosere av Shazia Majids kritiske reportasje om Ullern videregående skole i VG her om dagen. De er jo vant med diskresjon fra media når det gjelder kritikkverdige forhold der borte, og trolig ser de med glede på utglidninga i utdanningssektoren i de mer mangfoldige bydelene i øst. Samtidig er talerøra deres i politikken uvillige til å ta i bruk de virkemidla som trengs for bli kvitt fattigdommen og trangboddheten på østkanten. Så jeg skjønner at det svir når Norges største avis avslører at ungdommene i bydelen både opplever utestengning og føler seg tvingi til å delta i en usunn, løssluppen seksualkultur. Det er ikke bare i øst ungdommen sliter. Mange kronikk-krigere på ytre høyre har manna seg opp og skrivi innlegg der de hetser en av de fremste mangfoldsrepresentantene i pressa. Jeg har særlig merka meg Almir Martins infame angrep på Majid samt innlegga til elevrådsformann Anders Heggemsnes Simonsen og lærer Karoline Torkildsen. Felles for dem alle er den fiendtlige innstillinga til en av de få vellykka minoritetskvinnene i dagspressa.

Denne uka har det vært mye snakk om kjønn på Aftenpostens debattsider og Facebook. Som vanlig spiller Trump-tilhenger Kjetil Rolness en av hovedrollene. Med seg har han fugleforsker Glenn-Peter Sætre, som helt uironisk påstår at «menneskeheten består av én art delt i to kjønn». Vel, Rolness og Sætre lever som kjent på 1950-tallet og vil ha tilbake tokjønnsmodellen, som om noen har tatt den på alvor de siste 60 åra. Det er visst helt umulig for dem å akseptere at kjønn er et spekter uten klare avgrensninger, hverken fysisk eller psykisk. De er totale Trump-huer. Sjøl skjønner jeg ikke hvorfor disse gamle, akterutseilte gubbene og de utdaterte holdningene deres får spalteplass i avisa. Men pressa har vel aldri helt lagt svermeriet sitt for fascismen bak seg. Viktige medieaktører skulle nok gjerne bedt om «Litt fascisme hr. statsminister!» hvis det hadde vært akseptabelt å si det på den måten. Det er derfor de har utvikla eufemismer som de villeder folket med. For er det egentlig noen vesentlig forskjell mellom tokjønnsmodellen og fascisme? Heldigvis slapp Helge Ræder til i debatten med et knusende innlegg der han demonterer og utraderer Rolness’ og Sætres ideologiske univers.

Dette er bare toppen av isberget, sjølsagt. Det skjer så mye kritikkverdig hele tida, så man må ta tida til hjelp om man skal klare å rense mediebedriftene helt for sympatier med ytre høyre-krefter. Jeg lar høre fra meg neste gang mine kritiske instinkter tvinger meg til igjen å innta rolla som

Mediekritiker’n.

Illustrasjon: Frederick Burr Opper (1894)