Gå til hovedinnhold

En uforbeholden unnskyldning


Vi beklager.


Ettersom Den gode morals voktere på begge sider av Atlanteren har funnet tiden moden for å drive ut Vestens demoner og gjøre en ordentlig loftsrydding i historiens annaler, har Würmstuggu-redaksjonen bestemt seg for å be om unnskyldning for de følgende artikler om amerikansk historie, fra 1700-tallet og frem til den nye, opplyste tid. Vi ser nå at det var uriktig av oss å publisere disse tekstene. Vi beklager alle begreper, konsepter og omtalte hendelser i disse artiklene som måtte vekke anstøt hos lesere som har tilpasset seg den nye tids moral. Vi beklager også tilfeller av ironi, sarkasme og andre språklige og retoriske virkemidler som måtte ha vanskeliggjort lesningen for unge og/eller usofistikerte lesere. Kjennskap til hvordan språket brukes skal ikke være en forutsetning for å forstå innholdet på denne bloggen. Vi forsikrer dere at det fra dypet av våre hjerter runger et klart og uforfalsket Mea maxima culpa!


Dette er de angjeldende artiklene:


«Disse fordømte amerikanerne!», en omtale av Joseph J. Ellis’ bok The Quartet: Orchestrating the Second American Revolution, 1783-1788, om Alexander Hamilton, James Madison, John Jay og George Washingtons betydning for av Amerikas forente staters utvikling fra en løs konføderasjon av forhenværende kolonier til en virkelig nasjon.


«Washingtons paradoks», en dessverre altfor ukritisk omtale av Henry Wienceks bok An Imperfect God: George Washington, His Slaves And the Creation of America. Vi beklager hvitvaskingen av USAs første, blendahvite president.


«Slavesexpresidenten», en anmeldelse av John Meachams biografi om USAs tredje president Thomas Jefferson fra 2012.


«His Rotoundness, the Duke of Braintree», en anmeldelse av David McCullochs John Adams-biografi fra 2001.


«Demokratiets vugge, betraktet med samtidens øyne» (legg merke til den høyst tvilsomme tittelen, kjære leser!). Her skriver Håkon D. Myhre om Alexis de Tocquevilles svært innflytelsesrike (og beryktede!) bok om det amerikanske «demokratiet» på midten av 1800-tallet.


«En virkelig tegneseriehelt», en omtale av selvbiografien i tegneserieform som den amerikanske borgerrettsaktivisten og kongressmannen John Lewis utgav i 2013. 


Würmstuggu-redaksjonen ber leserne innstendig om å holde disse høyst beklagelige artiklene unna barn og ungdom. (Det er kommet oss for øre at denne bloggen har oppnådd en viss popularitet blant barn. Dette beklager vi.) Dersom slik spredning likevel skjer, ber vi dere gjøre det dere kan for å hindre ytterligere spredning. Finn ut hvem som står bak spredningen og heng dem ut i sosiale medier, fremsett trusler, varsle arbeidsgiver (gjerne anonymt!) etc. Alle monner drar! Husk at uten årvåkenhet fra borgernes side får vi aldri bukt med den snikende rasismen i det norske samfunnet. Sant mangfold får vi ikke før kulturen er tilstrekkelig lutret. Og ingen mener vel seriøst at ytringsfriheten skal gjelde uttalelser som strider mot den offentlige moral?




Illustrasjon: Wikimedia Commons



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib