Gå til hovedinnhold

En uforbeholden unnskyldning


Vi beklager.


Ettersom Den gode morals voktere på begge sider av Atlanteren har funnet tiden moden for å drive ut Vestens demoner og gjøre en ordentlig loftsrydding i historiens annaler, har Würmstuggu-redaksjonen bestemt seg for å be om unnskyldning for de følgende artikler om amerikansk historie, fra 1700-tallet og frem til den nye, opplyste tid. Vi ser nå at det var uriktig av oss å publisere disse tekstene. Vi beklager alle begreper, konsepter og omtalte hendelser i disse artiklene som måtte vekke anstøt hos lesere som har tilpasset seg den nye tids moral. Vi beklager også tilfeller av ironi, sarkasme og andre språklige og retoriske virkemidler som måtte ha vanskeliggjort lesningen for unge og/eller usofistikerte lesere. Kjennskap til hvordan språket brukes skal ikke være en forutsetning for å forstå innholdet på denne bloggen. Vi forsikrer dere at det fra dypet av våre hjerter runger et klart og uforfalsket Mea maxima culpa!


Dette er de angjeldende artiklene:


«Disse fordømte amerikanerne!», en omtale av Joseph J. Ellis’ bok The Quartet: Orchestrating the Second American Revolution, 1783-1788, om Alexander Hamilton, James Madison, John Jay og George Washingtons betydning for av Amerikas forente staters utvikling fra en løs konføderasjon av forhenværende kolonier til en virkelig nasjon.


«Washingtons paradoks», en dessverre altfor ukritisk omtale av Henry Wienceks bok An Imperfect God: George Washington, His Slaves And the Creation of America. Vi beklager hvitvaskingen av USAs første, blendahvite president.


«Slavesexpresidenten», en anmeldelse av John Meachams biografi om USAs tredje president Thomas Jefferson fra 2012.


«His Rotoundness, the Duke of Braintree», en anmeldelse av David McCullochs John Adams-biografi fra 2001.


«Demokratiets vugge, betraktet med samtidens øyne» (legg merke til den høyst tvilsomme tittelen, kjære leser!). Her skriver Håkon D. Myhre om Alexis de Tocquevilles svært innflytelsesrike (og beryktede!) bok om det amerikanske «demokratiet» på midten av 1800-tallet.


«En virkelig tegneseriehelt», en omtale av selvbiografien i tegneserieform som den amerikanske borgerrettsaktivisten og kongressmannen John Lewis utgav i 2013. 


Würmstuggu-redaksjonen ber leserne innstendig om å holde disse høyst beklagelige artiklene unna barn og ungdom. (Det er kommet oss for øre at denne bloggen har oppnådd en viss popularitet blant barn. Dette beklager vi.) Dersom slik spredning likevel skjer, ber vi dere gjøre det dere kan for å hindre ytterligere spredning. Finn ut hvem som står bak spredningen og heng dem ut i sosiale medier, fremsett trusler, varsle arbeidsgiver (gjerne anonymt!) etc. Alle monner drar! Husk at uten årvåkenhet fra borgernes side får vi aldri bukt med den snikende rasismen i det norske samfunnet. Sant mangfold får vi ikke før kulturen er tilstrekkelig lutret. Og ingen mener vel seriøst at ytringsfriheten skal gjelde uttalelser som strider mot den offentlige moral?




Illustrasjon: Wikimedia Commons



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et