Her i Würmstuggu leser vi mer enn gjerne tegneserier, og da aller helst tegneserier fra den mektige, frihetselskende republikken på den andre siden av Nord-Atlanteren. De forente stater har i mangt og meget vært et forbilde for Europa, især siden annen verdenskrig, men den åpenlyse rasismen som gjennomsyret samfunnet i sørstatene inntil ganske nylig, ble for eksotisk, selv for de mest amerikavennlige miljøer i "Den gamle verden".
I March forteller han om sin oppvekst i de rasesegregerte sørstatene og sitt arbeid som aktivist og som folkevalgt for negrenes rettigheter i USA. March er en trilogi, hvorav siste bind ble utgitt for et par dager siden. Jeg har foreløbig bare lest første bind. Det fokuserer på barndom og oppvekst frem til studietiden på 1950- og 60-tallet, da Lewis begynte å engasjere seg i borgerrettighetsbevegelsen. De samfunnsforhold Lewis beskriver i sørstatene på denne tiden er mildt sagt ganske groteske. Negrene var som kjent annenrangsborgere i et samfunn der de rasistiske holdningene var rotfestet i en århundrelang politisk og sosial tradisjon som legitimerte forskjellsbehandling med den største selvfølgelighet. Men noe var som kjent i gjære på 1960-tallet.
Til manusarbeidet har Lewis fått hjelp av sin assistent Andrew Aydin, og tegningene er laget av Nate Powell. Powell er et nytt navn for meg, men jeg ser at han har en omfattende produksjon bak seg. Det er i alle fall ingen tvil om at mannen kan tegne. De sort-hvite tegningene har et livlig, organisk preg, med overbevisende miljøskildringer, lett karikerte personer og god narrativ flyt. Historien fortelles over flere tidsplan, men det er aldri vanskelig å følge med, noe både Powell og manusforfatterne må ta æren for. Den personlige fortellerstemmen og den visuelle fremstillingen skaper en nærhet til stoffet som kanskje særlig yngre lesere - skal vi si tenåringer - vil nyte godt av. Men March kan også anbefales til den allment interesserte leser.
Selv om dette er historien om en mann og hans tid, er det først og fremst en historie om ideer. Det er en synliggjøring av nødvendigheten av å kjempe med ideer, både kjempe for og kjempe mot, slik at samfunnet - hvis kampen er vellykket - kan endre seg i en mer rettferdig retning. Dette er en nyttig påminnelse idag, da mange har en teleologisk tro på at ting går den rette veien av seg selv. Men det er jo som kjent itjno som kjem ta seg sjøl. Jeg har som nevn bare lest første bind, men jeg kommer helt sikkert til å lese bind 2 og 3 også. Check it out!
Kommentarer
Legg inn en kommentar