Gå til hovedinnhold

En virkelig tegneseriehelt

Her i Würmstuggu leser vi mer enn gjerne tegneserier, og da aller helst tegneserier fra den mektige, frihetselskende republikken på den andre siden av Nord-Atlanteren. De forente stater har i mangt og meget vært et forbilde for Europa, især siden annen verdenskrig, men den åpenlyse rasismen som gjennomsyret samfunnet i sørstatene inntil ganske nylig, ble for eksotisk, selv for de mest amerikavennlige miljøer i "Den gamle verden".


John Lewis er en amerikansk politiker som har representert Georgia i Representantenes hus i kongressen siden 1987. Han har gjort noe så spesielt (til politiker å være) som å publisere sine memoarer i tegneserieform. 

I March forteller han om sin oppvekst i de rasesegregerte sørstatene og sitt arbeid som aktivist og som folkevalgt for negrenes rettigheter i USA. March er trilogi, hvorav siste bind ble utgitt for et par dager siden. Jeg har foreløbig bare lest første bind. Det fokuserer på barndom og oppvekst frem til studietiden på 1950- og 60-tallet, da Lewis begynte å engasjere seg i bogerrettighetsbevegelsen. De samfunnsforhold Lewis beskriver i sørstatene på denne tiden er mildt sagt ganske groteske. Negrene var som kjent annenrangsborgere i et samfunn der de rasistiske holdningene var rotfestet i en århundrelang politisk og sosial tradisjon som legitimerte forskjellsbehandling med den største selvfølgelighet. Men noe var som kjent i gjære på 1960-tallet. 

Til manusarbeidet har Lewis fått hjelp av sin assistent Andrew Aydin, og tegningene er laget av Nate Powell. Powell er et nytt navn for meg, men jeg ser at han har en omfattende produksjon bak seg. Det er i alle fall ingen tvil om at mannen kan tegne. De sort-hvite tegningene har et livlig, organisk preg, med overbevisende miljøskildringer, lett karikerte personer og god narrativ flyt. Historien fortelles over flere tidsplan, men det er aldri vanskelig å følge med, noe både Powell og manusforfatterne må ta æren for. Den personlige fortellerstemmen og den visuelle fremstillingen skaper en nærhet til stoffet som kanskje særlig yngre lesere - skal vi si tenåringer - vil nyte godt av. Men March kan også anbefales til den allment interesserte leser. 

Selv om dette er historien om en mann og hans tid, er det først og fremst en historie om ideer. Det er en synliggjøring av nødvendigheten av å kjempe med ideer, både kjempe for og kjempe mot, slik at samfunnet - hvis kampen er vellykket - kan endre seg i en mer rettferdig retning. Dette er en nyttig påminnelse idag, da mange har en teleologisk tro på at ting går den rette veien av seg selv. Men det er jo som kjent itjno som kjem ta seg sjøl. Jeg har som nevn bare lest første bind, men jeg kommer helt sikkert til å lese bind 2 og 3 også. Check it out!

Boken er på 128 sider og ble utgitt på Top Shelf Productions i 2013.


John Lewis





Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et